Tysnes Helselag: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»
m (Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»)
 
(5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 38: Linje 38:
I 1963 hadde Tysnes Helselag telefon nr. 3, det var den tida då det var telefonsentraler i bygdene når ein trengde å slå på tråden. Helselaget løna ei sjukesøster i full stilling, med ei løn på 14 810 kr i året. Kapitalen for laget var kr 5 549. Rekneskapen syner elles at laget hadde 962 medlemmar, og kontigenten var 2 kr. Frå stat og trygdekasse kom det eit tilskot på 9000 kr. til heimesjukepleie.  
I 1963 hadde Tysnes Helselag telefon nr. 3, det var den tida då det var telefonsentraler i bygdene når ein trengde å slå på tråden. Helselaget løna ei sjukesøster i full stilling, med ei løn på 14 810 kr i året. Kapitalen for laget var kr 5 549. Rekneskapen syner elles at laget hadde 962 medlemmar, og kontigenten var 2 kr. Frå stat og trygdekasse kom det eit tilskot på 9000 kr. til heimesjukepleie.  


Om me gjer eit langt hopp og ser på årsmeldinga for 1990 har mykje skjedd: Helselaget har kjøpt andelar i [[Peralio Servicesenter]], og har også stått som arbeidsgjevar for personar som har arbeidd gjennom "Arbeid for trygd". Laget har som før drive med hår- og fotstell for pensjonistar. Årsmeldinga for 1984 fortel at ca. 100 damer har fått hårstell og ca 60 har fått stelt føtene sine. Vidare støtta laget opp om ei rekkje tiltak, gjerne i form av gåver eller tilskot: pengegåver til nyfødtmedisin og eit smertestillande apparat, andelar i [[Tysnes Helsepensjonat]], tilskot til fysioterapi og ultralyd, og laget bidrog til helsekontrollar og heimesjukepleie. Og som i alle år skaffa  helselaget inntekter frå sal av [[Nasjonalforeningen for helse]] sine hjartelodd, landslotteri, maiblomster og julemerker. Men trass i auka engasjement ser me også av årsrapporten at medllemstalet er meir enn halvvert, til 350.  
Om me gjer eit langt hopp og ser på årsmeldinga for 1990 har mykje skjedd: Helselaget har kjøpt andelar i [[Peralio Servicesenter]], og har også stått som arbeidsgjevar for personar som har arbeidd gjennom "Arbeid for trygd". Laget har som før drive med hår- og fotstell for pensjonistar. Årsmeldinga for 1984 fortel at ca. 100 damer har fått hårstell og ca 60 har fått stelt føtene sine. Vidare støtta laget opp om ei rekkje tiltak, gjerne i form av gåver eller tilskot: pengegåver til nyfødtmedisin og eit smertestillande apparat, andelar i [[Tysnes Helsepensjonat]], tilskot til fysioterapi og ultralyd, og laget bidrog til helsekontrollar og heimesjukepleie. Og som i alle år skaffa  helselaget inntekter frå sal av [[Nasjonalforeningen for folkehelsen]] sine hjartelodd, landslotteri, maiblomster og julemerker. Men trass i auka engasjement ser me også av årsrapporten at medllemstalet er meir enn halvvert, til 350.  


Helselaget fungerte også som ein viktig pådrivar for det kommunale helsearbeidet. I juni 1968 sendte helselaget ei skarp henstilling til [[Sosialdepartementet]] om at Tysnes kommune måtte få behalda løyvingane til turnuskandidat. Det fortel sitt om kor ein aktiv del helselaget var i  kommunen sitt helsestell. Samanlikna med i dag var det nok ikkje berre-berre å arbeida som helsepersonell. I 1969 vert det slege fast at sjukesøstera som var tilsett i Tysnes Helselag ikkje hadde rett på overtidsbetaling på vanlege yrkesdagar etter kl. 16 - styret fann det til og med "urimeleg", ettersom det ikkje alltid var fullt opp å gjera før kl 16. alle dagar. I tillegg kom den tungvinte reisemåten når sjukesøstera skulle forflytta seg rundt i kommunen, og mangel på utstyr som er sjølvsagt i dag.
Helselaget fungerte også som ein viktig pådrivar for det kommunale helsearbeidet. I juni 1968 sendte helselaget ei skarp henstilling til [[Sosialdepartementet]] om at Tysnes kommune måtte få behalda løyvingane til turnuskandidat. Det fortel sitt om kor ein aktiv del helselaget var i  kommunen sitt helsestell. Samanlikna med i dag var det nok ikkje berre-berre å arbeida som helsepersonell. I 1969 vert det slege fast at sjukesøstera som var tilsett i Tysnes Helselag ikkje hadde rett på overtidsbetaling på vanlege yrkesdagar etter kl. 16 - styret fann det til og med "urimeleg", ettersom det ikkje alltid var fullt opp å gjera før kl 16. alle dagar. I tillegg kom den tungvinte reisemåten når sjukesøstera skulle forflytta seg rundt i kommunen, og mangel på utstyr som er sjølvsagt i dag.
Linje 49: Linje 49:
==Satsar på trivsel==
==Satsar på trivsel==


