Trugels kantor

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

Trugels kantor, egentlig Truls Olufsson, var kirkesanger – kantor – var Hamar domkapitel på 1400- og/eller 1500-tallet. Han var med på møtet i BispeborgenHamar der Hamarkrøniken ble til. Vi vet ikke når han ble født, men i Hamarkrøniken omtales han som «en mann henved 100 år»[1] Det er høyst usikkert om det egentlig stemmer, men han må i hvert fall ha vært en svært gammel mann på det tidspunkt. Ragnar Pedersen nevner et sannsynlig fødselsår mellom 1455 og 1460.[2]

Slekt og familie

Han var sønn av Oluf Trulsson (f. omkr. 1430) og Ingrid Toresdatter Pyting. Oluf Trulsson var en bror av biskop Herman Trulsson, mens Ingrid Toresdatter hører til den såkalte Pyting-ætten.

Ifølge en del forfattere var han far til Oluf Trugelsson Hummer. Det finnes ikke noe skriftlig bevis for dette, og teorien er basert dels på at navnet Trugels/Truls var sjeldent, så det fantes nok ikke mange andre kandidater på Hamar, og dels at også Olaf Hummer var knytta til bispedømmet ved at han var gårdsfogd for biskopen. Navnesammenfallet og samfunnsposisjonen er i et så lite samfunn som middelalderens Hamar såpass sterke indikasjoner at flere forfattere regner slektskapet som sikkert.

I Løtenboka skriver Jørgen Barthold Morthoff: «Den nye eieren [av Solberg] Olav trugelsen ()Oluff Trolsenn) var sønn til den gamle "Truls kantor"».[3] Sokneprest B.O. Stuve ga i 1962 ut boka Hedemarkslekten Hummer, der han regner Trugels kantor som Olafs far. Han har en viss innvending mot dette, idet han mente at Truls som katolsk kantor skulle ha levd i sølibat.[4] Selv om kantorembetetet var en geistlig stilling er det allikevel ikke gitt at man praktiserte sølibat, og det er også mange eksempler på at sølibatet ble brutt. Stian Herlofsen Finne-Grønn og Henning Sollied skrev i en artikkel: «[...] hr. Truls Olufsson som var kantor ved Hamar domkirke i 1520'årene og ennu levet i høi alder i 1552, og hvis sønn igjen antagelig var den Oluf Trulsson, som var Hamar-bispens foged i 1530'årene, blev adlet av Christian II i 1532 og er stamfar til slekten Hummer».[5] Ragnar Pedersen nevner i det hele tatt ikke noen tvil, og skriver om Olus Trugelssons sønn: «Bestefaren til Thure [Olufsen Hummer] var [...] Trugels kantor».[6]

Liv og virke

Vi vet ikke når han ble kantor og når han slutta i det embetet. At han kalles det i 1553 kan være en æresbetegnelse; trolig har han i sin høye alder måttet overlate jobben til en annen. Går vi bakover i tid finner ham som kantor i 1538, da han signerte et brev som «Her Trwlls Olls Cantor j Hammar».[7] Han har altså tituleringen 'herr', og bruker kantortittelen på det tidspunkt. Ellers ser vi at han her brukte en navneform som ligger nærmere det norske Truls enn det danske Trugels. Når han i senere tid stort sett omtales som Trugels skyldes det at den formen ble brukt i Hamarkrøniken.

Det nevnes i Hamarkrøniken at han hadde eid Kannikgården på Hamar, også kalt Halvor Ulfsens gård. Det framgår ikke av krøniken hvem som var kilde til de enkelte opplysninger, men man antar at Trugels var kilden blant annet til jærtegnene som kom rett før den siste katolske biskopen ble avsatt.

Vi vet heller ikke når han døde, men i og med at han var svært gammel i 1553 kan vi anta at det skjedde ikke veldig lenge etter.

Referanser

  1. Pettersen 1986: 21.
  2. Pedersen 1995: 35.
  3. Morthoff 1955: 746.
  4. Schilbred 1963: 77.
  5. Finne-Grønn og Sollied 1938: 170.
  6. Pedersen 1995: 35.
  7. DN XXI nr. 836.

Litteratur og kilder

  • Diplomatarium Norvegicum (DN).
  • Finne-Grønn, S.H. og Henning Sollied: «"Gamle Thore Pyting's" efterslekt i Norge» i Norsk slektshistorisk tidsskrift 1938 vol. 6 nr. 3. Digital utgaveNettbiblioteket
  • Frøyshov, Øystein: Frøshaug/Frøyshov/Kragstad : etterslekt og aner : 6 + 12 generasjoner. [Hønefoss]. 2000. Digital utgaveNettbiblioteket.
  • Morthoff, J.B.: Løtenboka: Garder og slekter. Bind 3. Utg. Løten historielag. Løten. 1955. Digital utgaveNettbiblioteket.
  • Pedersen, Ragnar: «Fra domkirke til ruin og fra ruin til fortidsminne. En studie av domkirkeruinene på Hamar som et historisk monument og kulturelt symbol», i Fra kaupang og bygd, Hedmarksmuseet og Domkirkeodden, Hamar 1995: s. 7-70.
  • Pettersen, Egil (red.): Hamarkrøniken. Utg. Alvheim & Eide. 1986. Digital utgaveNettbiblioteket.
  • Schilbred, Cornelius S.: Bokanmeldelse av B.O. Stuve: «Hedemarkslekten Hummer» i Norsk slektshistorisk tidsskrift 1963/1964 vol. 19. Digital utgaveNettbiblioteket.