Skribenter
95 257
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Uranienborg (løkke)|Byløkken Uranienborg]]''' lå helt ytterst i [[Oslos bymark|Bymarken]] i [[Christiania]], mellom løkkene [[Tullinberget]] ved [[Skovveien (Oslo)|Skovveien]] og [[Skramstuen]] ved [[Hegdehaugsveien]]. | '''[[Uranienborg (løkke)|Byløkken Uranienborg]]''' lå helt ytterst i [[Oslos bymark|Bymarken]] i [[Christiania]], mellom løkkene [[Tullinberget]] ved [[Skovveien (Oslo)|Skovveien]] og [[Skramstuen]] ved [[Hegdehaugsveien]]. | ||
Den var en av de fineste løkkeeiendommene i det gamle Christiania. Opprinnelig var det en bergknaus på 14 mål med skog og mark, et stykke relativt uberørt natur med flott utsikt, som gjorde at den fikk navn etter [[Tycho Brahe]]s observatorium på øya Ven i Øresund. Den var en av de vakreste løkkene i Bymarken, men var en av dem som ble kjøpt sist fordi den lå så langt fra byen, av Johannes Svendsen i 1716. Kjøpmann [[Anders Elieson]] kjøpte den i 1728 og utvidet arealet med nye åtte mål med ti års skattefrihet. | Den var en av de fineste løkkeeiendommene i det gamle Christiania. Opprinnelig var det en bergknaus på 14 mål med skog og mark, et stykke relativt uberørt natur med flott utsikt, som gjorde at den fikk navn etter [[Tycho Brahe]]s observatorium på øya Ven i Øresund. Den var en av de vakreste løkkene i Bymarken, men var en av dem som ble kjøpt sist fordi den lå så langt fra byen, av Johannes Svendsen i 1716. Kjøpmann og skipsfører [[Anders Elieson (1688–1754)|Anders Elieson]] (1688–1754) kjøpte den i 1728 og utvidet arealet med nye åtte mål med ti års skattefrihet. | ||
Fra 1755 ble Uranienborg eid av brorsønnen, justisråd [[Morten Leuch Elieson]] i [[Halden]]. Enken | Fra 1755 ble Uranienborg eid av brorsønnen, justisråd [[Morten Leuch Elieson]] i [[Halden]]. Enken [[Dorothea Mogensen (d. 1786)|Dorothea, født Mogensen]] (omkr. 1742–1786)| fra [[Linderud (Oslo)|Linderud]], bodde på Uranienborg hele året. Hun bygde hovedbygningen og løkkeanlegget på bakketoppen mellom den senere [[Camilla Colletts vei (Oslo)|Camilla Colletts vei]] og [[Uranienborg kirke]]. Den var på 275 m² i to etasjer, med en 80 meter lang fløybygning. Datteren [[Karen Elieson]], gift med [[Jess Anker (1753–1798)|Jess Anker]] (1753–98), anla veier og utsiktspaviljonger i den store furuskogen bak huset. Jess Anker anla fra 1787 en flott park med lysthus, fire fiskedammer og andre herligheter som ble berømmet av alle reisende. Professor Wilse var henrykt over stedet, som han nevnte blant de vakreste i Christianias omegn. Han sa at terrassen over hagen «forestillede noget af en bjergfæstning med skydehuller til saluttkanoner», som man skulle ha på landstedet. Skråningen på sørsiden av skogen ble kalt «Harelabben» fordi det vokste så mange blomster med det navnet der. | ||
Kjøreveien fra byen var lang og bakket, først opp [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] til [[Solli (løkke i Oslo)|Solli]], så inn [[Frognerveien (Oslo)|Frognerveien]] og Skovveien, som fikk navnet fordi den førte til Uranienborgskogen. Her førte en vakker allé av kastanjetrær opp til Uranienborg langs en 80 meter lang sidefløy. Jess Anker solgte Uranienborg til broren [[Bernt Anker]], som solgte den videre. | Kjøreveien fra byen var lang og bakket, først opp [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] til [[Solli (løkke i Oslo)|Solli]], så inn [[Frognerveien (Oslo)|Frognerveien]] og Skovveien, som fikk navnet fordi den førte til Uranienborgskogen. Her førte en vakker allé av kastanjetrær opp til Uranienborg langs en 80 meter lang sidefløy. Jess Anker solgte Uranienborg til broren [[Bernt Anker]], som solgte den videre. | ||