Tungtvassaksjonen: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Bokhylla
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla)
 
(3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 143: Linje 143:


==Konsekvensar==
==Konsekvensar==
{{thumb høyre | Claus Helberg foto.jpg|[[Claus Helberg]] var blant deltakarane i Tungtvassaksjonen.|Glåmdalsmuseet.}}
{{Thumb | Claus Helberg foto.jpg|[[Claus Helberg]] var blant deltakarane i Tungtvassaksjonen.|Glåmdalsmuseet.}}
Sabotørane visste ikkje kva tungtvatnet skulle nyttast til, berre at det var viktig at det vart øydelagt. Det var først etter at atombombane hadde falle over Japan at dei fekk vite detaljane i kva dei hadde vore med på. Det er usikkert om aksjonen hadde noko å seia for om tyskarane klarte å utvikle atomvåpen eller ikkje. Produksjonen kom i gang att i 1943, men då stogga ein som nemnt transporten ved å senke jernbaneferja, og produksjonen vart flytta til Tyskland. Det som er klart, er at tyskarane la stor vekt på forsking på nye våpen, mellom anna rakettvåpen som V1 og V2, og mot slutten av krigen vart det ofte nemnt at det nok skulle snu berre dei hemmelege våpna kom fram. Truleg ville dei ikkje ha klart å utvikle atomvåpen uansett innan mai 1945, men ein kunne ikkje vite kor lenge tyskarane ville halde ut før dei måtte kapitulere, så strategisk var operasjonen særs viktig, om enn ein i ettertid kan sjå at tapet av menneskeliv var høgt sett i lys av den avgrensa nytta av aksjonane.  
Sabotørane visste ikkje kva tungtvatnet skulle nyttast til, berre at det var viktig at det vart øydelagt. Det var først etter at atombombane hadde falle over Japan at dei fekk vite detaljane i kva dei hadde vore med på. Det er usikkert om aksjonen hadde noko å seia for om tyskarane klarte å utvikle atomvåpen eller ikkje. Produksjonen kom i gang att i 1943, men då stogga ein som nemnt transporten ved å senke jernbaneferja, og produksjonen vart flytta til Tyskland. Det som er klart, er at tyskarane la stor vekt på forsking på nye våpen, mellom anna rakettvåpen som V1 og V2, og mot slutten av krigen vart det ofte nemnt at det nok skulle snu berre dei hemmelege våpna kom fram. Truleg ville dei ikkje ha klart å utvikle atomvåpen uansett innan mai 1945, men ein kunne ikkje vite kor lenge tyskarane ville halde ut før dei måtte kapitulere, så strategisk var operasjonen særs viktig, om enn ein i ettertid kan sjå at tapet av menneskeliv var høgt sett i lys av den avgrensa nytta av aksjonane.  


Linje 161: Linje 161:
* {{WP-lenke|Vemork-aksjonen|nb}}
* {{WP-lenke|Vemork-aksjonen|nb}}
* Asgeir Ueland: ''Tungtvannsaksjonen - historien om den største sabotasjeoperasjonen på norsk jord'', Gyldendal 2013, ISBN 978-82-05-43037-2
* Asgeir Ueland: ''Tungtvannsaksjonen - historien om den største sabotasjeoperasjonen på norsk jord'', Gyldendal 2013, ISBN 978-82-05-43037-2
* Haukelid, Knut: ''Kampen om tungtvannet''. Utg. Norsk Kunstforlag. Oslo. 1966. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013102406006}}
* Haukelid, Knut: ''Kampen om tungtvannet''. Utg. Norsk Kunstforlag. Oslo. 1966. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013102406006}}
* ''Norsk krigsleksikon''.  
* ''Norsk krigsleksikon''.  
* [http://vemork.visitvemork.no/helter-i-telemark-ny-krigsutstilling/ Helter i Telemark] på Norsk Industriarbeidermuseums hjemmeside
* [http://vemork.visitvemork.no/helter-i-telemark-ny-krigsutstilling/ Helter i Telemark] på Norsk Industriarbeidermuseums hjemmeside
Linje 175: Linje 175:
   
   
[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[kategori:Krigshandlinger]]
[[Kategori:Operasjoner under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Krigshandlinger]]
[[Kategori:Tinn kommune]]
[[Kategori:Tinn kommune]]
[[Kategori:Kompani Linge]]
[[Kategori:Kompani Linge]]