322 339
redigeringer
bibliografi
(→Liv og virke: om Gjøvik-vedtaket) |
(bibliografi) |
||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Da han var 18 år, meldte Bratteli seg inn i Arbeiderpartiet. De neste årene arbeidet han blant annet som bygningsarbeider. I 1933 var han elev på den sosialistiske dagskolen på Malmøya, hvor han ble kjent med lederne i arbeiderbevegelsen. Han fikk tilbud av partiformannen, [[Oscar Torp]], om å bli redaktør i "Folkets Frihet" i Kirkenes, en stilling han tiltrådte i februar 1934. Senere samme år ble han valgt til sekretær og redaktør av "Arbeiderungdommen", og flyttet til Oslo. | Da han var 18 år, meldte Bratteli seg inn i Arbeiderpartiet. De neste årene arbeidet han blant annet som bygningsarbeider. I 1933 var han elev på den sosialistiske dagskolen på Malmøya, hvor han ble kjent med lederne i arbeiderbevegelsen. Han fikk tilbud av partiformannen, [[Oscar Torp]], om å bli redaktør i "Folkets Frihet" i Kirkenes, en stilling han tiltrådte i februar 1934. Senere samme år ble han valgt til sekretær og redaktør av "Arbeiderungdommen", og flyttet til Oslo. | ||
Høsten 1940 flyttet Bratteli til [[Kristiansund]], hvor han arbeidet som bygningsarbeider. 11. juni 1942 ble han arrestert. Etter å ha sittet i fengsel i Trondheim og i [[Møllergata 19 (Oslo)|Møllergata 19]] i Oslo, ble han sendt til [[Grini fangeleir]], og så til Sachsenhausen. De to siste krigsårene satt han i flere Nacht-und-Nebel-leire. De fysiske påkjenningene etter det harde fangeoppholdet preget ham resten av livet. | Høsten 1940 flyttet Bratteli til [[Kristiansund]], hvor han arbeidet som bygningsarbeider. 11. juni 1942 ble han arrestert. Etter å ha sittet i fengsel i Trondheim og i [[Møllergata 19 (Oslo)|Møllergata 19]] i Oslo, ble han sendt til [[Grini fangeleir]], og så til Sachsenhausen. De to siste krigsårene satt han i flere Nacht-und-Nebel-leire. De fysiske påkjenningene etter det harde fangeoppholdet preget ham resten av livet. Han skulle blant annet mot slutten av livet oppleve hukommelsessvikt og andre problemer. Bratteli kontakta psykiateren [[Leo Eitinger]], som selv hadde vært Tysklandsfange, som kunne bekrefte at dette ikke var en uvanlig senvirkning av behandlinga i konsentrasjonsleirene. Trygve Bratteli skrev to bøker om krigen. I ''Våren som ikke kom'' (1981) tok han for seg de første månedene av krigen, fram til forbudet mot politiske partier høsten 1940. I ''Fange i natt og tåke'' (1980) beskrev han oppholdet i konsentrasjonsleir. | ||
Høsten 1945 ble Trygve Bratteli valgt til nestformann i Arbeiderpartiet, med [[Einar Gerhardsen]] som formann og [[Haakon Lie]] som sekretær. Han fungerte også som leder i AUF 1945-1946. I 1946 ble han formann i "Forsvarskommisjonen av 1946", og i 1949 ble han valgt inn på Stortinget. 1951-1955 var han finansminister i [[Oscar Torp]]s regjering. | Høsten 1945 ble Trygve Bratteli valgt til nestformann i Arbeiderpartiet, med [[Einar Gerhardsen]] som formann og [[Haakon Lie]] som sekretær. Han fungerte også som leder i AUF 1945-1946. I 1946 ble han formann i "Forsvarskommisjonen av 1946", og i 1949 ble han valgt inn på Stortinget. 1951-1955 var han finansminister i [[Oscar Torp]]s regjering. | ||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
Trygve Bratteli er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo sammen med kona Randi. | Trygve Bratteli er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo sammen med kona Randi. | ||
==Bibliografi== | |||
* ''Ungdommen og samfunnet''. Utg. Arbeidernes ungdomsfylking. Oslo. 1948. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007062601008}}. | |||
* ''Fange i natt og tåke''. Utg. Tiden. [Oslo]. 1980. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007070304054}} | |||
* ''Våren som ikke kom : 9. april–25. september 1940''. Utg. Tiden. [Oslo]. 1981. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007070301015}}. | |||
* ''Trygve Bratteli har ordet : utvalg av taler''. Red. Paul Engstad. Utg. Tiden. [Oslo]. 1985. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014100106055}}. | |||
== Kilder og referanser == | == Kilder og referanser == | ||