USAs ambassade: Forskjell mellom sideversjoner

m (→‎Bygningen: korr)
 
(4 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 14: Linje 14:
Utbyggingen i området tok fjordutsikten fra eiendommen, og eierens manglende vilje til å oppgradere og vedlikeholde bygningsmassen gjorde lokalene stadig mindre attraktive. De to følgende amerikanske utsendingene til Norge, den norskættede Laurits Selmer Swenson (1911–1913) og Albert George Schmedeman (1913–1921) arbeidet uten resultat i de neste 14 årene med å få finansiert leie eller kjøp av en passende eiendom til formålet.  
Utbyggingen i området tok fjordutsikten fra eiendommen, og eierens manglende vilje til å oppgradere og vedlikeholde bygningsmassen gjorde lokalene stadig mindre attraktive. De to følgende amerikanske utsendingene til Norge, den norskættede Laurits Selmer Swenson (1911–1913) og Albert George Schmedeman (1913–1921) arbeidet uten resultat i de neste 14 årene med å få finansiert leie eller kjøp av en passende eiendom til formålet.  


De fikk bare kortsiktige leieavtaler med eieren, med i 1916 fikk Schmedeman  vite at eieren ville selge og meldte seg som interessert. Det amerikanske utenriksdepartementet klarte imidlertid ikke å gi tilbakemelding fort nok, og eiendommen ble solgt til skipsreder [[Anton Fredrik Klaveness (1874–1958)|Anton Fredrik Klaveness]] som ga den amerikanske legasjonen et år på å flytte. Dette skjedde samtidig med at utleiemarkedet i byen tørket inn og eiendomsprisene steg som følge av boligmangelen etter [[første verdenskrig]]. Amerikanerne ble imidlertid reddet av den samme etterkrigs materialmangel, da Klaveness ikke fikk bygget ut eiendommen med det konserthuset og teateret han hadde planlagt. Også de kommunale planene om konserthus gjorde at dette prosjektet da ble skrinlagt. Leieantalen ble derfor forlenget til 1920, med klart beskjed om at denne ikke ville bli forlenget.  
De fikk bare kortsiktige leieavtaler med eieren, med i 1916 fikk Schmedeman  vite at eieren ville selge og meldte seg som interessert. Det amerikanske utenriksdepartementet klarte imidlertid ikke å gi tilbakemelding fort nok, og eiendommen ble solgt til skipsreder [[Anton Fredrik Klaveness (1874–1958)|Anton Fredrik Klaveness]] som ga den amerikanske [[legasjon]]en et år på å flytte. Dette skjedde samtidig med at utleiemarkedet i byen tørket inn og eiendomsprisene steg som følge av boligmangelen etter [[første verdenskrig]]. Amerikanerne ble imidlertid reddet av den samme etterkrigs materialmangel, da Klaveness ikke fikk bygget ut eiendommen med det konserthuset og teateret han hadde planlagt. Også de kommunale planene om konserthus gjorde at dette prosjektet da ble skrinlagt. Leieantalen ble derfor forlenget til 1920, med klart beskjed om at denne ikke ville bli forlenget.  


Etter at amerikanerne flyttet fra eiendommen i 1924 ble blant annet Ingeniørenes hus bygget på tomten, etter en konkurranse i 1928 og ferdigstilt i 1931.
Etter at amerikanerne flyttet fra eiendommen i 1924 ble blant annet Ingeniørenes hus bygget på tomten, etter en konkurranse i 1928 og ferdigstilt i 1931.
Linje 69: Linje 69:
Bygningen og fortauet ble vedtaksfredet i henhold til [[Kulturminneloven]] §15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid) 20. juni 2018 på grunn av de høye arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene. Fredningen av fortauet er for å sikre de historisk åpne ute- og fortausarealene rundt bygningen og få å hindre at denne åpne utesituasjonen med fortau ikke i framtiden blir endret i strid med fredningsformålet.
Bygningen og fortauet ble vedtaksfredet i henhold til [[Kulturminneloven]] §15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid) 20. juni 2018 på grunn av de høye arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene. Fredningen av fortauet er for å sikre de historisk åpne ute- og fortausarealene rundt bygningen og få å hindre at denne åpne utesituasjonen med fortau ikke i framtiden blir endret i strid med fredningsformålet.


