Skribenter
30 103
redigeringer
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(53 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Trondheimsveien Oslo nedre del ved nr 17 2012.jpg|Fra nedre del av Trondheimsveien.|Stig Rune Pedersen (2012)}} | {{thumb|Trondheimsveien Oslo nedre del ved nr 17 2012.jpg|Fra nedre del av Trondheimsveien.|Stig Rune Pedersen (2012)}} | ||
{{thumb|Trondheimsveien Rodtvet by night.jpg|Trondheimsveien ved Rødtvet.|Ida Tolgensbakk (2010)}} | |||
{{thumb|Trondheimsveien Oslo nær Nittedal 2013.jpg |Motiv fra øvre del av Trondheimsveien i Oslo, nær grensen til [[Nittedal kommune]]. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | |||
{{thumb|Trondheimsveien i Oslo ved Bjerke flyfoto 1950.jpg|Trondheimsveien under utbygginga av Traverveien og Refstad alle.|Ukjent / Groruddalen historielag|1950}} | |||
{{thumb|Trondheimsveien 59 Oslo - no-nb digifoto 20160126 00032 NB NS 000664.jpg|M. Rummelhoff Hansens entreprenørforretning i nr. 59.|[[Narve Skarpmoen]]}} | |||
{{thumb|Christiania, from the Thronjem Road, Norway - no-nb digifoto 20160315 00017 bldsa fFA00396.jpg|Ukjent sted langs Trondheimsveien|Henry Rosling}} | |||
'''[[Trondheimsveien (Oslo)|Trondheimsveien]]''' er en av de lengste veiene i [[Oslo]]. Den strekker seg fra [[Nybrua (Oslo)|Nybrua]] på [[Grünerløkka]] til bygrensa ved [[Gjelleråsen]]. Veien går gjennom en rekke bydeler: [[Bydel Grünerløkka|Grünerløkka]], [[Bydel Sagene|Sagene]], [[Bydel Nordre Aker|Nordre Aker]], [[Bydel Bjerke|Bjerke]], [[Bydel Grorud|Grorud]] og [[Bydel Stovner|Stovner]]. Den er en gammel hovedåre inn til byen fra [[Nittedal]], [[Hadeland]] og [[Skedsmo]]. Den nyeste delen er stykket fra Nybrua til [[Lakkegata (Oslo)|Lakkegata]], som ble anlagt i [[1857]], tredve år etter at brua ble tatt i bruk. Denne delen fikk navnet Trondheimsveien, etter byen [[Trondheim]], allerede da, mens resten fikk navnet etter byutvidelsen i [[1879]]. | '''[[Trondheimsveien (Oslo)|Trondheimsveien]]''' er en av de lengste veiene i [[Oslo]]. Den strekker seg fra [[Nybrua (Oslo)|Nybrua]] på [[Grünerløkka]] til bygrensa ved [[Gjelleråsen]]. Veien går gjennom en rekke bydeler: [[Bydel Grünerløkka|Grünerløkka]], [[Bydel Sagene|Sagene]], [[Bydel Nordre Aker|Nordre Aker]], [[Bydel Bjerke|Bjerke]], [[Bydel Grorud|Grorud]] og [[Bydel Stovner|Stovner]]. Den er en gammel hovedåre inn til byen fra [[Nittedal]], [[Hadeland]] og [[Skedsmo]]. Den nyeste delen er stykket fra Nybrua til [[Lakkegata (Oslo)|Lakkegata]], som ble anlagt i [[1857]], tredve år etter at brua ble tatt i bruk. Denne delen fikk navnet Trondheimsveien, etter byen [[Trondheim]], allerede da, mens resten fikk navnet etter byutvidelsen i [[1879]]. | ||
