Tungtvassaksjonen: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Bokhylla
(setter inn bilde med minnesmerke)
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla)
 
(7 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Vemork kraftstasjon og vannstoffabrikken.jpg|Kraftstasjonen og hydrogenfabrikken i 1930. I hydrogenfabrikken, som ligg fremst på biletet, blei bygga i 1929, ark.: [[Thorvald Astrup]], og her byrja ein å produsere tungtvatn i 1934.|Emil Hanssen|1930}}
<onlyinclude>{{thumb|Vemork kraftstasjon og vannstoffabrikken.jpg|Kraftstasjonen og hydrogenfabrikken i 1930. Hydrogenfabrikken, som ligg fremst på biletet, blei bygga i 1929 (ark.: [[Thorvald Astrup]]), og her byrja ein å produsere tungtvatn i 1934.|Emil Hanssen|1930}}
<noinclude>{{thumb|Vemork.jpg|Tungvannsfabrikken frå 1934 lå rett ''foran'' kraftstasjonen på Vemork,  men blei fjerna i 1977. I kraftstasjonen (på biletet) ligg no [[Norsk Industriarbeidermuseum]], som har ei permanent utstilling om sabotasjeaksjonen. |Siri Iversen|2010}}</noinclude>
<noinclude>{{thumb|Vemork.jpg|Tungvannsfabrikken frå 1934 lå rett ''foran'' kraftstasjonen på Vemork,  men blei fjerna i 1977. I kraftstasjonen (på biletet) ligg no [[Norsk Industriarbeidermuseum]], som har ei permanent utstilling om sabotasjeaksjonen. |Siri Iversen|2010}}</noinclude>
'''[[Tungtvassaksjonen]]''', også kjend som '''Vemorkaksjonen''', var ein sabotasjeaksjon retta mot [[Norsk Hydro]] sitt anlegg på [[Vemork]] i [[Tinn kommune]] i [[Telemark]]. Tungtvatn var viktig for den tyske atomforskinga, og det var avgjerande for dei allierte å hindre at tyskarane klarte å utvikle atomvåpen. Aksjonen vart gjennomført av mannskap frå [[Kompani Linge]], og vart igangsett av britiske [[SOE]]. Anlegget som vart sprengt den 27. februar 1943, låg framafor [[Vemork kraftstasjon]]. Bygningen vart fjerna i 1977, men i september/oktober 2017 vart kjellaren hvor aksjonen blei gjennomførd gravd fram igjen.
'''[[Tungtvassaksjonen]]''', også kjend som '''Vemorkaksjonen''', var ein sabotasjeaksjon retta mot [[Norsk Hydro]] sitt anlegg på [[Vemork]] i [[Tinn kommune]] i [[Telemark]]. Tungtvatn var viktig for den tyske atomforskinga, og det var avgjerande for dei allierte å hindre at tyskarane klarte å utvikle atomvåpen. Aksjonen vart gjennomført av mannskap frå [[Kompani Linge]], og vart igangsett av britiske [[SOE]]. Anlegget som vart sprengt den 27. februar 1943, låg framafor [[Vemork kraftstasjon]]. Bygningen vart fjerna i 1977, men i september/oktober 2017 vart kjellaren hvor aksjonen blei gjennomførd gravd fram igjen.
Linje 18: Linje 18:


==Operasjon Gunnerside==
==Operasjon Gunnerside==
{{thumb|Minnesmerke tungvannssabotasjen Vemork 23 februar 1943.JPG|Minnesmerke på Vemork over tungvannssabotasjen 23 februar 1943, med deltakernes navn påført.|Stig Rune Pedersen (2021)}}
{{thumb|Minnesmerke Vemork tungtvannsaksjonen 28. februar 1943.JPG|Minnesmerke på Vemork over tungvannssabotasjen 28. februar 1943, med namna til deltakarane  påført.|Stig Rune Pedersen (2021)}}
''Operasjon Gunnerside'' bygde på erfaringane frå ''Operasjon Grouse''. Ein såg at det ikkje var lett å nytte glidefly, og at ein heller burde sende inn ei større gruppe nordmenn på ski. Seks mann frå NORIC 1 vart plukka ut, og vart sleppt ned i fallskjerm over Hardangervidda i februar 1943. Dei seks slo seg saman med karane frå ''Operasjon Grouse''.  
''Operasjon Gunnerside'' bygde på erfaringane frå ''Operasjon Grouse''. Ein såg at det ikkje var lett å nytte glidefly, og at ein heller burde sende inn ei større gruppe nordmenn på ski. Seks mann frå NORIC 1 vart plukka ut, og vart sleppt ned i fallskjerm over Hardangervidda i februar 1943. Dei seks slo seg saman med karane frå ''Operasjon Grouse''.  


