Skribenter
95 703
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
({{bm}}) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 54: | Linje 54: | ||
Den spesielle plasseringa av prekestolen har en teologisk begrunnelse, henta fra [[pietisme|pietistisk]] og [[rasjonalisme|rasjonalistisk]] teologi. Prekenen var det mest sentrale i gudstjenesten, og prekestolen ble derfor gitt en så framtredende plass over alteret. I 1912 ble det satt opp en prekestol til, på nordsida av koret. Det er normalt sistnevnte som brukes i dag, men den eldre prekestolen blir brukt på store høytidsdager. | Den spesielle plasseringa av prekestolen har en teologisk begrunnelse, henta fra [[pietisme|pietistisk]] og [[rasjonalisme|rasjonalistisk]] teologi. Prekenen var det mest sentrale i gudstjenesten, og prekestolen ble derfor gitt en så framtredende plass over alteret. I 1912 ble det satt opp en prekestol til, på nordsida av koret. Det er normalt sistnevnte som brukes i dag, men den eldre prekestolen blir brukt på store høytidsdager. | ||
I 1880-åra ble de innvendige veggene panelt og malt. Lukkede losjer bakerst i kirken ble erstatta med åpne benker. Kongestolen og lukkede gallerilosjer ble også fjerna. Samtidig avskaffa man faste plasser basert på rang. Veggene ble malt brune, der det opprinnelig hadde vært en lys små marmorering. Det opprinnelige alterbildet ble bytta ut med et som viste «Jesu inntog i Jerusalem», malt av kaptein [[Albert Larsen]] og gitt av fogd Heyerdahl og frue. Det ble også satt inn vedovner; fram til dette hadde det ikke vært noen oppvarming i kirken. Nord-Østerdalen er kjent for kalde vintre, så det må ha vært mange frosne fingre og tær i menigheten i vinterhalvåret. | I 1880-åra ble de innvendige veggene panelt og malt. Lukkede [[Losje (arkitektur)|losjer]] bakerst i kirken ble erstatta med åpne benker. Kongestolen og lukkede gallerilosjer ble også fjerna. Samtidig avskaffa man faste plasser basert på rang. Veggene ble malt brune, der det opprinnelig hadde vært en lys små marmorering. Det opprinnelige alterbildet ble bytta ut med et som viste «Jesu inntog i Jerusalem», malt av kaptein [[Albert Larsen]] og gitt av fogd Heyerdahl og frue. Det ble også satt inn vedovner; fram til dette hadde det ikke vært noen oppvarming i kirken. Nord-Østerdalen er kjent for kalde vintre, så det må ha vært mange frosne fingre og tær i menigheten i vinterhalvåret. | ||
Det var mange som var misfornøyd med endringene som ble gjort, spesielt at kirken ble så mye mørkere med brunfargen. I 1924 ble den renovert, og fikk tilbake sine originale farger. Det ble også bygd nye korpulpiturer på begge sider av alteret. Det opprinnelige alterbildet, «Korsfestelsen» malt av [[Ole Beitdokken]] fra [[Fron]] og installert i kirken i 1826, ble også hengt opp igjen. Albert Larsens bilde henger nå i menighetshuset. Dette arbeidet ble i stor grad betalt av enkefru [[Marit Fløtten]], som har fått sitt navn på ei minneplate i kirken. Interiøret slik man ser det i dag er i stor grad slik det var etter renoveringa i 1924. | Det var mange som var misfornøyd med endringene som ble gjort, spesielt at kirken ble så mye mørkere med brunfargen. I 1924 ble den renovert, og fikk tilbake sine originale farger. Det ble også bygd nye korpulpiturer på begge sider av alteret. Det opprinnelige alterbildet, «Korsfestelsen» malt av [[Ole Beitdokken]] fra [[Fron]] og installert i kirken i 1826, ble også hengt opp igjen. Albert Larsens bilde henger nå i menighetshuset. Dette arbeidet ble i stor grad betalt av enkefru [[Marit Fløtten]], som har fått sitt navn på ei minneplate i kirken. Interiøret slik man ser det i dag er i stor grad slik det var etter renoveringa i 1924. | ||