I årene 1932 til 1936 ble Trondheimsveiens trasé gjennom Aker og inn i Nittedal utbedret som ledd i nødsarbeid, forskuttert av Oslo kommune men med løfte om statlig støtte. Vegen ble delvis avløst som hovedferdselsåre nordøstover i 1960-åra da en ny firefelts motorvei ble bygd gjennom [[Djupdalen (Haneborgåsen/Gjelleråsmarka)|Djupdalen]] til Hvam i Lillestrøm kommune. | |||
Traséen har blitt endra flere ganger ettersom området langs veien har blitt bygd ut. Den er nå en viktig vei for ferdselen til og fra drabantbyene i [[Groruddalen]], og er firefelts-vei fra [[Sinsen (strøk)|Sinsen]] til Grorud. Det går trikk fra Nybrua til Sinsen, og det er flere busslinjer som bruker veien. Etter bygrensa fortsetter veien under samme navn gjennom flere kommuner. | Traséen har blitt endra flere ganger ettersom området langs veien har blitt bygd ut. Den er nå en viktig vei for ferdselen til og fra drabantbyene i [[Groruddalen]], og er firefelts-vei fra [[Sinsen (strøk)|Sinsen]] til Grorud. Det går trikk fra Nybrua til Sinsen, og det er flere busslinjer som bruker veien. Etter bygrensa fortsetter veien under samme navn gjennom flere kommuner. | ||
Linje 14: | Linje 21: | ||
|[[1872]] og senere | |[[1872]] og senere | ||
|[[Schous bryggeri]] | |[[Schous bryggeri]] | ||
|Tidl. Schous bryggeri, oppretta på [[Schousløkken]]. Senere kulturbygninger og boliger.<br/>Nr. 2: Kjelehus og bryggeri samt Gjærhuset, oppført 1872, ark. [[A. Lenschow]]; Vørterhuset oppført 1920, ark. [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]]; malteribygning oppført 1925, ark. Henrik Bull. <br/>Nr. 2b: Produksjonslokale, oppført 1919–1926, ark. [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]].<br/>Kontor, oppført 1897, ark. [[Ove Ekman]] og [[Einar Smith]]. | |Tidl. Schous bryggeri, oppretta på [[Schousløkken]]. Senere kulturbygninger og boliger.<br/>Nr. 2: Kjelehus og bryggeri samt Gjærhuset, oppført 1872, ark. [[Asmus Lenschow|A. Lenschow]]; Vørterhuset oppført 1920, ark. [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]]; malteribygning oppført 1925, ark. Henrik Bull. <br/>Nr. 2b: Produksjonslokale, oppført 1919–1926, ark. [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]].<br/>Kontor, oppført 1897, ark. [[Ove Ekman]] og [[Einar Smith]]. | ||
|[[Fil:Trondheimsveien Oslo nedre del 2012.jpg| | |[[Fil:Trondheimsveien Oslo nedre del 2012.jpg|180px]] | ||
|- | |- | ||
|4 | |4 | ||
Linje 24: | Linje 31: | ||
|- | |- | ||
|5A/5B | |5A/5B | ||
|[[1883]]/[[ | |[[1883]]/[[1900]] | ||
|Bankbygning/boliger | |Bankbygning/boliger | ||
|[[Akers Sparebank]] hadde banklokaler i første etasje og direktørbolig i andre etasje fra [[1855]] til [[1934]]. Banken lot oppføre 5B i 1883 og 5A i 1900. | |[[Akers Sparebank]] hadde banklokaler i første etasje og direktørbolig i andre etasje fra [[1855]] til [[1934]]. Banken lot oppføre 5B i 1883 og 5A i 1900. Omregulert i 2003 til boliger og serveringssted. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|5C-E | |[[Trondheimsveien 5 (Oslo)|5C-E]] | ||
