Tuberkulose: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
m (lenkeretting)
Linje 1: Linje 1:
[[image:Tuberculosis-x-ray-1.jpg|thumb|right|[[Skjermbilde]] av tuberkulosepasient.]]
[[image:Tuberculosis-x-ray-1.jpg|thumb|right|[[Skjermbilde]] av tuberkulosepasient.]]
[[image:0714 Operasjonssal i taarnet paa Glittre.jpg|thumb|right|Føre [[antibiotika]]en vart oppdaga og kom i bruk, var operasjon ein av dei vanlegaste behandlingsmåtane for tuberkulose. Dette bildet er teke på operasjonssalen i tårnet på [[Glittreklinikken]] (tidl. Glittre sanatorium). {{byline|Olve Utne}}]]
[[image:0714 Operasjonssal i taarnet paa Glittre.jpg|thumb|right|Føre [[antibiotika]]en vart oppdaga og kom i bruk, var operasjon ein av dei vanlegaste behandlingsmåtane for tuberkulose. Dette bildet er teke på operasjonssalen i tårnet på [[Glittreklinikken]] (tidl. Glittre sanatorium). {{byline|Olve Utne}}]]
'''Tuberkulose''' eller '''TB''', tidlegare ofte kalla '''tæring''' eller '''phthisis''', er en [[sjukdom]] som kjem av [[mycobacterium|mycobakteriar]], hovudsakleg [[bakterie]]n ''Mycobacterium tuberculosis''. Andre bakteriar, slik som ''Mycobacterium africanum'', ''Mycobacterium bovis'', ''Mycobacterium canetti'' eller ''Mycobacterium  microti'', kan òg føre til tuberkulose, men desse bakteriane fører oftast ikkje til sjukdom i menneske som elles er friske. Bakterien kan ramme kva del som helst av [[kroppen]], men han sett seg som regel i [[lunge]]ne.
'''Tuberkulose''' eller '''TB''', tidlegare ofte kalla '''tæring''' eller '''phthisis''', er en [[sjukdom]] som kjem av [[mycobacterium|mycobakteriar]], hovudsakleg bakterien ''Mycobacterium tuberculosis''. Andre bakteriar, slik som ''Mycobacterium africanum'', ''Mycobacterium bovis'', ''Mycobacterium canetti'' eller ''Mycobacterium  microti'', kan òg føre til tuberkulose, men desse bakteriane fører oftast ikkje til sjukdom i menneske som elles er friske. Bakterien kan ramme kva del som helst av [[kroppen]], men han sett seg som regel i [[lunge]]ne.


TB er ein alvorleg sjukdom som har teke livet av mange [[menneske]]. Kring [[1900]] døydde 6 000–7 000 menneske årleg av TB i [[Noreg]]. I [[1940-åra]] oppdaga forskarar dei første av fleire [[medisin]]ar som kunne behandle TB. TB var derfor på vei til å forsvinne, men i det siste har sjukdommen vorte vanlegare att.
TB er ein alvorleg sjukdom som har teke livet av mange menneske. Kring [[1900]] døydde 6 000–7 000 menneske årleg av TB i [[Noreg]]. I [[1940-åra]] oppdaga forskarar dei første av fleire medisinar som kunne behandle TB. TB var derfor på vei til å forsvinne, men i det siste har sjukdommen vorte vanlegare att.


I dag er kring 400 000 menneske i [[Noreg]] smitta av tuberkulose. Dei fleste vart smitta føre 1950. 1,7 milliardar menneske er smitta på verdsbasis, og kring 2 millionar menneske dør av TB kvart år.
I dag er kring 400 000 menneske i Noreg smitta av tuberkulose. Dei fleste vart smitta føre 1950. 1,7 milliardar menneske er smitta på verdsbasis, og kring 2 millionar menneske dør av TB kvart år.


TB spreier seg via [[luftsmitte]] frå ein person til ein annan. Bakterien blir spreidd til lufta når ein person med TB nys eller hostar og personer kring pustar inn lufta. Dette blir kalla dropesmitte. Infeksjonen kan da sette seg i lungene til den som blir smitta og vekse opp der. Derifrå kan bakterien vandre via blodet til andre deler av kroppen, slik som nyrene, ryggmargen, sentralnervesystemet og hjernen.
TB spreier seg via luftsmitte frå ein person til ein annan. Bakterien blir spreidd til lufta når ein person med TB nys eller hostar og personer kring pustar inn lufta. Dette blir kalla dropesmitte. Infeksjonen kan da sette seg i lungene til den som blir smitta og vekse opp der. Derifrå kan bakterien vandre via blodet til andre deler av kroppen, slik som nyrene, ryggmargen, sentralnervesystemet og hjernen.


