Utestyrkene: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Utestyrkene]]''' eller '''utefronten''' er et fellesnavn på de norske styrkene som ble satt opp i utlandet i løpet av krigen, i motsetning til [[Hjemmefronten]] som var de forskjellige motstandsgruppene på norsk jord. Det var rundt 80 000 nordmenn som befant seg utenfor rikets grenser i løpet av krigen, og en betydelig andel av disse gjorde en eller annen form for krigsinnsats. Den [[1. januar]] [[1941]] ble det innført tvungen verneplikt blant nordmenn på britisk område. Ved den tyske kapitulasjonen var det omkring 26 000 personer i utestyrkene, og langt flere hadde gjort tjeneste i løpet av krigsårene.

[[Luftforsvaret]] hadde sin hovedbase, [[Little Norway]], i [[Canada]]. [[Marinens flygevåpen]] og [[Hærens flyvåpen]] kom under felles kommando i 1941, og ble slått sammen i 1944. I tillegg til at det var fire norske skvadroner, gjorde flere norske flyvere tjeneste i [[Royal Air Force]]. I Storbritannia hadde Luftforsvaret i hovedsak sin virksomhet i Skottland, blant annet ved flybasen Leuchars.

Mens sjøforsvaret og luftforsvaret hadde stor bevegelsesfrihet, kunne [[Hæren]] bidra med langt mindre etter kapitulasjonen. Dette var derfor den lavest prioriterte forsvarsgrenen. De viktigste avdelingene holdt til i Storbritannia, og sto til dels under britisk kommando. [[Kompani Linge]], offisielt ''Norwegian Independent Company 1'', er den mest kjente avdelinga. Den jobba tett sammen med etterretningstjenesten [[SOE]] og var formelt underlagt britisk kommando. Kompani Linge samarbeida også nært med [[Milorg]], og etter at Milorg begynte å bruke sabotasje som virkemiddel i 1944 ble dette samarbeidet enda viktigere. Flere personer som først og fremst forbindes med Hjemmefronten var tilknytta Kompani Linge, blant annet [[Gunnar Sønsteby]] og [[Max Manus]].  I november 1941 ble Kompani Linge flyttet fra sør-England til det skotske høylandet. ''Den norske brigaden'' utgjorde hoveddelen av den norske hæren under krigen. Den var først forlagt til Dumfries i det sørlige Skottland (i 1940), senere også på andre lokaliteter.