|[[1941]]–[[1942]] | |[[1941]]–[[1942]] | ||
|[[Trondheimsveien 5 (Oslo)|Aker herredshus]] | |[[Trondheimsveien 5 (Oslo)|Aker herredshus]] | ||
|Oppført som [[Aker herred]]s | |Oppført som [[Aker herred]]s rådhus, erstattet tidligere kommunalbygning (1855) på samme tomt. På fasaden er kommunevåpen og sognevåpen bevart. Etter kommunesammenslåingen i 1948 var det kommunale kontorer fram til omregulering i 2003. Siden 2005 Borettslaget Trondheimsveien 5, med boliger, butikker og serveringsseteder. Kommunestyresalen Akerssalen i andre og tredje etasje er vernet. | ||
|[[Fil: | |[[Fil:Trondheimsveien 5C-E.JPG|180px]] | ||
|- | |- | ||
|7 | |7 | ||
Linje 69: | Linje 76: | ||
|Bygård | |Bygård | ||
|Serveringsstedet [[L'oasis Mazze]]. | |Serveringsstedet [[L'oasis Mazze]]. | ||
|[[Fil:9428 L Oasis Mazze.jpg| | |[[Fil:9428 L Oasis Mazze.jpg|180px]] | ||
|- | |- | ||
|15 | |15 | ||
Linje 78: | Linje 85: | ||
|- | |- | ||
|16 | |16 | ||
|[[ | |[[1894]] | ||
| | |Bygård | ||
|Hjørnegård i fire etasjer mot [[Kirkegårdsgata (Oslo)|Kirkegårdsgata]], ark: [[Johan Storm Munch (1862–1947)|Johan Storm Munch]]. | |||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 89: | Linje 97: | ||
|- | |- | ||
|18 | |18 | ||
|[[ | |[[1894]] | ||
|Bygård | |Bygård | ||
| | |Leiegård i fire etasjer, ark: [[Johan Storm Munch (1862–1947)|Johan Storm Munch]]. | ||
| | |[[Fil:Trondheimsveien 18.jpg|180px]] | ||
|- | |- | ||
|19A/19B | |19A/19B | ||
Linje 101: | Linje 109: | ||
|- | |- | ||
|20 | |20 | ||
|[[ | |[[1894]] | ||
|Bygård | |Bygård | ||
| | |Leiegård i fire etasjer, ark: [[Johan Storm Munch (1862–1947)|Johan Storm Munch]]. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|23b | |23b | ||
| | | | ||
|[[Universitetets botaniske hage]] | |[[Botanisk hage (Oslo)|Universitetets botaniske hage]] | ||
|Botanisk hage og [[Botanisk museum (Oslo)|Botanisk museum]] på [[Tøyen (gård i Oslo)|Tøyen | |Botanisk hage og [[Botanisk museum (Oslo)|Botanisk museum]] på [[Tøyen (gård i Oslo)|Tøyen hovedgård]]s grunn. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 128: | Linje 136: | ||
|[[Aksisehuset (Trondheimsveien)|Aksisehuset]] | |[[Aksisehuset (Trondheimsveien)|Aksisehuset]] | ||
|Oppført som [[aksisehus]], ei vaktstue for tollere som krevde avgift på varer som ble innført til byen. I privat eie fra omkring [[1860]]. | |Oppført som [[aksisehus]], ei vaktstue for tollere som krevde avgift på varer som ble innført til byen. I privat eie fra omkring [[1860]]. | ||
|[[Fil:Trondheimsveien 30 aksisehus.jpg| | |[[Fil:Trondheimsveien 30 aksisehus.jpg|180px]] | ||
|- | |- | ||
|35 | |35 | ||
Linje 150: | Linje 158: | ||
|46 | |46 | ||
| | | | ||
| | |[[Byløkke]] | ||
|Tidligere [[Sofienberg løkke]]. | |Tidligere [[Sofienberg (løkke)|Sofienberg løkke]], revet i 1910 for å gjøre plass til skolebygning for Sofienberg skole. | ||
| | |[[Fil:Sofienberg løkke2.jpg|180px]] | ||
