Várdobáiki samisk senter

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VÀRDOBÀIKI samisk senter sin logo.
Foto: VÀRDOBÀIKI samisk senter

Várdobáiki samisk senter ble etablert på Nautå i Evenes kommune i 2002, etter at Várdobáiki samisk språksenter kom på plass i 1999.

Navnet Várdobáiki kom til etter en utlyst navnekonkurranse og ble presentert i forprosjektet for Várdobáiki markesamisk kultursenter som var ferdigstilt i mai 1998. Vinner av navnekonkurransen var Gudmund Johnsen, Skånland. Navnet kan forstås som utsiktspunkt eller et stede med god oversikt over det som skjer innenfor det som berører samisk kultur og var i forposjektet også forklart som et sted som skulle verne om det samiske. I denne perioden ble også den logoen som fortsatt følger Várdobáiki ferdigstilt. Dette var et bestillingsverk av kunstneren Solfrid Fjellaksel Pedersen, Skånland. Forprosjektet ble gjennomført av prosjektleder Odd Dalbakk, Skånland.

Bakgrunn for etablering av Várdobáiki samisk senter

Várdobáiki ble etablert som følge av et langvarig frivillig arbeid som pågikk i regi av ildsjeler; enkeltpersoner eller organisert i samiske foreninger. Fra 1970-tallet var det en politisk samisk oppvåkning blant samer også i Ofoten/Sør-Troms. Ved siden av arbeidet for å stoppe fornorskningen, ble det lagt ned en stor frivillig innsats for å få synliggjort at regionen er et tradisjonelt samisk område med stor samisk befolkning, selv om samisk språk ikke var i bruk av offentligheten. Den første sameforeningen i regionen, Iinna ja biras sámiid searvi/Hinnøy og omegn sameforening (IBSS), ble etablert i 1977 med Inge Andersen, Lødingen, som første leder. Senere er det etablert flere sameforeninger og interesseforeninger i regionen. Fjell skilag er medlem i Sámi Valáštallan Lihttu/samisk idrettsforbund og gir barn og unge muligheter til å delta i samiske idrettsarrangement. Foreningene har, på ulike vis, fungert som sosiale arenaer, kursarrangører, same¬politiske aktører og pressgrupper i forhold til det offentlige, for eksempel gjelder det i forhold til skilting med samiske stedsnavn. Det direkte arbeidet for å få til et samisk senter, inkludert språksenter, startet i regi av IBSS på første halvdel av 1980-tallet. Arbeidet ble organisert gjennom kulturutvalget i IBSS, som ble ledet av Ardis Ronte Eriksen. Dette arbeidet resulterte i første omgang i bevaring av gården Gállogieddi som et samisk friluftsmuseum.

Samisk senter

Etter flerårig arbeid med prosjektbasert virksomhet ble Várdobáiki samisk senter etablert som juridisk enhet i 2002. Det første styret for Várdobáiki samisk senter ble ledet av Marit Einejord, Tromsø. Språksenteret var ved formell etablering av Várdobáiki den eneste avdelingen under det samiske senteret. Fra 2003 ble den private samiske barnehagen i Planterhaug i Skånland, Sáráhká sámemánák, videreført som Márkománák samisk barnehage ved Várdobáiki. I 2003 startet også det første helseprosjektet som ble forløperen til Várdobáikis helseavdeling. Det første steg på vei til Várdobáiki museum ble tatt i 2004 gjennom etablering av Várdobáiki dokumentasjonssenter. Språk, helse og museum var fagområder som alle var planlagt i prosjektbeskrivelsen for Várdobáiki i 1998. Felles for alle avdelinger er at de ved siden av å arbeide innenfor eget fagfelt også har fokus på samisk språk, og språksenteret er derfor en sentral ressurs for alt arbeidet som gjøres ved senteret. Et eksempel på dette er samisk lesetrening som har vært en del av tilbud til eldre på de månedlige helsetreff fra 2003.

Prosjekt om Samisk kultur

Flere av virksomhetene under Várdobáiki er prosjektbasert.

