Trondheim gamle rådhus

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden trenger en opprydning. Dette kan dreie seg om språkvask, formatering eller annet. Se evt. diskusjonssiden for merknader.

Trondheim gamle rådhus, bygd i 1706, står på en gammel kirkeruin som trolig er murene av Olavskirken som Magnus den gode bygde for sin far. Det var først en enkel stavkirke i tre. Dette området het da Saurslid. Kirken ble bygd ferdig av Harald Hardråde. Olav den hellige sin sølvkiste stod her i over 100 år etter først og ha stått i Klemenskirken. Her skal Magnus den gode, Einar Tambarskjelve og sønnen Eindride ha fått sitt siste hvilested. Etter at Kristkirken ble ferdig, ble Olavskirken en sognekirke. Rundt år 1300 ble den en klosterkirke for gråbrødrene. (Fransiskanerordenen) Så kom reformasjonen med inndraging av kirkegods og bygningen ble liggende brakk. I 1559 fikk lagmann Severin Pederssøn kongens gavebrev på Gråbrødre kirke med jord som den står på og kirkegården så mye som ubygd er. Sitat: "Her skal han oppføre en god kjøpstads bygning og den alltid holde ved makt og bygning slik tynge og besvær som andre borgere der sammesteds" En kan her skimte at det ble en embetsmannsbolig og starten på en magistratsbygning. Den nevnte lagmannen var en bror av konen til magister Absalon Beyer i Bergen som ble heksedømt. Han ble beskrevet som myndig og rettferdig. Han fikk eiendommen her i byen til odel og eie etter at han var tilstede ved kong Frederik II sin kroning i København i 1559. Lagmannen døde i 1565 og hans hustru Thora arvet eiendommen. Neste kjente eier opptrer i 1630-årene og het Lauritz Bastiansen Stabel. Han var fogd og kongens ombudsmann og senere borgermester og magistratsleder og i tillegg forretningsmann. I hans tid kalles bygget Steenhusgård. Det var fordi det på den tiden var meget sjelden at det fantes murgårder. Stabel fikk gården enten ved kjøp eller arv fra sin kone Karen Eilersdatter Schøller. (tante til Tordenskjolds mor) Stabel og familie bodde i denne store og prektige bygningen og eide mange eiendommer i byen. Bygget ble så rammet av brann i 1651 slik at bare ruinene stod tilbake. Etter Stabels død i 1669 fikk 3 av byens beste borgere hånd om eiendommen gjennom sitt tilgodehavende i boet. De var selv velhavende og hadde sine egne eiendommer. De trengte derfor ikke Stenhusgården og ga magistraten et godt tilbud om og overta gården og anlegge et "zirlig" rådhus her. Det ble straks behandlet og nedtegnet i et dokument datert 13 sept. 1669. Sånn gikk det til at byen fikk sitt eget rådhus. Det ble en stor, prektig og heldig beliggende bygning med det beste av byens historie innenfor sine murer. De 3 som skjenket byen denne gave og mulighet var Thomas Hammond, David Jacobsen og Christen Rasmussen. Idyllen varte derimot ikke lenge da bygget brant igjen i den store bybrannen i 1681. Magistraten måtte da finne andre lokaler. Det tok en del år med ny byregulering, og det ble foreslått og legge rådhuset på det nye torv. Dette var borgerskapet sterkt imot, og samlet ble de enige om og sende to borgere til København og kongen for og fremlegge sitt ønske om og bygge rådhuset der det hadde ligget. De hadde med seg tegninger og skisser av bygget som fins fortsatt. Først i 1689 ble det endelig besluttet og bygge nytt rådhus på den gamle tomten. Grunnstenen ble nedlagt i 1702 og det stod ferdig i 1706.

I dag er det gamle rådhuset en del av Folkebiblioteket

Kilde

'Trondhjems Adresseavis 22 november 1914.