|- | |- | ||
|48 | |48 | ||
|[[1884]]/[[1912]] | |[[1884]]/[[1912]] | ||
|Skolebygning | |Skolebygning | ||
|[[Fagskolen i Oslo]] og [[Sofienberg videregående skole]]. Eldste bygning oppført 1884, ark. [[N. Thomassen]]. To senere bygninger fra 1912, ark. | |[[Fagskolen i Oslo]] og [[Sofienberg videregående skole]]. Eldste bygning oppført 1884, ark. [[N. Thomassen]]. To senere bygninger fra 1912, ark. [[Bredo H. Berntsen]]. | ||
|. | |[[Fil:Sofienberg skole 1913.jpg|180px]] | ||
| | |||
|- | |- | ||
|63–83 | |63–83 | ||
|[[1939]]–[[1940]] | |[[1939]]–[[1940]] | ||
|[[Tøyenhus borettslag]] | |[[Tøyenhus borettslag]] | ||
|Leiegårdskompleks oppført av [[OBOS]], har også adresser til [[Sars' gate]]. Ark. [[ | |Leiegårdskompleks oppført av [[OBOS]], har også adresser til [[Sars' gate]]. Ark. [[Thoralf Christian Hauff|Th. Chr. Hauff]]. 335 leiligheter.<br/>Nr. 63: Fra [[1939]] [[Oslo Samvirkelag]]s avd. 48, i [[1961]] ombygd til selvbetjeningsbutikk ([[Snarkjøp]]). Senere antikvariatet [[Lucky Eddie]]. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 170: | Linje 177: | ||
|[[1939]]–[[1941]] | |[[1939]]–[[1941]] | ||
|[[Engelsborg borettslag]] | |[[Engelsborg borettslag]] | ||
|Leiegårdskompleks oppført av [[OBOS]], har også adresser til [[Sars' gate]]. Ark. [[ | |Leiegårdskompleks oppført av [[OBOS]], har også adresser til [[Sars' gate]]. Ark. [[Thoralf Christian Hauff|Th. Chr. Hauff]]. 305 leiligheter. Komplekset er kjent som kulisse for NRKs komiserie ''Borettslaget'', der det ble kalt Tertitten borettslag.<br/>Nr. 109: [[Oslo Samvirkelag]]s [[Kafé Engelsborg]] fra [[1949]]. | ||
| | |[[Fil:Engelsborg borettslag.jpg|180px]] | ||
|- | |- | ||
|100 | |100 | ||
|[[1938]] | |[[1938]] | ||
|[[Drosjesentralen (Oslo)|Drosjesentralen]] | |[[Drosjesentralen (Oslo)|Drosjesentralen]] | ||
|Lokaler for blant annet [[Oslo Taxi]]. Tidl. sto hovedhuset på [[Dælenenga]] på eiendommen. [[Radionette]] holdt til her en periode fra slutten av [[1950-åra]]. Bensinstasjon i bygningen. Ark. [[F.S. Platou]]. | |Lokaler for blant annet [[Oslo Taxi]]. Tidl. sto hovedhuset på [[Dælenenga (gård)|Dælenenga]] på eiendommen. [[Radionette]] holdt til her en periode fra slutten av [[1950-åra]]. Bensinstasjon i bygningen. Ark. [[F.S. Platou]]. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 182: | Linje 189: | ||
|[[1938]] | |[[1938]] | ||
|Bygård | |Bygård | ||
|Ark. [[F.S. Platou]], del av [[Harald Hals]]' planer fra 1929. | |Ark. [[F.S. Platou]], del av [[Harald Hals (1876 -1959)|Harald Hals]]' planer fra 1929. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 188: | Linje 195: | ||
|[[1938]] | |[[1938]] | ||
|Kino/forretningsbygg | |Kino/forretningsbygg | ||