Bygningen ble kjøpt i 2017 av eiendomsselskapet Fredensborg for 480 millioner kroner og den er siden (2021) under utvikling for ny bruk. Siendomselskapet selv vil ha sine kontorer der, men bygningen skal ha utadrettede funksjoner rettet mot publikum og det er meningen at det skal gjenoppta sin opprinnelige funksjon som både kontorbygning og et åpent, publikumsrettet kulturhus.
Bygningen ble kjøpt i 2017 av eiendomsselskapet Fredensborg for 480 millioner kroner og den er siden (2021) under utvikling for ny bruk. Eiendomselskapet selv vil ha sine kontorer der, men bygningen skal ha utadrettede funksjoner rettet mot publikum og det er meningen at det skal gjenoppta sin opprinnelige funksjon som både kontorbygning og et åpent, publikumsrettet kulturhus.


== Makrellbekken siden 2017 ==
== Makrellbekken siden 2017 ==
 
=== Tomt ===
{{thumb|Amerikansk ambassade under bygging 2014.jpg|Ambassaden under bygging, sett fra [[Smithsvingen]], bebyggelse i [[Husebygrenda (strøk)|Husebygrenda]] i bakgrunnen og [[Holmenkollbakken]] kan skimtes i disen.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}}
{{thumb|Amerikansk ambassade under bygging 2014.jpg|Ambassaden under bygging, sett fra [[Smithsvingen]], bebyggelse i [[Husebygrenda (strøk)|Husebygrenda]] i bakgrunnen og [[Holmenkollbakken]] kan skimtes i disen.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}}
{{thumb|Amerikansk ambassade Husebyskogen under bygging 2014.jpg|Byggearbeidet i 2014. Bildet er tatt fra [[Morgedalsvegen (Oslo)|Morgedalsvegen]].|Stig Rune Pedersen}}
{{thumb|Amerikansk ambassade Husebyskogen under bygging 2014.jpg|Byggearbeidet i 2014. Bildet er tatt fra [[Morgedalsvegen (Oslo)|Morgedalsvegen]].|Stig Rune Pedersen}}
Etter å ha søkt gjennom svært mange ulike alternativer, over hele Oslo og i Bærum, kjøpte ambassaden i juni 2009 en 40 [[dekar]] stor tomt for 80 millioner kroner i Husebyskogen, rett overfor [[Njårdhallen]] på [[Makrellbekken (strøk)|Makrellbekken]]. Denne tomten var tidligere en del av Husebyskogen og utmark under [[Nordre Huseby (Oslo)|Nordre Huseby]] og selger var staten ved [[Forsvarsdepartementet]], da dette var innenfor et større offentlig friområde som var eid av Forsvaret og også benyttet som øvingsområde for [[Hans Majestet Kongens Garde]] som har sitt kvarter i [[Huseby leir]] noe lenger opp i [[Sørkedalsveien]]. Ambassadebygningene og den tilhørende tomten har adresse [[Morgedalsvegen (Oslo)|Morgedalsvegen]] 36 og ligger i den østlige hjørnet av Husebyskogen, og avgrenset av [[Sørkedalsveien]] i nord, Morgedalsveien i øst og grøntarealene mot [[Smithsvingen]] i sør.
Etter å ha søkt gjennom svært mange ulike alternativer, over hele Oslo og i Bærum, kjøpte ambassaden i juni 2009 en 40 [[dekar]] stor tomt for 80 millioner kroner i [[Husebyskogen (Oslo)|Husebyskogen]], den nederste delen rett overfor [[Njårdhallen]] på [[Makrellbekken (strøk)|Makrellbekken]]. Denne tomten var tidligere en del av Husebyskogen og utmark under [[Nordre Huseby (Oslo)|Nordre Huseby]] og selger var staten ved [[Forsvarsdepartementet]], da dette var innenfor et større offentlig friområde som var eid av Forsvaret og også benyttet som øvingsområde for [[Hans Majestet Kongens Garde]] som har sitt kvarter i [[Huseby leir]] noe lenger opp i [[Sørkedalsveien]]. Denne tomten ble også brukt som bueskytterbane.
 
