Unionsoppløsningen: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
(6 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 9: Linje 9:
Noen saker skiller seg ut som spesielt viktige i tiden fram mot oppløsningen:
Noen saker skiller seg ut som spesielt viktige i tiden fram mot oppløsningen:


* Innføringen av parlamentarisme: [[Stortinget]] krevde at regjeringen måtte stå til ansvar for nasjonalforsamlingen, og dette prinsippet ble innført i [[1884]]. Det ble en viktig sedvane i det norske styresettet, først i [[2007]] ble parlamentarismen tatt inn i [[Grunnloven]].  
* Innføringen av parlamentarisme: [[Stortinget]] krevde at regjeringen måtte stå til ansvar for nasjonalforsamlingen, og dette prinsippet ble innført i [[1884]] som følge av [[statsrådsaken]]. Det ble en viktig sedvane i det norske styresettet, men først i [[2007]] ble parlamentarismen tatt inn i [[Grunnloven]].  
* Flaggsaken: Unionsflagget fra [[1844]] var populært da det kom, fordi det markerte sidestilling mellom nasjonene. Men fra [[1879]] pågikk en kamp for å få et rent, norsk flagg. Dette ble innført av Stortinget etter press fra [[Venstre]] i [[1898]], uten kongens sanksjon.  
* Flaggsaken: Unionsflagget fra [[1844]] var populært da det kom, fordi det markerte sidestilling mellom nasjonene. Men fra [[1879]] pågikk en kamp for å få et rent, norsk flagg. Dette ble innført av Stortinget etter press fra [[Venstre]] i [[1898]], uten kongens sanksjon.  
* Konsulatsaken: Unionen hadde felles konsulater. Men de som trengte hjelp var oftest norske skip og sjømenn, og mange mente at konsulene ikke strakk seg langt nok for å bistå dem. I rettferdighetens navn må det påpekes at flertallet av konsuler var norske, men saken var allikevel en verkebyll mellom Norge og Sverige, og ble brukt som påskudd for å oppløse unionen.  
* Konsulatsaken: Unionen hadde felles konsulater. Men de som trengte hjelp var oftest norske skip og sjømenn, og mange mente at konsulene ikke strakk seg langt nok for å bistå dem. I rettferdighetens navn må det påpekes at flertallet av konsuler var norske, men saken var allikevel en verkebyll mellom Norge og Sverige, og ble brukt som påskudd for å oppløse unionen.


==Oppløsningsvedtaket==
==Oppløsningsvedtaket==
Linje 23: Linje 23:


==Folkeavstemning==
==Folkeavstemning==
{{utdypende artikkel|Folkeavstemningen om unionsoppløsningen}}


Krig ble i første omgang unngått ved at den svenske Riksdagen krevde en folkeavstemning. Stortinget kom dem i forkjøpet, ved å annonsere avstemningen før den formelle henvendelsen kom. Dermed kunne man stille folket spørsmål om de ville godkjenne det som allerede hadde skjedd, og ikke spørre om de ønsket å oppløse en eksisterende union.  
Krig ble i første omgang unngått ved at den svenske Riksdagen krevde en folkeavstemning. Stortinget kom dem i forkjøpet, ved å annonsere avstemningen før den formelle henvendelsen kom. Dermed kunne man stille folket spørsmål om de ville godkjenne det som allerede hadde skjedd, og ikke spørre om de ønsket å oppløse en eksisterende union.  
Linje 31: Linje 33:


==Forhandlinger==
==Forhandlinger==
{{thumb høyre| Unionsoppløsningen 1905 skilt Karlstad.jpg|Skilt utenfor Frimurerlosjen i Karlstad, hvor forhandlingene fant sted.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2005)}}  
{{thumb høyre| Unionsoppløsningen 1905 skilt Karlstad.jpg|Plakett utenfor Frimurerlosjen i Karlstad, hvor forhandlingene fant sted.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2005)}}  
Forhandlinger ble innledet i Karlstad den [[30. august]], i Frimurerlosjens lokaler. De var fastlåst fra starten av. Begge nasjoner var forberedt på krig, og i Norge foretok man en delvis mobilisering den [[13. september]] 22 500 mann ble satt under våpen på grensefestningene og i marinen. Svenskene var militært sett langt overlegne, men samtidig var man der klar over at det ville bli en folkereisning i Norge dersom man invaderte. Krigsfrykten var stor, mens den reelle krigsfaren var langt mindre.  
Forhandlinger ble innledet i Karlstad den [[30. august]], i Frimurerlosjens lokaler. De var fastlåst fra starten av. Begge nasjoner var forberedt på krig, og i Norge foretok man en delvis mobilisering den [[13. september]] 22 500 mann ble satt under våpen på grensefestningene og i marinen. Svenskene var militært sett langt overlegne, men samtidig var man der klar over at det ville bli en folkereisning i Norge dersom man invaderte. Krigsfrykten var stor, mens den reelle krigsfaren var langt mindre.  


Linje 42: Linje 44:
==Uavhengighetsdagen==
==Uavhengighetsdagen==
{{thumb|Fredsmonument Karlstad 2013.JPG|Dette fredsmonumentet ble reist på torget i Karlstad i 1955, 50 år etter unionsoppløsningen.|Stig Rune Pedersen (2013)}}
{{thumb|Fredsmonument Karlstad 2013.JPG|Dette fredsmonumentet ble reist på torget i Karlstad i 1955, 50 år etter unionsoppløsningen.|Stig Rune Pedersen (2013)}}
7. juni regnes som Norges uavhengighetsdag, og er derfor offentlig flaggdag. Dagen blir ellers ikke markert i noen særlig grad. Et unntak var 7. juni [[2005]], hundreårsjubileet, da det var en rekke kulturarrangementer og en parade i [[Oslo]].
7. juni regnes som Norges uavhengighetsdag, og er derfor offentlig flaggdag. Dagen blir ellers ikke markert i noen særlig grad. Et unntak var ved hundreårsmarkeringen 7. juni [[2005]] da det var en rekke kulturarrangementer og en parade i [[Oslo]].


==Litteratur==
==Litteratur og kilder==


* {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Unionsoppløsningen|Unionsoppløsningen|nb}}
* {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Unionsoppløsningen|Unionsoppløsningen|nb}}
*[http://www.nb.no/baser/1905/bibliografi/b1905sok-1905.php 1905-bibliografi]
*[http://www.nb.no/baser/1905/bibliografi/b1905sok-1905.php 1905-bibliografi]
*[https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/kvinnestemmerett/underskriftsaksjonen1905/Underskriftslistene-fra-1905---oversikt/ Underskriftslister fra kvinneaksjonen 1905], Stortinget.


[[kategori:Unionsoppløsninga|  ]]
[[kategori:Unionsoppløsninga|  ]]

Navigasjonsmeny