Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 413
redigeringer
m
→Liv og virke: lenke, Haakon Lie
m (→Liv og virke) |
m (→Liv og virke: lenke, Haakon Lie) |
||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Høsten 1940 flyttet Bratteli til [[Kristiansund]], hvor han arbeidet som bygningsarbeider. 11. juni 1942 ble han arrestert. Etter å ha sittet i fengsel i Trondheim og i [[Møllergata 19 (Oslo)|Møllergata 19]] i Oslo, ble han sendt til [[Grini fangeleir]], og så til Sachsenhausen. De to siste krigsårene satt han i flere Nacht-und-Nebel-leire. De fysiske påkjenningene etter det harde fangeoppholdet preget ham resten av livet. Han skulle blant annet mot slutten av livet oppleve hukommelsessvikt og andre problemer. Bratteli kontakta psykiateren [[Leo Eitinger]], som selv hadde vært Tysklandsfange, som kunne bekrefte at dette ikke var en uvanlig senvirkning av behandlinga i konsentrasjonsleirene. Trygve Bratteli skrev to bøker om krigen. I ''Våren som ikke kom'' (1981) tok han for seg de første månedene av krigen, fram til forbudet mot politiske partier høsten 1940. I ''Fange i natt og tåke'' (1980) beskrev han oppholdet i konsentrasjonsleir. | Høsten 1940 flyttet Bratteli til [[Kristiansund]], hvor han arbeidet som bygningsarbeider. 11. juni 1942 ble han arrestert. Etter å ha sittet i fengsel i Trondheim og i [[Møllergata 19 (Oslo)|Møllergata 19]] i Oslo, ble han sendt til [[Grini fangeleir]], og så til Sachsenhausen. De to siste krigsårene satt han i flere Nacht-und-Nebel-leire. De fysiske påkjenningene etter det harde fangeoppholdet preget ham resten av livet. Han skulle blant annet mot slutten av livet oppleve hukommelsessvikt og andre problemer. Bratteli kontakta psykiateren [[Leo Eitinger]], som selv hadde vært Tysklandsfange, som kunne bekrefte at dette ikke var en uvanlig senvirkning av behandlinga i konsentrasjonsleirene. Trygve Bratteli skrev to bøker om krigen. I ''Våren som ikke kom'' (1981) tok han for seg de første månedene av krigen, fram til forbudet mot politiske partier høsten 1940. I ''Fange i natt og tåke'' (1980) beskrev han oppholdet i konsentrasjonsleir. | ||
Høsten 1945 ble Trygve Bratteli valgt til nestformann i Arbeiderpartiet, med [[Einar Gerhardsen]] som formann og [[Haakon Lie]] som sekretær. Han fungerte også som leder i AUF 1945-1946. I 1946 ble han formann i "Forsvarskommisjonen av 1946", og i 1949 ble han valgt inn på Stortinget. 1951-1955 var han finansminister i [[Oscar Torp]]s regjering. | Høsten 1945 ble Trygve Bratteli valgt til nestformann i Arbeiderpartiet, med [[Einar Gerhardsen]] som formann og [[Haakon Lie (1905–2009)|Haakon Lie]] som sekretær. Han fungerte også som leder i AUF 1945-1946. I 1946 ble han formann i "Forsvarskommisjonen av 1946", og i 1949 ble han valgt inn på Stortinget. 1951-1955 var han finansminister i [[Oscar Torp]]s regjering. | ||
Bratteli var finansminister Gerhardsens regjering 1956-1960, og ble deretter samferdselsminister, en post han hadde til regjeringsskiftet høsten 1965, bare avbrutt av Lyng-regjeringens korte mellomspill i 1963. I 1965 ble han Gerhardsens etterfølger som partiformann. Han hadde da allerede overtatt som parlamentarisk leder høsten 1964. | Bratteli var finansminister Gerhardsens regjering 1956-1960, og ble deretter samferdselsminister, en post han hadde til regjeringsskiftet høsten 1965, bare avbrutt av Lyng-regjeringens korte mellomspill i 1963. I 1965 ble han Gerhardsens etterfølger som partiformann. Han hadde da allerede overtatt som parlamentarisk leder høsten 1964. | ||