Uranienborgskogen: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 4: Linje 4:
Mot slutten av 1700-tallet ble løkka eid av [[Karen Anker]], og hun sørget for da skogen fikk en viss parkmessig behandling, med gangstier og utsiktspaviljonger. Løkeeiendommen ble etter hvert redusert som følge av utbyggingen i området og tilslutt var bare den skogkledte høyderyggen som utgjorde Uranienborgskogen igjen, med sine høye og slanke furuer.  
Mot slutten av 1700-tallet ble løkka eid av [[Karen Anker]], og hun sørget for da skogen fikk en viss parkmessig behandling, med gangstier og utsiktspaviljonger. Løkeeiendommen ble etter hvert redusert som følge av utbyggingen i området og tilslutt var bare den skogkledte høyderyggen som utgjorde Uranienborgskogen igjen, med sine høye og slanke furuer.  


[[Wilhelm Frimann Koren Christie]] bodde på [[Uranienborg (strøk)|Uranienborg]] som stortingspresident 1813–18, og nød utsikten fra en steinbenk, «Christies altan», rett sør for der kirken kom i 1886. Christie hadde selv murt opp benken og beplantet med eiketrær rundt.
[[Wilhelm Frimann Koren Christie]] bodde på [[Uranienborg (strøk)|Uranienborg]] som stortingspresident 1813–1818, og nød utsikten fra en steinbenk, «Christies altan», rett sør for der kirken kom i 1886. Christie hadde selv murt opp benken og beplantet med eiketrær rundt.


Kommunen kjøpte det meste av området i 1874 for kr 180 000, men da hadde Uranienborgskogen allerede fra rundt 1850 vært et utfartsted for byen befolkning, både sommer som vinter. Om sommerne kunne det være familieutflukter med nistekurv og små stevnemøter. Om vinteren sto folk på ski ned den bratte østskråningen. De red på staven ned bakken, tok skiene på skulderen og bar dem opp til toppen. De akte på kjelke nedover [[Briskebyveien (Oslo)|Briskebyveien]] til [[Solli (løkke i Oslo)|Solli]] på [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]]. På jordene ved Uranienborgskogen ekserserte i tiden rundt 1868 [[buekorps]]et [[Korpset Løven]] med inntil 44 menige medlemmer, også kalt ''Steenskompaniet'' etter brødrere Christian og Johan Steen som ledet dette.  
Kommunen kjøpte det meste av området i 1874 for kr 180 000, men da hadde Uranienborgskogen allerede fra rundt 1850 vært et utfartsted for byen befolkning, både sommer som vinter. Om sommerne kunne det være familieutflukter med nistekurv og små stevnemøter. Om vinteren sto folk på ski ned den bratte østskråningen. De red på staven ned bakken, tok skiene på skulderen og bar dem opp til toppen. De akte på kjelke nedover [[Briskebyveien (Oslo)|Briskebyveien]] til [[Solli (løkke i Oslo)|Solli]] på [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]]. På jordene ved Uranienborgskogen ekserserte i tiden rundt 1868 [[buekorps]]et [[Korpset Løven]] med inntil 44 menige medlemmer, også kalt ''Steenskompaniet'' etter brødrere Christian og Johan Steen som ledet dette.  
Skribenter
95 645

redigeringer