Trondheim gamle rådhus

Det blir beskrevet som bygd i 1706 og at det står på en gammel kirkeruin. Det gamle Rådhuset ved Folkebiblioteket har en mye lengre historie enn det . Det ble bygd på det som trolig var murene av Olavskirken som Magnus den gode bygde for sin far på 1100-tallet ved Saurslid. Den ble bygd ferdig av Harald Hardråde. Olav den hellige sin sølvkiste stod her i over 100 år etter først og ha stått i Klemenskirken. Her skal Magus den gode, Einar Tambarskjelve og sønnen Eindride ha fått sitt siste hvilested. Etter at Kristkirken ble ferdig ble Olavskirken en sognekirke. Rundt år 1300 ble den en klosterkirke for gråbrødrene. (Fransiskanerordenen) Så kom reformasjonen med inndraging av kirkegods og bygningen ble liggende brakk. I 1559 fikk lagmann Severin Pederssøn kongens gavebrev på Gråbrødre kirke med jord som den står på og kirkegården så mye som ubygd er. Sitat: Her skal han oppføre en god kjøpstads bygning og den alltid holde ved makt og bygning slik tynge og besvær som andre borgere der sammesteds. En kan her skimte at det ble en embetsmannsbolig og starten på en magistratsbygning. Lagmannen var forøvrig en bror av konen til magister Absalon Beyer i Bergen som ble heksedømt. Han ble beskrevet som myndig og rettferdig. Han fikk eiendommen her i byen til odel og eie etter at han var hos kong Fredrik II sin kroning i København i 1559. Lagmannen døde i 1565 og hans hustru Thora arvet eiendommen. Neste kjente eier opptrer i 1630-årene og het Laurits Christiansen Stabel. Han var fogd og kongens ombudsmann og senere borgermester og magistratsleder og i tillegg forretningsmann. I hans tid kalles bygget Steenhusgård. Det var fordi det på den tiden var meget sjelden at det fantes murgårder. Stabel fikk gården enten ved kjøp eller arv fra sin kone Karen Schøller. (tante til Tordenskjolds mor) Stabel og familie bodde i denne store og prektige bygningen. Bygget ble så rammet av brann i 1651 slik at bare ruinene stod tilbake. Etter Stabels død i 1669 fikk 3 av byens beste borgere hånd om eiendommen gjennom sitt tilgodehavende i boet. De var selv velhavende og hadde sine egne eiendommer. De trengte derfor ikke Stenhusgården og ga magistraten et godt tilbud om og overta gården og anlegge et zirlig rådhus her. Det ble straks behandlet og nedtegnet i et dokument datert 13 sept. 1669. Sånn gikk det til at byen fikk sitt eget Rådhus, en stor, prektig og heldig beliggende bygning med det beste av byens historie innenfor sine murer. De 3 som skjenket byen denne gave og mulighet var Thomas Hammond, David Jacobsen og Christen Rasmussen. Idyllen varte ikke lenge da bygget brant igjen i den store bybrannen i 1681. Magistraten måtte da finne andre lokaler. Det tok en del år med ny byregulering og det ble foreslått og legge det rådhuset på det nye torv, men det var borgerskapet sterkt imot. Først i 1689 ble det endelig besluttet og bygge nytt rådhus på den gamle tomten. Grunnstenen ble nedlagt i 1702 og det stod ferdig i 1706.

Kilde: Trondhjems Adresseavis 22 nov. 1914