Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (retter egen feil, Ingstad) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
Fra 1783 til 1787 holdt skolen til i [[Prinsens gate (Trondheim)|Prinsens gate]] 22b, som ble kjent under navnet [[Interimskolen (Trondheim)|Interimskolen]]. | Fra 1783 til 1787 holdt skolen til i [[Prinsens gate (Trondheim)|Prinsens gate]] 22b, som ble kjent under navnet [[Interimskolen (Trondheim)|Interimskolen]]. | ||
Den eldste av de nåværende bygningene ligger mot [[Munkegata (Trondheim)|Munkegata]] og ble tatt i bruk i 1787. Den er i [[nyklassisisme|nyklassisistisk]] stil, og ble tegna av [[Caspar Frederik Harsdorff]] og finansiert av [[Thomas Angells Stiftelser]]. I festsalen i andre etasje er det to marmorrelieffer av den danske kunstneren Bertel Thorvaldsen. Skolen har også bygninger fra 1925 og 1938 mot [[Tinghusgata (Trondheim)|Tinghusgata]] tegna av [[Carl J. More]], og en fløy fra 1962 der dagens hovedinngang mot [[Erling Skakkes gate (Trondheim)|Erling Skakkes gate]] ligger, tegna av [[Knut Bergersen (artiktekt)|Knut Bergersen]]. Hovedbygningen fra 1787, som ble vedtaksfreda i 1983, eies av Stiftelsen Trondheim Katedralskole, mens de andre bygningene ble overtatt av [[Sør-Trøndelag | Den eldste av de nåværende bygningene ligger mot [[Munkegata (Trondheim)|Munkegata]] og ble tatt i bruk i 1787. Den er i [[nyklassisisme|nyklassisistisk]] stil, og ble tegna av [[Caspar Frederik Harsdorff]] og finansiert av [[Thomas Angells Stiftelser]]. I festsalen i andre etasje er det to marmorrelieffer av den danske kunstneren Bertel Thorvaldsen. Skolen har også bygninger fra 1925 og 1938 mot [[Tinghusgata (Trondheim)|Tinghusgata]] tegna av [[Carl J. More]], og en fløy fra 1962 der dagens hovedinngang mot [[Erling Skakkes gate (Trondheim)|Erling Skakkes gate]] ligger, tegna av [[Knut Bergersen (artiktekt)|Knut Bergersen]]. Hovedbygningen fra 1787, som ble vedtaksfreda i 1983, eies av Stiftelsen Trondheim Katedralskole, mens de andre bygningene ble overtatt av [[Sør-Trøndelag]] fylke i 1964. | ||
I 1809 ble fagkretsen utvida, og hørerne ble erstatta av overlærere og adjunkter. I 1869 ble skolen delt i to, en [[middelskole]] og et [[gymnas]], og det ble også oppretta reallinje. Fram til opprettelsen 1811 måtte elevene avlegge [[examen artium]] ved [[Københavns Universitet]], og etter 1811 ved [[Universitetet i Oslo|Det kgl. Frederiks Universitet]] i [[Oslo|Christiania]]. Først i 1884 begynte man å avlegge artium ved skolen. På det tidspunktet slet skolen økonomisk, og departementet trua med å legge ned reallinja. Bystyret gikk fra 1884 inn med midler for å opprettholde tilbudet, men dette skjedde fra år til år. Først i 1891 ble det bestemt at dette skulle være en fast budsjettpost. I 1917 ble det innført fri undervisning for byens ungdom i gymnasklassene. | I 1809 ble fagkretsen utvida, og hørerne ble erstatta av overlærere og adjunkter. I 1869 ble skolen delt i to, en [[middelskole]] og et [[gymnas]], og det ble også oppretta reallinje. Fram til opprettelsen 1811 måtte elevene avlegge [[examen artium]] ved [[Københavns Universitet]], og etter 1811 ved [[Universitetet i Oslo|Det kgl. Frederiks Universitet]] i [[Oslo|Christiania]]. Først i 1884 begynte man å avlegge artium ved skolen. På det tidspunktet slet skolen økonomisk, og departementet trua med å legge ned reallinja. Bystyret gikk fra 1884 inn med midler for å opprettholde tilbudet, men dette skjedde fra år til år. Først i 1891 ble det bestemt at dette skulle være en fast budsjettpost. I 1917 ble det innført fri undervisning for byens ungdom i gymnasklassene. | ||