Skribenter
95 239
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Fra 1755 ble Uranienborg eid av brorsønnen, justisråd [[Morten Leuch Elieson]] i [[Halden]]. Enken [[Dorothea Mogensen (d. 1786)|Dorothea, født Mogensen]] (omkr. 1742–1786)| fra [[Linderud (Oslo)|Linderud]], bodde på Uranienborg hele året. Hun bygde hovedbygningen og løkkeanlegget på bakketoppen mellom den senere [[Camilla Colletts vei (Oslo)|Camilla Colletts vei]] og [[Uranienborg kirke]]. Den var på 275 m² i to etasjer, med en 80 meter lang fløybygning. Datteren [[Karen Elieson]], gift med [[Jess Anker (1753–1798)|Jess Anker]] (1753–98), anla veier og utsiktspaviljonger i den store furuskogen bak huset. Jess Anker anla fra 1787 en flott park med lysthus, fire fiskedammer og andre herligheter som ble berømmet av alle reisende. Professor Wilse var henrykt over stedet, som han nevnte blant de vakreste i Christianias omegn. Han sa at terrassen over hagen «forestillede noget af en bjergfæstning med skydehuller til saluttkanoner», som man skulle ha på landstedet. Skråningen på sørsiden av skogen ble kalt «Harelabben» fordi det vokste så mange blomster med det navnet der. | Fra 1755 ble Uranienborg eid av brorsønnen, justisråd [[Morten Leuch Elieson]] i [[Halden]]. Enken [[Dorothea Mogensen (d. 1786)|Dorothea, født Mogensen]] (omkr. 1742–1786)| fra [[Linderud (Oslo)|Linderud]], bodde på Uranienborg hele året. Hun bygde hovedbygningen og løkkeanlegget på bakketoppen mellom den senere [[Camilla Colletts vei (Oslo)|Camilla Colletts vei]] og [[Uranienborg kirke]]. Den var på 275 m² i to etasjer, med en 80 meter lang fløybygning. Datteren [[Karen Elieson]], gift med [[Jess Anker (1753–1798)|Jess Anker]] (1753–98), anla veier og utsiktspaviljonger i den store furuskogen bak huset. Jess Anker anla fra 1787 en flott park med lysthus, fire fiskedammer og andre herligheter som ble berømmet av alle reisende. Professor Wilse var henrykt over stedet, som han nevnte blant de vakreste i Christianias omegn. Han sa at terrassen over hagen «forestillede noget af en bjergfæstning med skydehuller til saluttkanoner», som man skulle ha på landstedet. Skråningen på sørsiden av skogen ble kalt «Harelabben» fordi det vokste så mange blomster med det navnet der. | ||
Kjøreveien fra byen var lang og bakket, først opp [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] til [[Solli (løkke i Oslo)|Solli]], så inn [[Frognerveien (Oslo)|Frognerveien]] og Skovveien, som fikk navnet fordi den førte til Uranienborgskogen. Her førte en vakker allé av kastanjetrær opp til Uranienborg langs en 80 meter lang sidefløy. Jess Anker solgte Uranienborg til broren [[Bernt Anker]], som solgte den videre. | Kjøreveien fra byen var lang og bakket, først opp [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] til [[Solli (løkke i Oslo)|Solli]], så inn [[Frognerveien (Oslo)|Frognerveien]] og Skovveien, som fikk navnet fordi den førte til [[Uranienborgskogen]]. Her førte en vakker allé av kastanjetrær opp til Uranienborg langs en 80 meter lang sidefløy. Jess Anker solgte Uranienborg til broren [[Bernt Anker]], som solgte den videre. | ||
I 1813 ble løkken kjøpt av overkrigskommissær [[Carl Carlsen]]. Han hadde få år før kjøpt naboløkken [[Frydendal (løkke i Oslo)|Frydendal]], også kalt Lille Uranienborg, som han slo sammen med hovedløkken. Carlsens venn, stortingspresident [[Wilhelm Frimann Koren Christie|Christie]], nød utsikten fra en stenbenk, «Christies altan», rett sør for kirken. | I 1813 ble løkken kjøpt av overkrigskommissær [[Carl Carlsen]]. Han hadde få år før kjøpt naboløkken [[Frydendal (løkke i Oslo)|Frydendal]], også kalt Lille Uranienborg, som han slo sammen med hovedløkken. Carlsens venn, stortingspresident [[Wilhelm Frimann Koren Christie|Christie]], nød utsikten fra en stenbenk, «Christies altan», rett sør for kirken. | ||