Linje 143: Linje 143:


==Konsekvensar==
==Konsekvensar==
{{thumb høyre | Claus Helberg foto.jpg|[[Claus Helberg]] var blant deltakarane i Tungtvassaksjonen.|Glåmdalsmuseet.}}
{{Thumb | Claus Helberg foto.jpg|[[Claus Helberg]] var blant deltakarane i Tungtvassaksjonen.|Glåmdalsmuseet.}}
Sabotørane visste ikkje kva tungtvatnet skulle nyttast til, berre at det var viktig at det vart øydelagt. Det var først etter at atombombane hadde falle over Japan at dei fekk vite detaljane i kva dei hadde vore med på. Det er usikkert om aksjonen hadde noko å seia for om tyskarane klarte å utvikle atomvåpen eller ikkje. Produksjonen kom i gang att i 1943, men då stogga ein som nemnt transporten ved å senke jernbaneferja, og produksjonen vart flytta til Tyskland. Det som er klart, er at tyskarane la stor vekt på forsking på nye våpen, mellom anna rakettvåpen som V1 og V2, og mot slutten av krigen vart det ofte nemnt at det nok skulle snu berre dei hemmelege våpna kom fram. Truleg ville dei ikkje ha klart å utvikle atomvåpen uansett innan mai 1945, men ein kunne ikkje vite kor lenge tyskarane ville halde ut før dei måtte kapitulere, så strategisk var operasjonen særs viktig, om enn ein i ettertid kan sjå at tapet av menneskeliv var høgt sett i lys av den avgrensa nytta av aksjonane.  
Sabotørane visste ikkje kva tungtvatnet skulle nyttast til, berre at det var viktig at det vart øydelagt. Det var først etter at atombombane hadde falle over Japan at dei fekk vite detaljane i kva dei hadde vore med på. Det er usikkert om aksjonen hadde noko å seia for om tyskarane klarte å utvikle atomvåpen eller ikkje. Produksjonen kom i gang att i 1943, men då stogga ein som nemnt transporten ved å senke jernbaneferja, og produksjonen vart flytta til Tyskland. Det som er klart, er at tyskarane la stor vekt på forsking på nye våpen, mellom anna rakettvåpen som V1 og V2, og mot slutten av krigen vart det ofte nemnt at det nok skulle snu berre dei hemmelege våpna kom fram. Truleg ville dei ikkje ha klart å utvikle atomvåpen uansett innan mai 1945, men ein kunne ikkje vite kor lenge tyskarane ville halde ut før dei måtte kapitulere, så strategisk var operasjonen særs viktig, om enn ein i ettertid kan sjå at tapet av menneskeliv var høgt sett i lys av den avgrensa nytta av aksjonane.  


Linje 161: Linje 161:
* {{WP-lenke|Vemork-aksjonen|nb}}
* {{WP-lenke|Vemork-aksjonen|nb}}
* Asgeir Ueland: ''Tungtvannsaksjonen - historien om den største sabotasjeoperasjonen på norsk jord'', Gyldendal 2013, ISBN 978-82-05-43037-2
* Asgeir Ueland: ''Tungtvannsaksjonen - historien om den største sabotasjeoperasjonen på norsk jord'', Gyldendal 2013, ISBN 978-82-05-43037-2
* Haukelid, Knut: ''Kampen om tungtvannet''. Utg. Norsk Kunstforlag. Oslo. 1966. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013102406006}}
* Haukelid, Knut: ''Kampen om tungtvannet''. Utg. Norsk Kunstforlag. Oslo. 1966. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013102406006}}
* ''Norsk krigsleksikon''.  
* ''Norsk krigsleksikon''.  
* [http://vemork.visitvemork.no/helter-i-telemark-ny-krigsutstilling/ Helter i Telemark] på Norsk Industriarbeidermuseums hjemmeside
* [http://vemork.visitvemork.no/helter-i-telemark-ny-krigsutstilling/ Helter i Telemark] på Norsk Industriarbeidermuseums hjemmeside
Linje 175: Linje 175:
   
   
[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[kategori:Krigshandlinger]]
[[Kategori:Operasjoner under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Krigshandlinger]]
[[Kategori:Tinn kommune]]
[[Kategori:Tinn kommune]]
[[Kategori:Kompani Linge]]
[[Kategori:Kompani Linge]]