Ambassadebygningene og den tilhørende tomten har adresse [[Morgedalsvegen (Oslo)|Morgedalsvegen]] 36 og ligger i den østlige hjørnet av Husebyskogen, og avgrenset av [[Sørkedalsveien]] i nord, Morgedalsveien i øst og grøntarealene mot [[Smithsvingen]] i sør.


=== Lokal motstand ===
Planene om et stort, befestet ambassadekompleks i et friområde og rett ved en rekke boliger, medførte en del lokale protester og en aksjongruppe kalt Aksjon Vern Husebyskogen gikk sammen med Naturvernforbundet i Oslo og Akershus mot planene. Etter langvarig strid vedtok Oslo bystyre i desember 2005 med knapt flertall å omregulere eiendommen slik at utbyggingen kunne gjennomføres. Etter flere rettsbehandlinger konkluderte til slutt [[Høyesterett]] med at dette var et gyldig vedtak selv om det ikke var utarbeidet en konsekvensutredning.  
Planene om et stort, befestet ambassadekompleks i et friområde og rett ved en rekke boliger, medførte en del lokale protester og en aksjongruppe kalt Aksjon Vern Husebyskogen gikk sammen med Naturvernforbundet i Oslo og Akershus mot planene. Etter langvarig strid vedtok Oslo bystyre i desember 2005 med knapt flertall å omregulere eiendommen slik at utbyggingen kunne gjennomføres. Etter flere rettsbehandlinger konkluderte til slutt [[Høyesterett]] med at dette var et gyldig vedtak selv om det ikke var utarbeidet en konsekvensutredning.  


=== Komplekset ===
Ambassadekomplekset ble tegnet av det amerikanske arkitektkontoret Einhorn, Yaffee, Prescott Architecture & Engineering (EYP) som hadde planene klare ved begynnelsen av 2010. Fra norsk side har Spor Arkitekter og landskapsarkitektene Østengen & Bergo også deltatt. Byggingen startet i 2013 og varte fram til 2017. Åpningen var 15. mai 2017 og komplekset omfatter selve ambassadebygget, et anneks, tre inngangspaviljonger, et underjordisk støttebygg og en bolig for ambassadens vakter fra Marineinfanteriet. Bygningene har til sammen et areal på rundt 10 000 kvadratmeter, betydelig mer enn de 6 000 kvadratmeter i forrige ambassadebygg. Den var blant de første amerikanske ambassadene som ble bygget etter den nye standarden for sikkerhet designutforming som ble bestemt i 2010. Varmepumper gjør at ambassaden er selvforsynt med mer enn 45 % av energi for oppvarming.
Ambassadekomplekset ble tegnet av det amerikanske arkitektkontoret Einhorn, Yaffee, Prescott Architecture & Engineering (EYP) som hadde planene klare ved begynnelsen av 2010. Fra norsk side har Spor Arkitekter og landskapsarkitektene Østengen & Bergo også deltatt. Byggingen startet i 2013 og varte fram til 2017. Åpningen var 15. mai 2017 og komplekset omfatter selve ambassadebygget, et anneks, tre inngangspaviljonger, et underjordisk støttebygg og en bolig for ambassadens vakter fra Marineinfanteriet. Bygningene har til sammen et areal på rundt 10 000 kvadratmeter, betydelig mer enn de 6 000 kvadratmeter i forrige ambassadebygg. Den var blant de første amerikanske ambassadene som ble bygget etter den nye standarden for sikkerhet designutforming som ble bestemt i 2010. Varmepumper gjør at ambassaden er selvforsynt med mer enn 45 % av energi for oppvarming.


Skribenter
95 656

redigeringer