Tysfjord lokalhistorielag: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(formatering)
 
(14 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
'''[[Tysfjord lokalhistorielag]]''' i [[Tysfjord kommune|Tysfjord]] i [[Ofoten]] ble stiftet i 1981 som ''Kjøpsvik lokalhistorielag''. Det nåværende navnet ble vedtatt på årsmøtet 23. februar 1984. Laget utgir ''[[Årbok for Tysfjord]]''. Tysfjord lokalhistorielag «skal fremme interessen for lokalhistorien, ta vare på lokal tradisjon, sørge for registrering og innsamling av historisk kulturmateriale, og samle bruksgjenstander i egne museumsbygg».  
'''[[Tysfjord lokalhistorielag]]''' i [[Tysfjord kommune]] ble stiftet i 1981 som ''Kjøpsvik lokalhistorielag''. Det nåværende navnet ble vedtatt på årsmøtet 23. februar 1984. Laget utgir ''[[Årbok for Tysfjord]]''. Tysfjord lokalhistorielag «skal fremme interessen for lokalhistorien, ta vare på lokal tradisjon, sørge for registrering og innsamling av historisk kulturmateriale, og samle bruksgjenstander i egne museumsbygg».  


I 1984 var det 40 medlemmer. Medlemstallet varierte litt i flere år rundt dette tallet. I 1991 var tallet 50, i 1997 70, det høyest registrerte medlemstallet i lagets historie. Medlemstallet har seinere vært synkende, og i 2019 har laget 25 medlemmer. Trass i varierende medlemstall har laget hatt jevn aktivitet gjennom hele sin historie, bortsett fra perioder med større aktivitet i forbindelse med diverse store prosjekter.  
I 1984 var det 40 medlemmer. Medlemstallet varierte litt i flere år rundt dette tallet. I 1991 var tallet 50, i 1997 70, det høyest registrerte medlemstallet i lagets historie. Medlemstallet har seinere vært synkende, og i 2019 har laget 25 medlemmer. Trass i varierende medlemstall har laget hatt jevn aktivitet gjennom hele sin historie, bortsett fra perioder med større aktivitet i forbindelse med diverse store prosjekter.  
Historielaget har siden 1994 vært medlem av [[Landslaget for lokalhistorie]].


== Ledere ==
== Ledere ==
Linje 8: Linje 9:
Styret består av fem personer – leder, nestleder, kasserer, sekretær og styremedlem – med minimum to vararepresentanter, samt to revisorer. Lagets ledere har vært:  
Styret består av fem personer – leder, nestleder, kasserer, sekretær og styremedlem – med minimum to vararepresentanter, samt to revisorer. Lagets ledere har vært:  


*Ernst Skogvold (1981-2010), var også mangeårig redaktør av årboka og deltar i en alder av 96 år på lagets møter.
*Ernst Skogvold (1981–2010), var også mangeårig redaktør av årboka og deltar i en alder av 96 år (2019) på lagets møter.
*Leif Kristian Klæboe (2010 2012)
*Leif Kristian Klæboe (2010–2012)
*Ulf Smines (2012-2017)
*Ulf Smines (2012–2017)
*Halvard Braseth (2017-)  
*Halvard Braseth (2017–2022).
*John-Gunnar Skogvoll (2022- )