|Ark. [[F.S. Platou]], oppr. del av [[Harald Hals]]' planer fra 1929. Tidl. [[Ringen kino]]. Åpna 2. november 1939, la ned [[1988]]. Ombygd til butikklokale. | |Ark. [[F.S. Platou]], oppr. del av [[Harald Hals (1876 -1959)|Harald Hals]]' planer fra 1929. Tidl. [[Ringen kino (Trondheimsveien)|Ringen kino]]. Åpna 2. november 1939, la ned [[1988]]. Ombygd til butikklokale. En ny [[Ringen kino (Sannergata)|Ringen kino]] åpna i 2008 i [[Sannergata (Oslo)|Sannergata]]. | ||
| | |[[Fil:Ringen kino - 1965.jpg|180px]] | ||
|- | |- | ||
|111/111B | |111/111B | ||
|[[1932]] | |[[1932]] | ||
|Leiegårder | |Leiegårder | ||
|Ark. [[Olav Olson]]. Inngår i et kvartal ved [[Carl Berners plass]]. Tidl. [[Rolf Pettersen Fisk vilt, grønnsaker]], drevet fra 1932 til [[1991]]. | |Ark. [[Olav Olson (1879–1945)|Olav Olson]]. Inngår i et kvartal ved [[Carl Berners plass]]. Tidl. [[Rolf Pettersen Fisk vilt, grønnsaker]], drevet fra 1932 til [[1991]]. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 204: | Linje 211: | ||
|- | |- | ||
|132 | |132 | ||
| | |[[1897]]/[[1927]] | ||
|[[Sophies Minde]] | |[[Sophies Minde]]<br>[[Sorgenfri (Trondheimsveien i Oslo)|Villa Sorgenfri]] | ||
| | |Tidligere [[Nationalbryggeriet]], grunnlagt 1897. Ombygd 1927, ark. [[Magnus Poulsson|M. Poulsson]]. Sophies Minde og [[Kronprinsesse Märthas institutt]]. Del av [[Oslo Universitetssykehus]]. Eiendommen rommer også hovdbygningen [[Sorgenfri (Trondheimsveien)|Sorgenfri]] fra [[1860]] med vaktstue fra 1860–[[1900]]. Gravhaug fra 400–600 e.Kr. på eiendommen. | ||
|[[Fil:Trondheimsveien 132 Oslo tidligere Sophies Minde.jpg| | |[[Fil:Vandførehjemmet Tr hjemsv - no-nb digifoto 20160208 00113 NB NS 000871.jpg|180px]]<br />[[Fil:Trondheimsveien 132 Oslo tidligere Sophies Minde.jpg|180px]] | ||
|- | |- | ||
|135 | |135 | ||
Linje 213: | Linje 220: | ||
|Fabrikkbygg | |Fabrikkbygg | ||
|Ark. Bjerke & Eliassen. Oppført for [[David-Andersen]]s gullsmedverksted. Kontrobygning fra 1969. | |Ark. Bjerke & Eliassen. Oppført for [[David-Andersen]]s gullsmedverksted. Kontrobygning fra 1969. | ||
| | |||
|- | |||
|137 | |||
|[[1934]] | |||
|Industribygg | |||
|Ark. [[Henrik Nissen (1888–1953)|Henrik Nissen]] (1888–1953) og Gunnar Brynning | |||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 218: | Linje 231: | ||
|[[1938]] | |[[1938]] | ||
|[[Rosenhoff Fabrikker]] | |[[Rosenhoff Fabrikker]] | ||
|Industri-/forretningsbygg, ark. [[Kristofer Lange]]. Inngang også fra [[ | |Industri-/forretningsbygg, ark. [[Kristofer Lange]]. Inngang også fra [[Konghellegata (Oslo)|Konghellegata]] og [[Sinsenveien (Oslo)|Sinsenveien]]. En rekke bedrifter har holdt til her, bl.a. [[A/S Cliché]], [[Sinsenrestauranten]] og [[Sinsen Apotek]]. I [[2008]]/[[2009]] ombygd til boliger. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 224: | Linje 237: | ||
|[[1934]]–[[1939]] | |[[1934]]–[[1939]] | ||
|[[Sinsenbyen]] | |[[Sinsenbyen]] | ||
|Boligblokker | |Boligblokker, oppført av [[Brødrene Johnsen]], arkitekter [[Thoralf Christian Hauff|Th. Chr. Hauff]] og [[Kristofer Lange|K. Lange]]. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 236: | Linje 249: | ||
