Ulrik Frederik Gyldenløve: Forskjell mellom sideversjoner

Fredrik III sørget for at den unge sønnen gjorde en strålende karriere.19 år gammel ble han oberst i 1657, og fikk samme år [[Utstein klosterlen]] (se [[Utstein kloster]]). Han deltok i [[Karl Gustav-krigene]] 1657-60, blant annet i slaget ved Nyborg [[14. november]] [[1659]]. Ved overgangen til enevelde i 1660 innehadde Gyldenløve viktige stillinger i København-området og fikk store danske forleninger. 1661-63 foretok han en storartet rundreise i Europa, der han ble gjort stas på ved flere hoff. Før han fylte 26 år et halvt år seinere, utnevnte faren ham på nyåret 1664 til [[stattholder]] i Norge og [[stiftamtmann]] i [[Akershus stift]]. I embetsinstruksen ble han formant om å knytte nordmennene til kongen i kjærlighet og lydighet. I dette lå en oppfordring til å opptre utadvendt, og det gjorde Gyldenløve, særlig ved å utvikle et nettverk av embetsmenn og næringsdrivende. Til Norge drog Gyldenløve som nyslått ridder av [[elefantordenen]], og i 1666 ble han dessuten president for den nyopprettede [[Overhoffretten]] i Norge. Seinere, i 1677-81, forpaktet han postvesenet i Norge.

Kommanderende general i Norge, den erfarne [[Claus Ahlefeldt]], klaget over at han ble tilsidesatt i militære spørsmål av den 24 år yngre stattholderen. Det førte til at kongen i 1666 avsatte Ahlefeldt og utnevnte Gyldenløve til kommandere general i Norge. En følge av eneveldet var at Norge ble systematisk militarisert med utskrevne bondesoldater og hyppig rekruttering av matroser til kongens marine. Hæren i Norge talte i fredstid 12 000 mann. Under [[Gyldenløvefeiden]] (den skånske krigen) 1675-79 økte den til 14 000 mann. Inkludert utskriving av soldater og matroser til tjeneste i Danmark gjorde 20 000 nordmenn militærtjeneste i 1679. Det var 16 prosent av landets voksne mannlige befolkning. I krigen førte Gyldenløve selv kommandoen over de norske styrkene sønnafjells og erobret nesten hele Bohuslän i 1676-77. I 1678-79 hadde nordmennene nok med å hindre en svensk motoffensiv, og fredsslutningen i 1679 stadfestet grensene fra 1660, med Bohuslän som fortsatt svensk.

== Skatte- og næringspolitikk ==  

Både i København og Norge øvde Gyldenløve stor innflytelse på eneveldets politikk i norske saker. Ved siden av de militære sakene var det skattepolitikken og næringspolitikken som veide tyngst. Tradisjonelt har norske historikere lagt vekt på eneveldets retorikk som tilla kongen og Gyldenløve bondevennlige motiver. Men fram til 1690 var det skatteskjerpelser som preget beskatningen, og de rammet hovedsakelig bøndene. Da det så ble åpenbart at skattene var for tunge, gikk han inn for å redusere dem noe. Det var absolutt nødvendig på 1690-tallet da det inntraff en rekke harde uår med matmangel, feilernæring og kraftig overdødelighet. Gyldenløve gikk dessuten inn for å redusere leieavgiftene som leilendinger betalte til godseierne. Dette ble i noen grad gjennomført i 1680-åra.  

Næringspolitikken var derimot i høy grad stordriftsvennlig, med omfattende privilegier til bergverks- og sagbrukseiere og forpliktelser lagt på bøndene til å innordne seg under disse bedriftenes behov for billig arbeid, kjøring og leveranser av ved, trekull og tømmer. Gyldenløve selv eide både bergverk og sagbruk og trakk fordel av denne politikken. Dessuten var han en hovedkilde til gunst fra kongen i Norge i disse åra, ved å anbefale søknader fra næringsdrivende som ønsket å oppnå privilegier. Det samme var i høy grad tilfelle i tilsettingssaker, der veien til mange viktige stillinger gikk via Gyldenløve.

 

Herregården er et ruvende hus av tre i Larvik, bygd i 1674-77. Her bodde Gyldenløve én gang, i 1677, da han 16. august giftet seg og tilbrakte hvetebrødsdager med sin tredje hustru, [[Antonia Augusta av Altenburg]]. Langt mer ruvende og imponerende var den residens Gyldenløve i 1672-83 bygde på Kongens Nytorv i København, Gyldenløves palé med 74 værelser. Da Kristian V døde i 1699, mistet Gyldenløve sin unike posisjon ved hoffet og fratrådte alle sine embeter. Samtidig solgte han også Gyldenløves palé til enkedronning Charlotte Amalie for 50 000 riksdaler. Paleet ble fra da av kalt Charlottenborg. Her finnes i dag Det Kongelige Danske Kunstakademi. Gyldenløve flyttet til Hamburg, der han døde i 1704.

# 1659, hemmelig gift med [[Sofie Urne]], ekteskapet ble oppløst i 1660. Hun var datter av riksmarsk [[Jørgen Urne]] og [[Margrethe Marsvin]].

# 1660 (16. desember), med [[Marie Grubbe]], paret ble skilt i 1670. Hun var datter av lensherre [[Erik Grubbe]] og [[Maren Iversdatter Juul]].

# 1677 (16. august), med [[Antonia Augusta Altenburg]], datter av grev Anton av Altenburg og Augusta von Wittgenstein.

Hans sønn fra første ekteskap, [[Waldemar Løvendal]], var stattholder i Norge 1710-12. En annen sønn utenfor ekteskap, general [[Wilhelm von Ulrichsdal]] var kommandant ved Fredrikstad festning fra 1754 til 1765 og et par perioder kommanderende general i Norge.  

* Michael Birkeland, artikkel i ''Dansk biografisk Lexikon'' fra 1887-1905.

* Oscar Albert Johnsen, artikkel i Norsk biografisk leksikon, 1. utg., bd. 5. Oslo 1931.

* Øystein Rian, artikkel i Norsk biografisk leksikon, 2. utg., bd. 3. Oslo 2001.Digital versjon.

* Øystein Rian: Vestfolds historie. Grevskapstiden 1671-1821. Tønsberg 1980.

* Ole Henrik Gjeruldsen: Den norske hæren 1660-79 - utskriving og organisering. Phd.-avhandling, UiO 2013.

*<nowiki/><nowiki/><nowiki/><nowiki/>Tor Weidling: ''Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814''. [[Riksarkivar]]<nowiki/>en. <nowiki/>Oslo. 2000. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].

[[kategori:Kongssønner]]