Folk med [[latent TB-infeksjon]] har ingen symptom og spreier heller ikkje smitte så lenge sjukdommen er latent. Dei får ofte positivt utslag på [[tuberkulintest]]. Dei kan utvikle tuberkulose seinare i livet om dei ikke får behandling.
Folk med latent TB-infeksjon har ingen symptom og spreier heller ikkje smitte så lenge sjukdommen er latent. Dei får ofte positivt utslag på [[tuberkulintest]]. Dei kan utvikle tuberkulose seinare i livet om dei ikke får behandling.


I [[Norge]] er [[tuberkulintest]] mykje bruka for å overvåke spreiinga til bakterien. Det blir registrert kring 250 nye tilfelle i året i Noreg. [[BCG-vaksine]]n blir gjeven til alle 9.-klassingar for å unngå at desse blir smitta i utgangspunktet.
I Noreg er tuberkulintest mykje bruka for å overvåke spreiinga til bakterien. Det blir registrert kring 250 nye tilfelle i året i Noreg. [[BCG-vaksine]]n blir gjeven til alle 9.-klassingar for å unngå at desse blir smitta i utgangspunktet.


[[image:0694 Glittreklinikken.jpg|thumb|left|[[Glittreklinikken|Glittre sanatorium]] (den noverande Glittreklinikken) vart bygd som sanatorium for tuberkulosepasientar. {{byline|Olve Utne}}]]
[[image:0694 Glittreklinikken.jpg|thumb|left|[[Glittreklinikken|Glittre sanatorium]] (den noverande Glittreklinikken) vart bygd som sanatorium for tuberkulosepasientar. {{byline|Olve Utne}}]]
Linje 19: Linje 19:


