Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
m
Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
Gyldenløves virksomhet i Larvik grevskap fikk ringvirkninger i andre distrikter. I 1678 kjøpte han av kongen det grevskap Griffenfeld hadde hatt i det tidligere Tønsberg amt, gav det navnet [[Jarlsberg grevskap]] og solgte det videre med stor fortjeneste til Gustav Wilhelm von Wedel i 1683. Under oppbyggingen av Larvik grevskap lot Gyldenløve sin tjenestemenn kombinere embete med eget kjøpmannskap. Men i 1688 trumfet han gjennom en sanering av sagruksnæringen, slik at de fleste sagene til andre sageiere ble forbudt. Samtidig sørget han for en omplassering av to menn, amtsforvalter (fogd) [[Claus Røyem]] og magistrat [[Claus Bertelsen]], som begge var kjøpmenn i Larvik ved siden av stillingene sine. Begge to ble flyttet til Kristiansand, Røyem som amtmann i Lister og Mandals amt, Bertelsen som magistatpresident. Begge kombinerte sine embeter med stort kjøpmannskap i stiftstaden. Alt dette ble gjort mulig av Gyldenløve ved å svinge tryllestaven som greve i kombinasjon med stattholder! | Gyldenløves virksomhet i Larvik grevskap fikk ringvirkninger i andre distrikter. I 1678 kjøpte han av kongen det grevskap Griffenfeld hadde hatt i det tidligere Tønsberg amt, gav det navnet [[Jarlsberg grevskap]] og solgte det videre med stor fortjeneste til Gustav Wilhelm von Wedel i 1683. Under oppbyggingen av Larvik grevskap lot Gyldenløve sin tjenestemenn kombinere embete med eget kjøpmannskap. Men i 1688 trumfet han gjennom en sanering av sagruksnæringen, slik at de fleste sagene til andre sageiere ble forbudt. Samtidig sørget han for en omplassering av to menn, amtsforvalter (fogd) [[Claus Røyem]] og magistrat [[Claus Bertelsen]], som begge var kjøpmenn i Larvik ved siden av stillingene sine. Begge to ble flyttet til Kristiansand, Røyem som amtmann i Lister og Mandals amt, Bertelsen som magistatpresident. Begge kombinerte sine embeter med stort kjøpmannskap i stiftstaden. Alt dette ble gjort mulig av Gyldenløve ved å svinge tryllestaven som greve i kombinasjon med stattholder! | ||
{{thumb|Charlottenborg København.jpg|Gyldenløves [[palé]] ved Kongens Nytorv, senere kalt Charlottenborg, hvor [[Det Kongelige Danske Kunstakademi]] har holdt til siden opprettelsen i 1754.|[[:Commons:User:Mahlum]]|2007}} | |||
Herregården er et ruvende hus av tre i Larvik, bygd i 1674-77. Her bodde Gyldenløve én gang, i 1677, da han 16. august giftet seg og tilbrakte hvetebrødsdager med sin tredje hustru, [[Antonia Augusta av Altenburg]]. Langt mer ruvende og imponerende var den residens Gyldenløve i 1672-83 bygde på Kongens Nytorv i København, Gyldenløves palé med 74 værelser. Da Kristian V døde i 1699, mistet Gyldenløve sin unike posisjon ved hoffet og fratrådte alle sine embeter. Samtidig solgte han også Gyldenløves palé til enkedronning Charlotte Amalie for 50 000 riksdaler. Paleet ble fra da av kalt Charlottenborg. Her finnes i dag Det Kongelige Danske Kunstakademi. Gyldenløve flyttet til Hamburg, der han døde i 1704. | Herregården er et ruvende hus av tre i Larvik, bygd i 1674-77. Her bodde Gyldenløve én gang, i 1677, da han 16. august giftet seg og tilbrakte hvetebrødsdager med sin tredje hustru, [[Antonia Augusta av Altenburg]]. Langt mer ruvende og imponerende var den residens Gyldenløve i 1672-83 bygde på Kongens Nytorv i København, Gyldenløves palé med 74 værelser. Da Kristian V døde i 1699, mistet Gyldenløve sin unike posisjon ved hoffet og fratrådte alle sine embeter. Samtidig solgte han også Gyldenløves palé til enkedronning Charlotte Amalie for 50 000 riksdaler. Paleet ble fra da av kalt Charlottenborg. Her finnes i dag [[Det Kongelige Danske Kunstakademi]]. Gyldenløve flyttet til Hamburg, der han døde i 1704. | ||
== Ekteskap og etterkommere == | == Ekteskap og etterkommere == | ||
| Linje 37: | Linje 37: | ||
# 1659, hemmelig gift med [[Sofie Urne]], ekteskapet ble oppløst i 1660. Hun var datter av riksmarsk [[Jørgen Urne]] og [[Margrethe Marsvin]]. Sammen hadde de to sønner, som fikk slektsnavnet [[Løvendal]]. | # 1659, hemmelig gift med [[Sofie Urne]], ekteskapet ble oppløst i 1660. Hun var datter av riksmarsk [[Jørgen Urne]] og [[Margrethe Marsvin]]. Sammen hadde de to sønner, som fikk slektsnavnet [[Løvendal]]. | ||
# 1660 (16. desember), med [[Marie Grubbe]], paret ble skilt i 1670. Hun var datter av lensherre [[Erik Grubbe]] og [[Maren Iversdatter Juul]]. Ekteskapet var barnløst. | # 1660 (16. desember), med [[Marie Grubbe]], paret ble skilt i 1670. Hun var datter av lensherre [[Erik Grubbe]] og [[Maren Iversdatter Juul]]. Ekteskapet var barnløst. | ||
# 1677 (16. august), med [[ | # 1677 (16. august), med [[Antoinette Augusta Altenburg]], datter av grev Anton av Altenburg og Augusta von Wittgenstein. De fikk ni barn sammen, deriblant datteren [[Margrethe Christiane Augusta Danneskiold-Laurvig]]. Fra dette ekteskapet stammer lensgrevene [[Danneskiold Laurvig]]. | ||
Hans sønn fra første ekteskap, [[Waldemar Løvendal]], var stattholder i Norge 1710-12. En annen sønn, utenfor ekteskap, var general [[Wilhelm von Ulrichsdal]]. Han var kommandant ved Fredrikstad festning fra 1754 til 1765, og et par perioder kommanderende general i Norge. Hans mor var kjøpmannsdatteren [[Marie Meng]]. | Hans sønn fra første ekteskap, [[Waldemar Løvendal]], var stattholder i Norge 1710-12. En annen sønn, utenfor ekteskap, var general [[Wilhelm von Ulrichsdal]]. Han var kommandant ved Fredrikstad festning fra 1754 til 1765, og et par perioder kommanderende general i Norge. Hans mor var kjøpmannsdatteren [[Marie Meng]]. | ||
| Linje 69: | Linje 69: | ||
{{DEFAULTSORT:Gyldenløve, Ulrik Frederik}} | {{DEFAULTSORT:Gyldenløve, Ulrik Frederik}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[ | [[Kategori:Kongssønner]] | ||
[[Kategori:Danmark]] | [[Kategori:Danmark]] | ||
[[Kategori:Godseiere]] | [[Kategori:Godseiere]] | ||