Uranienborg (løkke): Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Uranienborg (løkke)|Byløkken Uranienborg]]''' lå helt ytterst i [[Oslos bymark|Bymarken]] i [[Cristiania]], mellom løkkene [[Tullinberget]] ved [[Skovveien (Oslo)|Skovveien]] og [[Skramstuen]] ved [[Hegdehaugsveien]].

Den var en av de fineste løkkeeiendommene i det gamle Christiania. Opprinnelig var det en bergknaus på 14 mål med skog og mark, et stykke relativt uberørt natur med flott utsikt, som gjorde at den fikk navn etter [[Tycho Brahe]]s observatorium på øya Ven i Øresund. Den var en av de vakreste løkkene i Bymarken, men var en av dem som ble kjøpt sist fordi den lå så langt fra byen, av Johannes Svendsen i 1716. Kjøpmann [[Anders Elieson]] kjøpte den i 1728 og utvidet arealet med nye åtte mål med ti års skattefrihet.   

Fra 1755 ble Uranienborg eid av brorsønnen, justisråd [[Morten Leuch Elieson]] i [[Halden]]. Enken, Dorothea, født Mogensen fra [[Linderud (Oslo)|Linderud]], bodde på Uranienborg hele året. Hun bygde hovedbygningen og løkkeanlegget på bakketoppen mellom den senere [[Camilla Colletts vei (Oslo)|Camilla Colletts vei]] og [[Uranienborg kirke]]. Den var på 275 m2 i to etasjer, med en 80 meter lang fløybygning. Datteren [[Karen Elieson]], gift med [Jess Anker], anla veier og utsiktspaviljonger i den store furuskogen bak huset. Jess Anker anla fra 1787 en flott park med lysthus, fire fiskedammer og andre herligheter som ble berømmet av alle reisende. Professor Wilse var henrykt over stedet, som han nevnte blant de vakreste i Christianias omegn. Han sa at terrassen over hagen «forestillede noget af en bjergfæstning med skydehuller til saluttkanoner», som man skulle ha på landstedet.  Skråningen på sørsiden av skogen ble kalt Harelabben fordi det vokste så mange blomster med det navnet der.