4 207
redigeringer
→Senere bruk
Ingen redigeringsforklaring |
Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Tukthuset Trondheim.jpg|Bygningen i dag.|Jensens|2008}} | {{thumb|Tukthuset Trondheim.jpg|Bygningen i dag.|Jensens|2008}} | ||
{{thumb|Trondhejms straffeanstalt ytre gårdsplass.png|Fra det ytre gårdsrommet ut mot [[Kongens gate (Trondheim)|Kongens gate]]. Til høyre var direktørens leilighet, til venstre kontorer. Den uniformerte betjenten står i hovedporten ut mot gata.|[[Justismuseet]]|1890-1899}} | |||
'''[[Trondheim tukthus]]''', opprinnelig '''Tugt- og Verkshuus for Trondhjems Bye og Stift''', fra 1885 '''Trondhjems straffeanstalt''' åpnet i en toetasjes [[empirestil|empirebygning]] i [[Kongens gate (Trondheim)|Kongens gate]] 85 i 1733 og med flere utvidelser fram til [[1788]]. | '''[[Trondheim tukthus]]''', opprinnelig '''Tugt- og Verkshuus for Trondhjems Bye og Stift''', fra 1885 '''Trondhjems straffeanstalt''' åpnet i en toetasjes [[empirestil|empirebygning]] i [[Kongens gate (Trondheim)|Kongens gate]] 85 i 1733 og med flere utvidelser fram til [[1788]]. | ||
| Linje 14: | Linje 15: | ||
== Historie == | == Historie == | ||
{{thumb|Fangedrakt Trondheim.png|Fangedrakt som sannsynlig ble brukt på 1800-tallet når de var på arbeid utenfor institusjonen. Den hadde bukser med tilsvarende vertikale striper.|[[Justismuseet]]}} | {{thumb|Fangedrakt Trondheim.png|Fangedrakt som sannsynlig ble brukt på 1800-tallet når de var på arbeid utenfor institusjonen. Den hadde bukser med tilsvarende vertikale striper.|[[Justismuseet]]}} | ||
Bygningen som ble reist for formålet har front mot Kongens gate og er laftet i to etasjer med stående panel og har saltak tekket med rød, krum tegl. På grunn av terrenghellingen framstår gatefasaden på en høy pusset grunnmur. | Kongen ga tomta som en gave og hadde vært en del av [[Kommissarieløkken (Trondheim)|Kommissarieløkken]]. Bygningen som ble reist for formålet har front mot Kongens gate og er laftet i to etasjer med stående panel og har saltak tekket med rød, krum tegl. På grunn av terrenghellingen framstår gatefasaden på en høy pusset grunnmur. Mot gata var et det høyt plankegjerde. | ||
De innsatte bestod for det meste av arbeidsføre fattige som ble tatt inn for å bli opplært til hardt arbeid og disiplin. | De innsatte bestod for det meste av arbeidsføre fattige som ble tatt inn for å bli opplært til hardt arbeid og disiplin. | ||
Anlegget ble ombygd til fengsel i 1770, arkitekt for dette kan ha vært [[Heinrich Kühnemann]]. Etter denne ombyggingene i 1770-årene hadde institusjonen sengekapasitet til 50 personer, innlosjert på de to loftene over hovedbygningens verksteder. På boligrommene var åpen ild forbudt, og oppvarmingen skjedde gjennom luker fra de underliggende arbeidsværelsene. | Anlegget ble ombygd til fengsel i 1770, arkitekt for dette kan ha vært [[Heinrich Kühnemann]]. Etter denne ombyggingene i 1770-årene hadde institusjonen sengekapasitet til 50 personer, innlosjert på de to loftene over hovedbygningens verksteder. På boligrommene var åpen ild forbudt, og oppvarmingen skjedde gjennom luker fra de underliggende arbeidsværelsene. I 1775-1776 ble bygningen kledd med bordpanel og malt. | ||
Vestre del av hovedbygningen ble i 1788 avstått til en nyopprettet arbeidsstiftelse for fattigvesenet, fra 1822 overtatt av Kong Carl Johans Arbeidsstiftelse. Denne nye stiftelsen oppførte en rekke nye bygninger på vestsiden av de gamle, bygninger som ble overtatt av tukthuset da arbeidsstiftelsen flyttet ut i 1837. Disse bygningene fra 1822 ble revet etter nedleggelsen av fengselet i 1971 for å gi plass til nytt politihus, adresse Kongens gate 87, fra 2008 overtatt av Skatteetaten. | Vestre del av hovedbygningen ble i 1788 avstått til en nyopprettet arbeidsstiftelse for fattigvesenet, fra 1822 overtatt av Kong Carl Johans Arbeidsstiftelse. Denne nye stiftelsen oppførte en rekke nye bygninger på vestsiden av de gamle, bygninger som ble overtatt av tukthuset da arbeidsstiftelsen flyttet ut i 1837. Disse bygningene fra 1822 ble revet etter nedleggelsen av fengselet i 1971 for å gi plass til nytt politihus, adresse Kongens gate 87, fra 2008 overtatt av Skatteetaten. | ||
| Linje 27: | Linje 28: | ||
== Senere bruk == | == Senere bruk == | ||
I de siste ti-årene var dette ett av fire landsfengsel i Norge. Det ble som sådan nedlagt i november 1920. Dette var da en anstalt for løsgjengere som ble satt i tvangsarbeid med mål om å forebygge tilbakefall på forbryterbanen. En kort periode etter nedleggelsen var det kretsfengsel her. | |||
I sørfløyen (som i dag har adresse [[Erling Skakkes gate (Trondheim)|Erling Skakkes gate]] 60) ble det i 1920 innredet lokaler for lagretten i det tidligere kirkerommet for fengselskirken. Dette var en del av en full ominredning av bygningen til bruk for [[Gulating lagmannsrett|Gula-]] og [[Frostating lagmannsrett]]. | I sørfløyen (som i dag har adresse [[Erling Skakkes gate (Trondheim)|Erling Skakkes gate]] 60) ble det i 1920 innredet lokaler for lagretten i det tidligere kirkerommet for fengselskirken. Dette var en del av en full ominredning av bygningen til bruk for [[Gulating lagmannsrett|Gula-]] og [[Frostating lagmannsrett]]. | ||
Eiendommen eies i dag av Entra Eiendom og leies ut til kontorer. | |||
Bygningen ble fredet 25. juni 2013 etter §22A i [[Kulturminneloven]]. | Bygningen ble fredet 25. juni 2013 etter §22A i [[Kulturminneloven]]. | ||