== Andre sentrale personer ==
== Andre sentrale personer ==
Linje 18: Linje 20:
*Leif Kristian Klæboe var en drivkraft i lagets arbeid gjennom mange år, også i utgivelsen av årboka.
*Leif Kristian Klæboe var en drivkraft i lagets arbeid gjennom mange år, også i utgivelsen av årboka.
*Hilgunn Pedersen er en ildsjel i det lokalhistoriske arbeidet med store kunnskaper om enkeltmenneskers skjebne og slektenes gang, samt viktig bidragsyter i årboka.  
*Hilgunn Pedersen er en ildsjel i det lokalhistoriske arbeidet med store kunnskaper om enkeltmenneskers skjebne og slektenes gang, samt viktig bidragsyter i årboka.  
*Sverre Norås var kasserer i mange år, og en viktig bidragsyter til årboka både med eget stoff (dialektord) og en som samlet inn stoff fra andre
*Sverre Norås var kasserer i mange år, og en viktig bidragsyter til årboka både med eget stoff (dialektord) og en som samlet inn stoff fra andre.
*Edgar Larssen var en pioner i mange av historielagets første år og en viktig bidragsyter i årboka med innslag fra hverdagslivet i fortid og nåtid.
*Edgar Larssen var en pioner i mange av historielagets første år og en viktig bidragsyter i årboka med innslag fra hverdagslivet i fortid og nåtid.
*Oscar Lange hadde mange historier å berette om mennesker og hendelser i det gamle Tysfjord og fra industrialiseringa i Kjøpsvik.
*Oscar Lange hadde mange historier å berette om mennesker og hendelser i det gamle Tysfjord og fra industrialiseringa i Kjøpsvik.


'''RESTEN AV RÅTEKSTEN'''
== Hovedaktiviteter ==
 
Tysfjord lokalhistorielag har gjennom årene ervervet seg to bygninger, den eldste lensmannsgården og det såkalte Helland-bygget for å kunne huse samlingene sine på en forsvarlig måte, samt registrere og digitalisere dem. Den første, spede begynnelsen på et husprosjekt var den såkalte museumsbrakka da laget startet sin virksomhet i 1981.
 
Lokalhistorielaget har også blitt med på og fått statlig tilskudd til innsamling av lokale stedsnavn. Det har dessuten begynt med såkalte «Fortellerkvelder» og planlegger et lokalt seminar om Lappholmen, en gammel samisk begravelsesplass, som også var kommunens kirkegård fra 1876 til ca. 1910, samt øvrige kirkegårder i Tysfjord. Tysfjord lokalhistorielag har sammen med kommune og kirke vært engasjert i arbeidet med å få satt opp to minneplater på Lappholmen og bevilget et økonomisk bidrag til prosjektet. Minneplatene ble innviet 1. november 2019.


I skrivende stund har laget vært særs aktiv i forbindelse med kommunens 150-årsjubileum. Å få fram i lyset Tysfjords rike historie og videreformidle denne til innbyggerne/ fraflyttede tysfjerdinger, og samtidig få de samme på banen med lokalhistoriske bidrag i form av historiske gjenstander til bygdemuseet vårt, fotografier og artikler i Årbok for Tysfjord osv. Det har også vært arrangert ulike historiske kvelder med foredrag o.l. opp gjennom årene. Årbok for Tysfjord, som har kommet ut hvert år fra og med 1983, de siste årene med tilleggshefte på grunn av den store stoffmengden og spesielle lokale begivenheter.  
Tysfjord lokalhistorielag vært en aktiv medvirker i diverse arrangement, både ved kommunens 125 år i 1994, hjørnesteinsbedriften Norcem Kjøpsviks 100 år i 2018 og nå sist ved kommunens 150-årsjubileum i 2019. Det har også vært tilstelninger i forbindelse med markeringer av [[andre verdenskrig]], og gjennom åra har laget arrangert ulike historiske kvelder med foredrag og lignende.


Medlemmer i historielaget har vært viktige bidragsytere i arbeidet med utgivelsen av bygdebøkene våre, to sammen med Lødingen og Tjeldsund fra storkommunen Lødingen  
== Publikasjoner ==
som også Tysfjord var en del av, og to fra den selvstendige Tysfjord kommune fra 1869. I september 2019 var de fleste av bygdebokforfatterne våre samlet til et seminar i Kjøpsvik om erfaringene fra deres arbeid. Seminaret var Historielagets bidrag til feiringa av kommunens 150-årsjubileum. Tysfjord lokalhistorielag har gjennom årene ervervet seg to bygninger, den eldste lensmannsgården og det såkalte Helland-bygget for å kunne huse samlingene våre på en forsvarlig måte, samt registrere og digitalisere dem. Den første, spede begynnelse på et husprosjekt var den såkalte museumsbrakka da laget startet sin virksomhet i 1981. Både ved kommunens 125 år i 1994, hjørnesteinsbedriften Norcem Kjøpsviks 100 år i 2018 og nå sist ved koinmunens
 