|[[1934]]–[[1939]] | |[[1934]]–[[1939]] | ||
|[[Sinsenbyen]] | |[[Sinsenbyen]] | ||
|Boligblokker | |Boligblokker, oppført av [[Brødrene Johnsen]], arkitekter [[Thoralf Christian Hauff|Th. Chr. Hauff]] og [[Kristofer Lange|K. Lange]]. | ||
| | |||
|- | |||
|156 | |||
|[[1910]] | |||
|Fabrikkbygning | |||
|Oppført fra Christiania Jernsaug & Jernvare, arkitekt [[Hans Backer Fürst]]. | |||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 248: | Linje 267: | ||
|[[1934]]–[[1939]] | |[[1934]]–[[1939]] | ||
|Høyblokk | |Høyblokk | ||
| | |Oppført av [[Brødrene Johnsen]], arkitekter [[Thoralf Christian Hauff|Th. Chr. Hauff]] og [[Kristofer Lange|K. Lange]]. Del av [[Sinsenbyen]]. Leiligheter i de seks øvre av åtte etasjer. Tidl. [[Sinsen kino]] (1936-1964) og [[Sinsen Restaurant]] i andre etasje. Dagligvareforretning i det tidligere kinolokalet. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 254: | Linje 273: | ||
|[[1934]]–[[1939]] | |[[1934]]–[[1939]] | ||
|[[Sinsenbyen]] | |[[Sinsenbyen]] | ||
|Boligblokker | |Boligblokker, oppført av [[Brødrene Johnsen]], arkitekter [[Thoralf Christian Hauff|Th. Chr. Hauff]] og [[Kristofer Lange|K. Lange]]. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 266: | Linje 285: | ||
|[[1934]]–[[1939]] | |[[1934]]–[[1939]] | ||
|[[Sinsenbyen]] | |[[Sinsenbyen]] | ||
|Boligblokker | |Boligblokker, oppført av [[Brødrene Johnsen]], arkitekter [[Thoralf Christian Hauff|Th. Chr. Hauff]] og [[Kristofer Lange|K. Lange]]. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 272: | Linje 291: | ||
|[[1934]]–[[1939]] | |[[1934]]–[[1939]] | ||
|[[Sinsenbyen]] | |[[Sinsenbyen]] | ||
|Boligblokker | |Boligblokker, oppført av [[Brødrene Johnsen]], arkitekter [[Thoralf Christian Hauff|Th. Chr. Hauff]] og [[Kristofer Lange|K. Lange]]. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 278: | Linje 297: | ||
|[[1934]]–[[1939]] | |[[1934]]–[[1939]] | ||
|[[Sinsenbyen]] | |[[Sinsenbyen]] | ||
|Boligblokker | |Boligblokker, oppført av [[Brødrene Johnsen]], arkitekter [[Thoralf Christian Hauff|Th. Chr. Hauff]] og [[Kristofer Lange|K. Lange]].<br/>Nr. 187: [[Restaurant Rendezvous]], kalt «Renna». | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|197 | |197 | ||
|[[1952]] | |[[1952]] | ||
|[[Sinsen silo]] | |[[Sinsen silo]] / [[Sinsen Panorama]] | ||
|Kornsilo, 47 meter høy. Ombygd til boliger [[2003]]. Adressene omfatter 195–201, men eiendommen er opprinnelig nr. 197. | |Kornsilo, 47 meter høy. Ombygd til boliger [[2003]]. Adressene omfatter 195–201, men eiendommen er opprinnelig nr. 197. | ||
| | |[[Fil:Sinsen Panorama 2012.jpg|180px]] | ||
|- | |- | ||
|235 | |235 | ||
Linje 291: | Linje 310: | ||
|[[Aker sykehus]] | |[[Aker sykehus]] | ||
