276 462
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
m (Teksterstatting – «<br />» til «») |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 117: | Linje 117: | ||
===Delingen i 1846=== | ===Delingen i 1846=== | ||
{{ | {{Thumb|Tryterud-1848-kart.jpeg|I 1846 ble Tryterud delt i to like store bruk - Vestre Tryterud og Østre Tryterud. Gårdstunene lå like ved hverandre.|Eiker Arkiv}}To av sønnene - Hans og Anders - ble boende på Tryterud også i voksen alder og stiftet familie der. Alt 25 år gammel fikk Hans en datter med den ugifte Mari Borgersdatter Brekke. Hun ble døpt Martine og vokste ikke opp på Tryterud.<ref>Kirkebok for Fiskum: Dåp 19/1-1840</ref> | ||
I 1846 overlot Ole og Marte gården til de to sønnene, som da var rundt 30 år gamle. Gården ble delt i to jevnstore bruk, som hver ble skyldsatt for 5 skylddaler, 3 ort og 21 skilling.<ref>Pantebok III-2, fol.53b: Deleingsforretning avholdt 2.9.1846, thl.11.9.1846</ref> Det var Anders som fikk [[Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)|Vestre Tryterud]], med matrikkelløpenummer 202i1, mens Hans fikk Østre Tryterud, men løpenummer 202i2. | I 1846 overlot Ole og Marte gården til de to sønnene, som da var rundt 30 år gamle. Gården ble delt i to jevnstore bruk, som hver ble skyldsatt for 5 skylddaler, 3 ort og 21 skilling.<ref>Pantebok III-2, fol.53b: Deleingsforretning avholdt 2.9.1846, thl.11.9.1846</ref> Det var Anders som fikk [[Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)|Vestre Tryterud]], med matrikkelløpenummer 202i1, mens Hans fikk Østre Tryterud, men løpenummer 202i2. | ||
| Linje 181: | Linje 181: | ||
===1905-1910: Paul Braathen=== | ===1905-1910: Paul Braathen=== | ||
{{ | {{Thumb|Tryterud-1908-kart.jpg|Østre Tryterud etter at utmarka, med Tryterudplassen, ble fradelt og solgt i 1908.|Eiker Arkiv}}Christoffer og Ole Fredrik Braathen solgte Østre Tryterud i 1905 til Ole Fredriks eldre bror, [[Paul Braathen (1862-1922)|Paul Braathen]]. <ref>Panteregister V-8, pag.85: Skjøde fra Kristofer og Ole Fredrik Braathen til Paul Braathen for 16.000 kroner, thl. 26.juni 1905</ref>, men samtidig solgte Paul [[Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)|Vestre Tryterud]] til Ole Fredrik. Dessuten kjøpte Paul Braathen [[Hus no.5 i Vestfossen (Øvre Eiker, 49/5)|Hus no.5 i Vestfossen]], og hovedbygningen på Østre Tryterud ble tatt ned og flyttet dit. | ||
Tre år seinere ble en del av [[Tryterud skog (Øvre Eiker, 115/24)|Tryterudskogen]] utskilt som egen eiendom og solgt til W.Bull. Denne skogeiendommen ble skyldsatt for 10,28 mark, mens den gårdparten som Braathen beholdt bare fikk en skyld på 0,74 mark.<ref>Panteregister V-8, pag.85: Utskilt Tryterud skog (bnr.24) av skyldmark 10,28, avh. 29.8.1908, thl.9.9.1908</ref> | Tre år seinere ble en del av [[Tryterud skog (Øvre Eiker, 115/24)|Tryterudskogen]] utskilt som egen eiendom og solgt til W.Bull. Denne skogeiendommen ble skyldsatt for 10,28 mark, mens den gårdparten som Braathen beholdt bare fikk en skyld på 0,74 mark.<ref>Panteregister V-8, pag.85: Utskilt Tryterud skog (bnr.24) av skyldmark 10,28, avh. 29.8.1908, thl.9.9.1908</ref> | ||
| Linje 190: | Linje 190: | ||
===1910-1949: Ole Fredrik og Petra Marie Braathen og deres arvinger=== | ===1910-1949: Ole Fredrik og Petra Marie Braathen og deres arvinger=== | ||
{{ | {{Thumb|Tryterud-1939-kart.jpg|Tryterud etter oppdelingen i 1939, da bnr.42 og bnr.43 ble utskilt fra Vestre Tryterud. Enkefru Petra Braathen solgte den gjenværende delen av Vestre Tryterud (bnr.4) til den eldste av sønnene, mens Sydskogen (bnr.42) ble sameie mellom tre av de andre sønnene. Petra beholdt selv Østre Tryterud (bnr.5) og Engeløkka (bnr.43).|Eiker Arkiv}}[[Ole Fredrik Braathen (1863-1929)|Fredrik Braathen]] ble gift med [[Petra Marie Braathen (1883-1939)|Petra Marie Holtungen]]. De bodde på [[Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)|Vestre Tryterud]]. Fredrik døde i 1929, mens Petra ble sittende i uskiftet bo fram til hun døde. | ||
I 1938 ble [[Tryterud Gård og Pensjonat|Tryterud hotell]] startet. Innehaver var Petra Marie Braathen, som drev det sammen med de sju barna som fortsatt bodde hjemme. Det åpnet påsken 1938, men det brant alt i slutten av mai samme år.<ref>Drammens Tidende: 11/10-1937, 25/1-1938 og 1/6-1938</ref> Det ble imidlertid gjenreist og var i drift fram til 1952. Bygningen har seinere vært våningshus på gården. Dessuten ble det satt opp ny smie og redskapshus rett før krigen.<ref>Norske gardsbruk 1991</ref> | I 1938 ble [[Tryterud Gård og Pensjonat|Tryterud hotell]] startet. Innehaver var Petra Marie Braathen, som drev det sammen med de sju barna som fortsatt bodde hjemme. Det åpnet påsken 1938, men det brant alt i slutten av mai samme år.<ref>Drammens Tidende: 11/10-1937, 25/1-1938 og 1/6-1938</ref> Det ble imidlertid gjenreist og var i drift fram til 1952. Bygningen har seinere vært våningshus på gården. Dessuten ble det satt opp ny smie og redskapshus rett før krigen.<ref>Norske gardsbruk 1991</ref> | ||
| Linje 244: | Linje 244: | ||
{{Eiker Leksikon}} | {{Eiker Leksikon}} | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]] | [[Kategori:Øvre Eiker kommune]] | ||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
[[Kategori:Tryterud (Øvre Eiker)]] | [[Kategori:Tryterud (Øvre Eiker)]] | ||