150 år i 2019, har Tysfjord lokalhistorielag vært en aktiv medvirker i diverse arrangement. Det har også vært tilstelninger i forbindelse med markeringer av krigen 1940 45. Tysfjord lokalhistorielag har også blitt med på og fått statlig tilskudd til innsamling av lokale stedsnavn. Vi har også begynt med såkalte «Fortellerkvelder», et populært tiltak, og planlegger et lokalt seminar om Lappholmen, en gammel samisk begravelsesplass, som også var kommunens kirkegård fra 1876 til ca. 1910, samt øvrige kirkegårder i kommunen. Tysfjord lokalhistorielag har sammen med kommune og kirke vært meget aktiv i arbeidet med å få satt opp to minneplater på Lappholmen og bevilget et økonomisk bidrag til prosjektet. Minneplatene ble innviet 1. november 2019.
[[Årbok for Tysfjord]] har kommet ut hvert år fra og med 1983, de siste årene med tilleggshefte på grunn av den store stoffmengden og spesielle lokale begivenheter.
 
Medlemmer i historielaget har vært viktige bidragsytere i arbeidet med utgivelsen av bygdebøkene for Tysfjord, to sammen med [[Lødingen kommune|Lødingen]] og [[Tjeldsund kommune|Tjeldsund]] fra storkommunen Lødingen som også Tysfjord var en del av, og to fra den selvstendige Tysfjord kommune fra 1869. I september 2019 var de fleste bygdebokforfatterne samlet til et seminar i [[Kjøpsvik]] om erfaringene fra deres arbeid.


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==


*Opplysninger fra Sørfold historielag (Landslaget for lokalhistories kartlegging av historielagenes historie 2019).
*Opplysninger fra Tysfjord lokalhistorielag (Landslaget for lokalhistories kartlegging av historielagenes historie 2019).
 
== Eksterne lenker ==
 
*[https://www.proff.no/selskap/tysfjord-lokalhistorielag/kj%C3%B8psvik/medlemsorganisasjoner/IF9SG1G10PU/ Lokalhistorielaget på Proff.no]




[[Kategori:Foreninger]]
[[Kategori:Historielag]]
[[Kategori:Historielag]]
[[Kategori:Tysfjord]]
[[Kategori:Tysfjord]]
Linje 42: Linje 53:
[[Kategori:Tysfjord Øst]]
[[Kategori:Tysfjord Øst]]
[[Kategori:Narvik kommune]]
[[Kategori:Narvik kommune]]
[[kategori:Etableringer i 1981]]
[[Kategori:Etableringer i 1981]]
{{bm}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 22. apr. 2024 kl. 14:02

Tysfjord lokalhistorielag i Tysfjord i Ofoten ble stiftet i 1981 som Kjøpsvik lokalhistorielag. Det nåværende navnet ble vedtatt på årsmøtet 23. februar 1984. Laget utgir Årbok for Tysfjord. Tysfjord lokalhistorielag «skal fremme interessen for lokalhistorien, ta vare på lokal tradisjon, sørge for registrering og innsamling av historisk kulturmateriale, og samle bruksgjenstander i egne museumsbygg».

I 1984 var det 40 medlemmer. Medlemstallet varierte litt i flere år rundt dette tallet. I 1991 var tallet 50, i 1997 70, det høyest registrerte medlemstallet i lagets historie. Medlemstallet har seinere vært synkende, og i 2019 har laget 25 medlemmer. Trass i varierende medlemstall har laget hatt jevn aktivitet gjennom hele sin historie, bortsett fra perioder med større aktivitet i forbindelse med diverse store prosjekter.