|Sykehusbygninger fra 1895, bygninger fra 1910-åra av [[Victor Nordan]] (bl.a. [[tuberkulose]]avdeling), to bygninger oppført av okkupasjonmakta 1944. På eiendommen også [[Lensmannsstua (Oslo)|Lensmannsstua]] på [[Tonsen (gård)|Tonsen gård]] fra [[1750-åra]]. Også andre bygninger på eiendommen. | |Sykehusbygninger fra 1895, bygninger fra 1910-åra av [[Victor Nordan]] (bl.a. [[tuberkulose]]avdeling), to bygninger oppført av okkupasjonmakta 1944. På eiendommen også [[Lensmannsstua (Oslo)|Lensmannsstua]] på [[Tonsen (gård)|Tonsen gård]] fra [[1750-åra]]. Også andre bygninger på eiendommen. | ||
|[[Fil:Akers sykehus eldre bygninger.jpg| | |[[Fil:Akers sykehus eldre bygninger.jpg|180px]] | ||
|- | |- | ||
|271 | |271 | ||
Linje 303: | Linje 322: | ||
|[[Bjerke travbane]] | |[[Bjerke travbane]] | ||
| | | | ||
|[[Fil:Bjerke travbane Oslo 2012.jpg| | |[[Fil:Bjerke travbane Oslo 2012.jpg|180px]] | ||
|- | |- | ||
|275 | |275 | ||
Linje 333: | Linje 352: | ||
|[[Linderud (gård i Oslo)|Linderud]] | |[[Linderud (gård i Oslo)|Linderud]] | ||
|Hovedbygningen på Linderud gård. | |Hovedbygningen på Linderud gård. | ||
|[[Fil:Linderud gård Oslo.jpg| | |[[Fil:Linderud gård Oslo.jpg|180px]] | ||
|- | |- | ||
|375 | |375 | ||
Linje 339: | Linje 358: | ||
|[[Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt|Bredtveit fengsel]] | |[[Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt|Bredtveit fengsel]] | ||
|Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt for kvinner. Oppført 1920, ark. [[Christian Morgenstierne]] og [[Arne Eide]]. Under [[andre verdenskrig|okkupasjonen]] politisk fengsel, deretter landssvikfengsel en periode før vanlig fengseldrift ble gjenopptatt. Skulle ved krigsutbruddet ombygges til skolehjem, men etter krigen ble disse planene ikke gjenopptatt. | |Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt for kvinner. Oppført 1920, ark. [[Christian Morgenstierne]] og [[Arne Eide]]. Under [[andre verdenskrig|okkupasjonen]] politisk fengsel, deretter landssvikfengsel en periode før vanlig fengseldrift ble gjenopptatt. Skulle ved krigsutbruddet ombygges til skolehjem, men etter krigen ble disse planene ikke gjenopptatt. | ||
|[[Fil:Bredtvet 2.JPG| | |[[Fil:Bredtvet 2.JPG|180px]] | ||
|- | |- | ||
|389 | |389 | ||
Linje 363: | Linje 382: | ||
| | | | ||
|Tidl. [[Flaen (gård i Oslo)|Flaen]] gård. | |Tidl. [[Flaen (gård i Oslo)|Flaen]] gård. | ||
| | |[[Fil:Flaen Oslo.jpg|180px]] | ||
|- | |- | ||
|440/442 | |440/442 | ||
Linje 380: | Linje 399: | ||
|[[1911]] | |[[1911]] | ||
|[[Villa Glittre]] | |[[Villa Glittre]] | ||
| | |Tidl. doktorbolig. Nå redaksjonslokaler for Akers Avis Groruddalen. | ||
| | |[[Fil:Trondheimsveien 459 Oslo 2013.jpg|180px]] | ||
|- | |- | ||
|470 | |470 | ||
Linje 400: | Linje 419: | ||
|Bolig i [[sveitserstil]], oppr. drevet som jordbrukseiendom. | |Bolig i [[sveitserstil]], oppr. drevet som jordbrukseiendom. | ||
| | | | ||
|- | |||
|521 | |||
