Várdobáiki samisk senter: Forskjell mellom sideversjoner
(Under arbeid) |
(Under arbeid!!!) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
Navnet Várdobáiki kom til etter en utlyst navnekonkurranse og ble presentert i forprosjektet for Várdobáiki markesamisk kultursenter som var ferdigstilt i mai [[1998]]. Vinner av navnekonkurransen var Gudmund Johnsen, [[Skånland]]. Navnet kan forstås som utsiktspunkt eller et stede med god oversikt over det som skjer innenfor det som berører samisk kultur og var i forposjektet også forklart som et sted som skulle verne om det samiske. I denne perioden ble også den logoen som fortsatt følger Várdobáiki ferdigstilt. Dette var et bestillingsverk av kunstneren [[Solfrid Fjellaksel Pedersen]], Skånland. Forprosjektet ble gjennomført av prosjektleder Odd Dalbakk, Skånland. | Navnet Várdobáiki kom til etter en utlyst navnekonkurranse og ble presentert i forprosjektet for Várdobáiki markesamisk kultursenter som var ferdigstilt i mai [[1998]]. Vinner av navnekonkurransen var Gudmund Johnsen, [[Skånland]]. Navnet kan forstås som utsiktspunkt eller et stede med god oversikt over det som skjer innenfor det som berører samisk kultur og var i forposjektet også forklart som et sted som skulle verne om det samiske. I denne perioden ble også den logoen som fortsatt følger Várdobáiki ferdigstilt. Dette var et bestillingsverk av kunstneren [[Solfrid Fjellaksel Pedersen]], Skånland. Forprosjektet ble gjennomført av prosjektleder Odd Dalbakk, Skånland. | ||
== Bakgrunn for etablering av Várdobáiki samisk senter == | |||
Várdobáiki ble etablert som følge av et langvarig frivillig arbeid som pågikk i regi av ildsjeler; enkeltpersoner eller organisert i samiske foreninger. Fra [[1970]]-tallet var det en politisk samisk oppvåkning blant samer også i [[Ofoten]]/[[Sør-Troms]]. Ved siden av arbeidet for å stoppe fornorskningen, ble det lagt ned en stor frivillig innsats for å få synliggjort at regionen er et tradisjonelt samisk område med stor samisk befolkning, selv om samisk språk ikke var i bruk av offentligheten. | |||
Den første sameforeningen i regionen, [[Iinna ja biras sámiid searvi]]/[[Hinnøy og omegn sameforening]] (IBSS), ble etablert i [[1977]] med Inge Andersen, [[Lødingen]], som første leder. Senere er det etablert flere sameforeninger og interesseforeninger i regionen. [[Fjell skilag]] er medlem i [[Sámi Valáštallan Lihttu]]/[[samisk idrettsforbund]] og gir barn og unge muligheter til å delta i samiske idrettsarrangement. Foreningene har, på ulike vis, fungert som sosiale arenaer, kursarrangører, same¬politiske aktører og pressgrupper i forhold til det offentlige, for eksempel gjelder det i forhold til skilting med samiske stedsnavn. | |||
Det direkte arbeidet for å få til et samisk senter, inkludert språksenter, startet i regi av IBSS på første halvdel av 1980-tallet. Arbeidet ble organisert gjennom kulturutvalget i IBSS, som ble ledet av Ardis Ronte Eriksen. Dette arbeidet resulterte i første omgang i bevaring av gården Gállogieddi som et samisk friluftsmuseum (Myrnes, Olsen og Balto 2006: 37). | |||
Sideversjonen fra 14. feb. 2019 kl. 11:49
Várdobáiki samisk senter ble etablert på Nautå i Evenes kommune i 2002, etter at Várdobáiki samisk språksenter kom på plass i 1999.
Navnet Várdobáiki kom til etter en utlyst navnekonkurranse og ble presentert i forprosjektet for Várdobáiki markesamisk kultursenter som var ferdigstilt i mai 1998. Vinner av navnekonkurransen var Gudmund Johnsen, Skånland. Navnet kan forstås som utsiktspunkt eller et stede med god oversikt over det som skjer innenfor det som berører samisk kultur og var i forposjektet også forklart som et sted som skulle verne om det samiske. I denne perioden ble også den logoen som fortsatt følger Várdobáiki ferdigstilt. Dette var et bestillingsverk av kunstneren Solfrid Fjellaksel Pedersen, Skånland. Forprosjektet ble gjennomført av prosjektleder Odd Dalbakk, Skånland.
Bakgrunn for etablering av Várdobáiki samisk senter
Várdobáiki ble etablert som følge av et langvarig frivillig arbeid som pågikk i regi av ildsjeler; enkeltpersoner eller organisert i samiske foreninger. Fra 1970-tallet var det en politisk samisk oppvåkning blant samer også i Ofoten/Sør-Troms. Ved siden av arbeidet for å stoppe fornorskningen, ble det lagt ned en stor frivillig innsats for å få synliggjort at regionen er et tradisjonelt samisk område med stor samisk befolkning, selv om samisk språk ikke var i bruk av offentligheten. Den første sameforeningen i regionen, Iinna ja biras sámiid searvi/Hinnøy og omegn sameforening (IBSS), ble etablert i 1977 med Inge Andersen, Lødingen, som første leder. Senere er det etablert flere sameforeninger og interesseforeninger i regionen. Fjell skilag er medlem i Sámi Valáštallan Lihttu/samisk idrettsforbund og gir barn og unge muligheter til å delta i samiske idrettsarrangement. Foreningene har, på ulike vis, fungert som sosiale arenaer, kursarrangører, same¬politiske aktører og pressgrupper i forhold til det offentlige, for eksempel gjelder det i forhold til skilting med samiske stedsnavn. Det direkte arbeidet for å få til et samisk senter, inkludert språksenter, startet i regi av IBSS på første halvdel av 1980-tallet. Arbeidet ble organisert gjennom kulturutvalget i IBSS, som ble ledet av Ardis Ronte Eriksen. Dette arbeidet resulterte i første omgang i bevaring av gården Gállogieddi som et samisk friluftsmuseum (Myrnes, Olsen og Balto 2006: 37).