== Historie ==
== Historie ==
Tuberkulose har funnest sidan [[forhistorisk tid]]. Det tidlegaste påviste tilfellet av ''Mycobacterium tuberculosis'' vart funne i restane av ein [[bison]] som er datert til kring 15&nbsp;000 fvt.<ref name=Rothschild_2001>{{cite journal |author=Rothschild B, Martin L, Lev G, Bercovier H, Bar-Gal G, Greenblatt C, Donoghue H, Spigelman M, Brittain D |title=Mycobacterium tuberculosis complex DNA from an extinct bison dated 17,000 years before the present |journal=Clin Infect Dis |volume=33 |issue=3 |pages=305-11 |year=2001 | pmid = 11438894}}</ref> Det er framleis uklårt om tuberkulose oppstod i [[fe]] og spreidde seg til menneske, eller om kvegtuberkulose og mennesketuberkulose er parallelle greiner av ein tidlegare sjukdom.<ref name=Pearce-Duvet_2006>{{cite journal |author=Pearce-Duvet J |title=The origin of human pathogens: evaluating the role of agriculture and domestic animals in the evolution of human disease |journal=Biol Rev Camb Philos Soc |volume=81 |issue=3 |pages=369-82 |year=2006 | pmid = 16672105}}</ref> Beinrestar viser at forhistoriske menneske (4000 fvt.) hadde tuberkulose, og tuberkuløs nedbryting er funne i ryggraden til [[mumie|mumiar]] frå [[3000 fvt.|3000]]&ndash;[[2400 fvt.]]<ref name=Zink_2003>{{cite journal |author=Zink A, Sola C, Reischl U, Grabner W, Rastogi N, Wolf H, Nerlich A |title=Characterization of Mycobacterium tuberculosis complex DNAs from Egyptian mummies by spoligotyping |journal=J Clin Microbiol |volume=41 |issue=1 |pages=359-67 |year=2003 | pmid = 12517873}}</ref> Phthisis er eit [[gresk]] namn på tuberkulose. Kring [[460 fvt.]] omtala [[Hippokrates]] phthisis som den vanlegaste sjukdommen på den tida som medførte blodhoste og [[feber]], og han skreiv at denne sjukdommen mesta alltid hadde dødeleg utfall.<ref>Hippocrates. [http://web.archive.org/web/20050211173218/http://classics.mit.edu/Hippocrates/aphorisms.mb.txt Aphorisms.] Accessed 07 October 2006.</ref> Genetiske studium tyder på at tuberkulose har eksistert i [[Sør-Amerika]] i kring 2&nbsp;000 år.<ref name=Konomi_2002>{{cite journal |author=Konomi N, Lebwohl E, Mowbray K, Tattersall I, Zhang D |title=Detection of mycobacterial DNA in Andean mummies |journal=J Clin Microbiol |volume=40 |issue=12 |pages=4738–40 |year=2002 | pmid = 12454182}}</ref> Dei tidlegaste prova på tuberkulose der er assosierte med Paracas-holekulturen.<ref>[http://memorias.ioc.fiocruz.br/98sup/6psa.html "South America: Prehistoric Findings"]. ''Memorias do Instituto Oswaldo Cruz'', Vol. 98 (Suppl.I) January 2003. Retrieved on [[2007-02-08]].</ref>
Tuberkulose har funnest sidan [[forhistorisk tid]]. Det tidlegaste påviste tilfellet av ''Mycobacterium tuberculosis'' vart funne i restane av ein bison som er datert til kring 15&nbsp;000 fvt.<ref name=Rothschild_2001>{{cite journal |author=Rothschild B, Martin L, Lev G, Bercovier H, Bar-Gal G, Greenblatt C, Donoghue H, Spigelman M, Brittain D |title=Mycobacterium tuberculosis complex DNA from an extinct bison dated 17,000 years before the present |journal=Clin Infect Dis |volume=33 |issue=3 |pages=305-11 |year=2001 | pmid = 11438894}}</ref> Det er framleis uklårt om tuberkulose oppstod i [[fe]] og spreidde seg til menneske, eller om kvegtuberkulose og mennesketuberkulose er parallelle greiner av ein tidlegare sjukdom.<ref name=Pearce-Duvet_2006>{{cite journal |author=Pearce-Duvet J |title=The origin of human pathogens: evaluating the role of agriculture and domestic animals in the evolution of human disease |journal=Biol Rev Camb Philos Soc |volume=81 |issue=3 |pages=369-82 |year=2006 | pmid = 16672105}}</ref> Beinrestar viser at forhistoriske menneske (4000 fvt.) hadde tuberkulose, og tuberkuløs nedbryting er funne i ryggraden til [[mumie|mumiar]] frå [[3000 fvt.|3000]]&ndash;[[2400 fvt.]]<ref name=Zink_2003>{{cite journal |author=Zink A, Sola C, Reischl U, Grabner W, Rastogi N, Wolf H, Nerlich A |title=Characterization of Mycobacterium tuberculosis complex DNAs from Egyptian mummies by spoligotyping |journal=J Clin Microbiol |volume=41 |issue=1 |pages=359-67 |year=2003 | pmid = 12517873}}</ref> Phthisis er eit [[gresk]] namn på tuberkulose. Kring [[460 fvt.]] omtala Hippokrates phthisis som den vanlegaste sjukdommen på den tida som medførte blodhoste og [[feber]], og han skreiv at denne sjukdommen mesta alltid hadde dødeleg utfall.<ref>Hippocrates. [http://web.archive.org/web/20050211173218/http://classics.mit.edu/Hippocrates/aphorisms.mb.txt Aphorisms.] Accessed 07 October 2006.</ref> Genetiske studium tyder på at tuberkulose har eksistert i [[Sør-Amerika]] i kring 2&nbsp;000 år.<ref name=Konomi_2002>{{cite journal |author=Konomi N, Lebwohl E, Mowbray K, Tattersall I, Zhang D |title=Detection of mycobacterial DNA in Andean mummies |journal=J Clin Microbiol |volume=40 |issue=12 |pages=4738–40 |year=2002 | pmid = 12454182}}</ref> Dei tidlegaste prova på tuberkulose der er assosierte med Paracas-holekulturen.<ref>[http://memorias.ioc.fiocruz.br/98sup/6psa.html "South America: Prehistoric Findings"]. ''Memorias do Instituto Oswaldo Cruz'', Vol. 98 (Suppl.I) January 2003. Retrieved on [[2007-02-08]].</ref>