I dag er Tysnes Helselag aktivt på ein annan måte enn i tidlegare år. Dei får tildelt oppgåver frå Nasjonalforeningen for helse. Hovudsatsinga er å samla inn pengar til støtte for hjarteforsking og forsking kring demens – begge desse forskingsområda har dei siste åra fått ei støtte på 10 000 kr. kvar frå laget. Ein gong i månaden er det møte i Peralio Servicesenter med dei som bur der, då er det bingo og trim. Laget har elles gjeve pengar til ei lang rekkje formål som har med «helse» i ei utvida tyding å gjera, det kan nemnast innkjøp av matte i [[Tysneshallen]], ansvar for å halda ved like bedet ved minnestøtta ved [[Tysnes kyrkje]], bidrag til julebelysning i Våge, oppvaskmaskin i Peralio Servicesenter, og støtte til både ungdomshus og bedehus – kort sagt, ei rekkje tiltak som har med trivsel å gjera, og som kjend er trivsel av avgjerande tyding for helsa.
I dag er Tysnes Helselag aktivt på ein annan måte enn i tidlegare år. Dei får tildelt oppgåver frå Nasjonalforeningen for folkehelsen. Hovudsatsinga er å samla inn pengar til støtte for hjarteforsking og forsking kring demens – begge desse forskingsområda har dei siste åra fått ei støtte på 10 000 kr. kvar frå laget. Ein gong i månaden er det møte i Peralio Servicesenter med dei som bur der, då er det bingo og trim. Laget har elles gjeve pengar til ei lang rekkje formål som har med «helse» i ei utvida tyding å gjera, det kan nemnast innkjøp av matte i [[Tysneshallen]], ansvar for å halda ved like bedet ved minnestøtta ved [[Tysnes kyrkje]], bidrag til julebelysning i Våge, oppvaskmaskin i Peralio Servicesenter, og støtte til både ungdomshus og bedehus – kort sagt, ei rekkje tiltak som har med trivsel å gjera, og som kjend er trivsel av avgjerande tyding for helsa.


==Kjelder og littertatur==
==Kjelder og littertatur==
Linje 57: Linje 57:
*Ingeborg Tysnes, intervjua av Knut Rage 05.02. 2016  
*Ingeborg Tysnes, intervjua av Knut Rage 05.02. 2016  
*Ernst Berge Drange: Tysnes gards- og ættesoge band 1-4. Utg. Tysnes Sogelag 1986-1991  
*Ernst Berge Drange: Tysnes gards- og ættesoge band 1-4. Utg. Tysnes Sogelag 1986-1991  
*Johannes Heggland: Tysnes - det gamle Njadarlog. Utg. Tysnes Sogelag 1975.  
*Johannes Heggland: Tysnes - det gamle Njadarlog. Utg. Tysnes Sogelag 1975.
 
[[Kategori:Helserelaterte foreninger]]
[[Kategori: Tysnes kommune ]]  
[[Kategori:Tysnes kommune ]]  
[[Kategori: Hordaland fylke ]]
[[Kategori:Etableringer i 1916 ]]
[[Kategori: Foreninger ]]
{{nn}}
[[Kategori: Helserelaterte foreninger ]]  
[[Kategori: Etableringer i 1916 ]]
Veiledere, Administratorer
114 951

redigeringer