322 339
redigeringer
Unionsoppløsningen: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Folkeavstemning
m (→Forhandlinger) |
|||
| (17 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Grensevakt 1905.jpg|Norske soldater på vakt ved grensa til Sverige. Norge rustet kraftig opp, uten at svenske militære ledere lot seg skremme.}} | <onlyinclude>{{thumb|Grensevakt 1905.jpg|Norske soldater på vakt ved grensa til Sverige. Norge rustet kraftig opp, uten at svenske militære ledere lot seg skremme.}}</onlyinclude> | ||
'''[[Unionsoppløsningen]]''' i [[1905]] markerer slutten på [[personalunion]]en mellom Norge og [[Sverige]] som hadde eksistert siden [[1814]]. Den [[7. juni]] erklærte [[Stortinget]] Norge som et selvstendig rike. Dette ble bekreftet i [[folkeavstemningen om unionsoppløsningen]] [[13. august]]. Det var fare for krig mellom Norge og Sverige, men den [[23. september]] kom [[Karlstadkonvensjonen]] på plass, og [[26. oktober]] anerkjente Sverige norsk selvstendighet. </onlyinclude> | {{thumb|Grensevakt 1905 feltkjoekken.jpg|Et av grensevaktens feltkjøkken i 1905.}} | ||
<onlyinclude>'''[[Unionsoppløsningen]]''' i [[1905]] markerer slutten på [[personalunion]]en mellom Norge og [[Sverige]] som hadde eksistert siden [[1814]]. Den [[7. juni]] erklærte [[Stortinget]] Norge som et selvstendig rike. Dette ble bekreftet i [[folkeavstemningen om unionsoppløsningen]] [[13. august]]. Det var fare for krig mellom Norge og Sverige, men den [[23. september]] kom [[Karlstadkonvensjonen]] på plass, og [[26. oktober]] anerkjente Sverige norsk selvstendighet. </onlyinclude> | |||
==Årsaker== | ==Årsaker== | ||
| Linje 8: | Linje 9: | ||
Noen saker skiller seg ut som spesielt viktige i tiden fram mot oppløsningen: | Noen saker skiller seg ut som spesielt viktige i tiden fram mot oppløsningen: | ||
* Innføringen av parlamentarisme: [[Stortinget]] krevde at regjeringen måtte stå til ansvar for nasjonalforsamlingen, og dette prinsippet ble innført i [[1884]]. Det ble en viktig sedvane i det norske styresettet, først i [[2007]] ble parlamentarismen tatt inn i [[Grunnloven]]. | * Innføringen av parlamentarisme: [[Stortinget]] krevde at regjeringen måtte stå til ansvar for nasjonalforsamlingen, og dette prinsippet ble innført i [[1884]] som følge av [[statsrådsaken]]. Det ble en viktig sedvane i det norske styresettet, men først i [[2007]] ble parlamentarismen tatt inn i [[Grunnloven]]. | ||
* Flaggsaken: Unionsflagget fra [[1844]] var populært da det kom, fordi det markerte sidestilling mellom nasjonene. Men fra [[1879]] pågikk en kamp for å få et rent, norsk flagg. Dette ble innført av Stortinget etter press fra [[Venstre]] i [[1898]], uten kongens sanksjon. | * Flaggsaken: Unionsflagget fra [[1844]] var populært da det kom, fordi det markerte sidestilling mellom nasjonene. Men fra [[1879]] pågikk en kamp for å få et rent, norsk flagg. Dette ble innført av Stortinget etter press fra [[Venstre]] i [[1898]], uten kongens sanksjon. | ||
* Konsulatsaken: Unionen hadde felles konsulater. Men de som trengte hjelp var oftest norske skip og sjømenn, og mange mente at konsulene ikke strakk seg langt nok for å bistå dem. I rettferdighetens navn må det påpekes at flertallet av konsuler var norske, men saken var allikevel en verkebyll mellom Norge og Sverige, og ble brukt som påskudd for å oppløse unionen. | * Konsulatsaken: Unionen hadde felles konsulater. Men de som trengte hjelp var oftest norske skip og sjømenn, og mange mente at konsulene ikke strakk seg langt nok for å bistå dem. I rettferdighetens navn må det påpekes at flertallet av konsuler var norske, men saken var allikevel en verkebyll mellom Norge og Sverige, og ble brukt som påskudd for å oppløse unionen. | ||
==Oppløsningsvedtaket== | ==Oppløsningsvedtaket== | ||
{{thumb|Stortinget 07-06-2005.JPG|Stortingsbygningen på hundreårsdagen for unionsoppløsningen, den 7. juni 2005|Chris Nyborg}} | |||
{{Utdypende artikkel|Christian Michelsens regjering}} | |||
Våren 1905 vedtok Stortinget for tredje gang å opprette et eget, norsk konsulatvesen. Kong [[Oscar II]] hadde to ganger brukt sin vetorett, og hadde nå ikke lenger mulighet til å motsette seg sanksjonering. | |||
I norsk statsråd på Stockholms slott 27. mai 1905 leverte statsminister i Stockholm [[Jørgen Løvland]] regjeringen Christian Michelsens avskjedssøknad til kong [[Oscar II]], som følge av at kongen nektet å sanksjonere loven om eget norsk konsulatvesen. Kongen nektet å akseptere regjeringens avskjedsøknad, da han ikke så noen mulighet til å utnevne en ny norsk regjering. Løvland fastholdt regjeringens avskjedssøknad. Regjeringen meddelte i i stortingsmøte 7. juni 1905 at regjeringen nedla sine embeter. Stortinget bemyndiget Statsrådets medlemmer til inntil videre å utøve den myndighet som kongen er tillagt etter norsk lov, med de endringer som fulgte av at personalunionen med Sverige var oppløst ved at kongen hadde opphørt å fungere som norsk monark. | |||