Historielaget har siden 1994 vært medlem av Landslaget for lokalhistorie.

Ledere

Styret består av fem personer – leder, nestleder, kasserer, sekretær og styremedlem – med minimum to vararepresentanter, samt to revisorer. Lagets ledere har vært:

  • Ernst Skogvold (1981–2010), var også mangeårig redaktør av årboka og deltar i en alder av 96 år (2019) på lagets møter.
  • Leif Kristian Klæboe (2010–2012)
  • Ulf Smines (2012–2017)
  • Halvard Braseth (2017–2022).
  • John-Gunnar Skogvoll (2022- )

Andre sentrale personer

  • Leif Storjord var lagets mangeårig sekretær, sterkt involvert i overtakelse, flytting og bruk av den gamle lensmannsgården som museumsbygning. Han har også skrevet artikler til årboka og gitt flere gjenstander til lagets museum.
  • Leif Kristian Klæboe var en drivkraft i lagets arbeid gjennom mange år, også i utgivelsen av årboka.
  • Hilgunn Pedersen er en ildsjel i det lokalhistoriske arbeidet med store kunnskaper om enkeltmenneskers skjebne og slektenes gang, samt viktig bidragsyter i årboka.
  • Sverre Norås var kasserer i mange år, og en viktig bidragsyter til årboka både med eget stoff (dialektord) og en som samlet inn stoff fra andre.
  • Edgar Larssen var en pioner i mange av historielagets første år og en viktig bidragsyter i årboka med innslag fra hverdagslivet i fortid og nåtid.
  • Oscar Lange hadde mange historier å berette om mennesker og hendelser i det gamle Tysfjord og fra industrialiseringa i Kjøpsvik.

Hovedaktiviteter

Tysfjord lokalhistorielag har gjennom årene ervervet seg to bygninger, den eldste lensmannsgården og det såkalte Helland-bygget for å kunne huse samlingene sine på en forsvarlig måte, samt registrere og digitalisere dem. Den første, spede begynnelsen på et husprosjekt var den såkalte museumsbrakka da laget startet sin virksomhet i 1981.

Lokalhistorielaget har også blitt med på og fått statlig tilskudd til innsamling av lokale stedsnavn. Det har dessuten begynt med såkalte «Fortellerkvelder» og planlegger et lokalt seminar om Lappholmen, en gammel samisk begravelsesplass, som også var kommunens kirkegård fra 1876 til ca. 1910, samt øvrige kirkegårder i Tysfjord. Tysfjord lokalhistorielag har sammen med kommune og kirke vært engasjert i arbeidet med å få satt opp to minneplater på Lappholmen og bevilget et økonomisk bidrag til prosjektet. Minneplatene ble innviet 1. november 2019.

Tysfjord lokalhistorielag vært en aktiv medvirker i diverse arrangement, både ved kommunens 125 år i 1994, hjørnesteinsbedriften Norcem Kjøpsviks 100 år i 2018 og nå sist ved kommunens 150-årsjubileum i 2019. Det har også vært tilstelninger i forbindelse med markeringer av andre verdenskrig, og gjennom åra har laget arrangert ulike historiske kvelder med foredrag og lignende.

Publikasjoner

Årbok for Tysfjord har kommet ut hvert år fra og med 1983, de siste årene med tilleggshefte på grunn av den store stoffmengden og spesielle lokale begivenheter.

Medlemmer i historielaget har vært viktige bidragsytere i arbeidet med utgivelsen av bygdebøkene for Tysfjord, to sammen med Lødingen og Tjeldsund fra storkommunen Lødingen som også Tysfjord var en del av, og to fra den selvstendige Tysfjord kommune fra 1869. I september 2019 var de fleste bygdebokforfatterne samlet til et seminar i Kjøpsvik om erfaringene fra deres arbeid.

Kilder og litteratur

  • Opplysninger fra Tysfjord lokalhistorielag (Landslaget for lokalhistories kartlegging av historielagenes historie 2019).

Eksterne lenker