Trugels kantor: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
(3 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Trugels kantor]]''', egentlig Truls Olufsson, var kirkesanger – kantor – var [[Hamar domkapitel]] på 1400- og/eller 1500-tallet. Han var med på møtet i [[Bispeborgen (Hamar)|Bispeborgen]] på [[Hamar]] der ''[[Hamarkrøniken]]'' ble til. Vi vet ikke når han ble født, men i ''Hamarkrøniken'' omtales han som «en mann henved 100 år»<ref>Pettersen 1986: 21.</ref> Det er høyst usikkert om det egentlig stemmer, men han må i hvert fall ha vært en svært gammel mann på det tidspunkt.
'''[[Trugels kantor]]''', egentlig Truls Olufsson, var kirkesanger – kantor – var [[Hamar domkapitel]] på 1400- og/eller 1500-tallet. Han var med på møtet i [[Bispeborgen (Hamar)|Bispeborgen]] på [[Hamar]] der ''[[Hamarkrøniken]]'' ble til. Vi vet ikke når han ble født, men i ''Hamarkrøniken'' omtales han som «en mann henved 100 år»<ref>Pettersen 1986: 21.</ref> Det er høyst usikkert om det egentlig stemmer, men han må i hvert fall ha vært en svært gammel mann på det tidspunkt. [[Ragnar Pedersen]] nevner et sannsynlig fødselsår mellom 1455 og 1460.<ref>Pedersen 1995: 35.</ref>


==Slekt og familie==
==Slekt og familie==


Han var sønn av [[Oluf Trulsson (f. ca. 1430)|Oluf Trulsson]] (f. omkr. 1430) og [[Ingrid Toresdatter Pyting]]. Oluf Trulsson var en bror av biskop [[Herman Trulsson (biskop)|Herman Trulsson]], mens Ingrid Toresdatter hører til den såkalte [[Pyting-ætten]].  
Han var sønn av [[Oluf Trulsson (f. ca. 1430)|Oluf Trulsson]] (f. omkr. 1430) og [[Ingrid Toresdatter Pyting]]. Oluf Trulsson var en bror av biskop [[Herman Trulsson (biskop)|Herman Trulsson]], mens Ingrid Toresdatter hører til den såkalte [[Pyting-ætten]].  
Slektskapet til biskop Herman er nevnt i et diplom fra 1520. I forbindelse med noen eiendomsforhold som måtte avklares, står det: «[...] her Truels wor cantor bisps Hermens brodersøn [...]», altså «herr Truls, vår kanto, biskop Hermans brorsønn».<ref>[https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=6464&s=n&str= DN VI, nr. 713].</ref>


Ifølge en del forfattere var han far til [[Oluf Trugelsson Hummer]]. Det finnes ikke noe skriftlig bevis for dette, og teorien er basert dels på at navnet Trugels/Truls var sjeldent, så det fantes nok ikke mange andre kandidater på Hamar, og dels at også Olaf Hummer var knytta til bispedømmet ved at han var gårdsfogd for biskopen. Navnesammenfallet og samfunnsposisjonen er i et så lite samfunn som middelalderens Hamar såpass sterke indikasjoner at flere forfattere regner slektskapet som sikkert.  
Ifølge en del forfattere var han far til [[Oluf Trugelsson Hummer]]. Det finnes ikke noe skriftlig bevis for dette, og teorien er basert dels på at navnet Trugels/Truls var sjeldent, så det fantes nok ikke mange andre kandidater på Hamar, og dels at også Olaf Hummer var knytta til bispedømmet ved at han var gårdsfogd for biskopen. Navnesammenfallet og samfunnsposisjonen er i et så lite samfunn som middelalderens Hamar såpass sterke indikasjoner at flere forfattere regner slektskapet som sikkert.  


I ''[[Løtenboka]]'' skriver [[Jørgen Barthold Morthoff]]: «Den nye eieren [av [[Solberg (gård i Løten)|Solberg]]] Olav trugelsen ()Oluff Trolsenn) var sønn til den gamle "Truls kantor"».<ref>Morthoff 1955: 746.</ref> Sokneprest [[B.O. Stuve]] ga i 1962 ut boka ''Hedemarkslekten Hummer'', der han regner Trugels kantor som Olafs far. Han har en viss innvending mot dette, idet han mente at Truls som katolsk kantor skulle ha levd i sølibat.<ref>Schilbred 1963: 77.</ref> Selv om kantorembetetet var en geistlig stilling er det allikevel ikke gitt at man praktiserte sølibat, og det er også mange eksempler på at sølibatet ble brutt. [[Stian Herlofsen Finne-Grønn]] og [[Henning Sollied]] skrev i en artikkel: «[...] hr. Truls Olufsson som var kantor ved Hamar domkirke i 1520'årene og ennu levet i høi alder i 1552, og hvis sønn igjen antagelig var den Oluf Trulsson, som var Hamar-bispens foged i 1530'årene, blev adlet av [[Christian II]] i 1532 og er stamfar til slekten Hummer».<ref>Finne-Grønn og Sollied 1938: 170.</ref>
I ''[[Løtenboka]]'' skriver [[Jørgen Barthold Morthoff]]: «Den nye eieren [av [[Solberg (gård i Løten)|Solberg]]] Olav trugelsen ()Oluff Trolsenn) var sønn til den gamle "Truls kantor"».<ref>Morthoff 1955: 746.</ref> Sokneprest [[B.O. Stuve]] ga i 1962 ut boka ''Hedemarkslekten Hummer'', der han regner Trugels kantor som Olafs far. Han har en viss innvending mot dette, idet han mente at Truls som katolsk kantor skulle ha levd i sølibat.<ref>Schilbred 1963: 77.</ref> Selv om kantorembetetet var en geistlig stilling er det allikevel ikke gitt at man praktiserte sølibat, og det er også mange eksempler på at sølibatet ble brutt. [[Stian Herlofsen Finne-Grønn]] og [[Henning Sollied]] skrev i en artikkel: «[...] hr. Truls Olufsson som var kantor ved Hamar domkirke i 1520'årene og ennu levet i høi alder i 1552, og hvis sønn igjen antagelig var den Oluf Trulsson, som var Hamar-bispens foged i 1530'årene, blev adlet av [[Christian II]] i 1532 og er stamfar til slekten Hummer».<ref>Finne-Grønn og Sollied 1938: 170.</ref> Ragnar Pedersen nevner i det hele tatt ikke noen tvil, og skriver om Olus Trugelssons sønn: «Bestefaren til Thure [Olufsen Hummer] var [...] Trugels kantor».<ref>Pedersen 1995: 35.</ref>


==Liv og virke==
==Liv og virke==

Navigasjonsmeny