Dette medførte en kraftig svensk reaksjon. Norge hadde opprustet grensefestningene kraftig, blant annet med [[Glommalinjen]], men svenske militære ledere mente at dette ikke var noe hinder for en invasjon. | Dette medførte en kraftig svensk reaksjon. Norge hadde opprustet grensefestningene kraftig, blant annet med [[Glommalinjen]], men svenske militære ledere mente at dette ikke var noe hinder for en invasjon. | ||
==Folkeavstemning== | ==Folkeavstemning== | ||
{{utdypende artikkel|Folkeavstemningen om unionsoppløsningen}} | |||
Krig ble i første omgang unngått ved at den svenske Riksdagen krevde en folkeavstemning. Stortinget kom dem i forkjøpet, ved å annonsere avstemningen før den formelle henvendelsen kom. Dermed kunne man stille folket spørsmål om de ville godkjenne det som allerede hadde skjedd, og ikke spørre om de ønsket å oppløse en eksisterende union. | Krig ble i første omgang unngått ved at den svenske Riksdagen krevde en folkeavstemning. Stortinget kom dem i forkjøpet, ved å annonsere avstemningen før den formelle henvendelsen kom. Dermed kunne man stille folket spørsmål om de ville godkjenne det som allerede hadde skjedd, og ikke spørre om de ønsket å oppløse en eksisterende union. | ||
| Linje 28: | Linje 33: | ||
==Forhandlinger== | ==Forhandlinger== | ||
{{thumb høyre| Unionsoppløsningen 1905 skilt Karlstad.jpg|Plakett utenfor Frimurerlosjen i Karlstad, hvor forhandlingene fant sted.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2005)}} | |||
Forhandlinger ble innledet i Karlstad den [[30. august]], i Frimurerlosjens lokaler. De var fastlåst fra starten av. Begge nasjoner var forberedt på krig, og i Norge foretok man en delvis mobilisering den [[13. september]] 22 500 mann ble satt under våpen på grensefestningene og i marinen. Svenskene var militært sett langt overlegne, men samtidig var man der klar over at det ville bli en folkereisning i Norge dersom man invaderte. Krigsfrykten var stor, mens den reelle krigsfaren var langt mindre. | Forhandlinger ble innledet i Karlstad den [[30. august]], i Frimurerlosjens lokaler. De var fastlåst fra starten av. Begge nasjoner var forberedt på krig, og i Norge foretok man en delvis mobilisering den [[13. september]] 22 500 mann ble satt under våpen på grensefestningene og i marinen. Svenskene var militært sett langt overlegne, men samtidig var man der klar over at det ville bli en folkereisning i Norge dersom man invaderte. Krigsfrykten var stor, mens den reelle krigsfaren var langt mindre. | ||
| Linje 36: | Linje 40: | ||
==Anerkjennelsen== | ==Anerkjennelsen== | ||
Den [[26. oktober]] anerkjente Riksdagen norsk selvstendighet, og Oscar II abdiserte formelt som norsk konge. Han tilbød en av sine sønner som norsk konge, men dette tilbudet tok man ikke imot. Det ble i november holdt en [[ | Den [[26. oktober]] anerkjente Riksdagen norsk selvstendighet, og Oscar II abdiserte formelt som norsk konge. Han tilbød en av sine sønner som norsk konge, men dette tilbudet tok man ikke imot. Det ble i november holdt en [[Folkeavstemningen om prins Carl av Danmark som norsk konge|folkeavstemning om prins Carl av Danmark som norsk konge]], og den danske prinsen ble konge under navnet [[Haakon VII]]. | ||
==Uavhengighetsdagen== | ==Uavhengighetsdagen== | ||
{{thumb|Fredsmonument Karlstad 2013.JPG|Dette fredsmonumentet ble reist på torget i Karlstad i 1955, 50 år etter unionsoppløsningen.|Stig Rune Pedersen (2013)}} | |||
7. juni regnes som Norges uavhengighetsdag, og er derfor offentlig flaggdag. Dagen blir ellers ikke markert i noen særlig grad. Et unntak var ved hundreårsmarkeringen 7. juni [[2005]] da det var en rekke kulturarrangementer og en parade i [[Oslo]]. | |||
==Litteratur og kilder== | |||
==Litteratur== | |||
* {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Unionsoppløsningen|Unionsoppløsningen|nb}} | * {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Unionsoppløsningen|Unionsoppløsningen|nb}} | ||
*[http://www.nb.no/baser/1905/bibliografi/b1905sok-1905.php 1905-bibliografi] | |||
*[https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/kvinnestemmerett/underskriftsaksjonen1905/Underskriftslistene-fra-1905---oversikt/ Underskriftslister fra kvinneaksjonen 1905], Stortinget. | |||
[[kategori:Unionsoppløsninga| ]] | |||
[[Kategori:Sverige]] | [[Kategori:Sverige]] | ||
[[Kategori:1905]] | [[Kategori:1905]] | ||
[[Kategori:Forside 1905]] | |||
{{f1}} | {{f1}} | ||