| | |||
|[[Romsås (gård i Oslo)|Romsås]] | |||
|Etter at våningshuset brant ble resten av gårdsanlegget revet i siste halvdel av 1900-tallet. | |||
|[[Fil:Romsås 1962 A-20027 Uc 0001 581.jpg|180px]] | |||
|- | |- | ||
|529 | |529 | ||
| | | | ||
|Skole-/Administrasjonsbygg | |Skole-/Administrasjonsbygg | ||
|[[Sivilforsvaret]]s administrasjonsbygg for Oslo og tidl. [[Sivilforsvarets sentralskole]], ark. [[Arnstein Arneberg]] etter at | |[[Sivilforsvaret]]s administrasjonsbygg for Oslo og Akershus samt tidl. [[Sivilforsvarets skole Grorud|Sivilforsvarets sentralskole]], ark. [[Arnstein Arneberg]] etter at arkitektbroren [[Eilif Arneberg]] døde før fullførelsen. | ||
|[[Fil:Sivilforsvaret Grorud.jpg| | |[[Fil:Sivilforsvaret Grorud.jpg|180px]]<br/>[[Fil:Sivilforsvarets sentralskole Grorud.jpg|180px]] | ||
|- | |- | ||
|551 | |551 | ||
Linje 411: | Linje 436: | ||
|[[Sveiva landhandleri]] | |[[Sveiva landhandleri]] | ||
|Oppført som bolighus. | |Oppført som bolighus. | ||
|[[Fil:Sveiva landhandleri Oslo.jpg| | |[[Fil:Sveiva landhandleri Oslo.jpg|180px]] | ||
|- | |- | ||
|557 | |557 | ||
Linje 417: | Linje 442: | ||
|[[Rommiskolen]] | |[[Rommiskolen]] | ||
|Skoledrift 1861 til [[1911]], lærerbolig til [[1964]]. Restaurert fra [[1994]] av en stifelse, siden lokalt kulturhus. | |Skoledrift 1861 til [[1911]], lærerbolig til [[1964]]. Restaurert fra [[1994]] av en stifelse, siden lokalt kulturhus. | ||
|[[Fil:Rommiskolen med skoleplass og uthus.JPG| | |[[Fil:Rommiskolen med skoleplass og uthus.JPG|180px]] | ||
|- | |- | ||
|567 | |567 | ||
Linje 441: | Linje 466: | ||
|Steinbrudd | |Steinbrudd | ||
|Steinbrudd hvor det tas ut [[Grorudgranitt]]. | |Steinbrudd hvor det tas ut [[Grorudgranitt]]. | ||
|[[Fil:Steinbrudd Trondheimsveien 630 Oslo.jpg| | |[[Fil:Steinbrudd Trondheimsveien 630 Oslo.jpg|180px]] | ||
|- | |- | ||
|636–640 | |636–640 | ||
|[[1700-tallet|1700-]] og [[1800-tallet]] | |[[1700-tallet|1700-]] og [[1800-tallet]] | ||
|[[Bånkall]] | |[[Bånkall gård]] | ||
| | |Hovedbygning og driftsbygninger fra gården er bevart. | ||
|[[Fil: | |[[Fil:Oslo Trondheimsveien 640 140830.jpg|180px]] | ||
|- | |- | ||
|644–680 | |||
|Pukkverk | |||
| | |||
|[[Franzefoss|Franzefoss bruk avd. Bånkall]] | |||
| | |||
|} | |} | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* | * {{Oslo byleksikon 2010}} | ||
* Gul liste | * {{Gul liste Oslo}} | ||
[[Kategori:Trondheimsveien (Oslo)| ]] | [[Kategori:Trondheimsveien (Oslo)| ]] | ||
[[ | [[Kategori:Veger]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[Kategori:Bydel Grünerløkka]] | [[Kategori:Bydel Grünerløkka]] | ||
[[Kategori:Bydel Sagene]] | [[Kategori:Bydel Sagene]] | ||
Linje 464: | Linje 495: | ||
[[Kategori:Bydel Grorud]] | [[Kategori:Bydel Grorud]] | ||
[[Kategori:Bydel Stovner]] | [[Kategori:Bydel Stovner]] | ||
{{bm}} | |||
{{artikkelkoord|59.917957|N|10.759461|Ø}} |