  • Samisk ytringsfrihet og samfunnsengasjement:

Prosjektet skulle dokumentere, synliggjøre, ta vare på og formidle nær samisk politisk og kulturell fortid i Nordre Nordland/Sør‐ Troms, etter de ca 50 år som var gått siden den samepolitiske bevegelsen startet i nær fortid. Dagens oppvoksende generasjon samt unge voksne har ikke opplevd en tilværelse uten Sametinget. Det var viktig at den nære historien, selv så turbulent den kan virke for mange, blir dokumentert og tatt vare på som en del av vår felles hukommelse, både i det samiske og det øvrige samfunn.

Med FNs vedtak av menneskerettighetserklæringa i 1948, vokste det etterhvert også i Norge fram en politisk erkjennelse av at den samiske befolkningen og andre nasjonale minoriteter har språklige og kulturelle rettigheter. Dette førte til at flere samiske rettigheter innenfor språk og kultur ble nedfelt i nasjonalt lovverk, der Norges forpliktelser er sterkest uttrykt i Grunnlovens § 108. Norge har også vedtatt en egen samelov (1987) som gir grunnlaget for Sametinget, og ratifisert ILO-konvensjon nr 169 i 1990 og FNs urfolkserklæring (2007). Det er samtidig utviklet et omfattende avtalepraksis mellom Sametinget og norske offentlige mŧndigheter og har skjedd en omfattende institusjonalisering av samiske rettigheter, bl.a. innenfor utdanningssektoren fra barnehage til universitet. Flere og flere kommuner ser også viktigheten av å ta vare på og synliggjøre det kulturelle mangfoldet på lokalt nivå, for eksempel gjennom skilting på flere språk. Fra et nasjonalt og internasjonalt perspektiv har det samiske kulturpolitiske engasjementet vært svært vellykket sett i relasjon til mange andre urfolk i verden. På lokalt og regionalt nivå i samiske bosettingsområder er det enda store variasjoner, og engasjement har ikke alltid ført til etablering av samiske institusjoner med formål å ta vare på, styrke og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv. Den nasjonale utviklingen ville ikke vært mulig uten omfattende støtte og et bredt engasjement blant den samiske befolkningen på regionalt og lokalt nivå. Anerkjennelse av samiske rettigheter har ikke kommet av seg selv, og mange har erfart store sosiale og politiske omkostninger ved å bruke ytringsfriheten, samt synliggjøre og kreve likeverd for samisk kultur og språk i det norske majoritetssamfunnet. Motstanden mot en offentlig samisk tilstedeværelse i dagens samfunn, for eksempel ødeleggelse av samiske stedsnavnskilt, kan sies å være en lang skygge fra fornorskningspolitikkens tid, og en slik motstand ble (og blir) oftest artikulert på lokalt nivå. Organiseringen i det som er kjent som den nyere tids samepolitiske bevegelse begynte på slutten av 1960-tallet. Den samiske befolkningens politiske og kulturelle situasjon kom for alvor på den politiske dagsorden hos norske myndigheter i løpet av Alta-saken på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet. Utredninger fra samerettsutvalg og samekulturutvalg, samt mange andre utredninger fra offentlig oppnevnte utvalg de siste 30 år, har lagt premisser for politiske beslutninger som har hatt som intensjon et større likeverd mellom samisk og norsk kultur. Dette prosjektet ble gjennomført i Várdobáiki samiske museums ansvarsområde i den samiske regionen i Sør-Troms/Nordre Nordland – fra Ballangen kommune i sør til Sørreisa kommune i nord. Dette omfatter også Lofoten og Vesterålen. Museet er en avdeling under Várdobáiki samisk senter, og tilhører nordsamisk språkområde med både markesamisk, reindriftssamisk og sjøsamisk kultur. Museet har ansvar for samisk museumsvirksomhet i Nordre Nordland og Sør-Troms, og samarbeider regionalt med samiske gårdstun/lokalsamlinger for å fremme samisk historie og kultur. Fra midten av 1970-tallet akselererte det samepolitiske engasjementet i regionen. På grunn av det historiske grunnlaget for dagens samiske bosetting og dermed språklig og kulturelt fellesskap, ble det også initiert et samarbeid med samiske organisasjoner på svensk side (Kiruna/Jukkasjärvi-området). Senere ble flere sameforeninger stiftet, et uttrykk for et mangfold i politisk verdi-grunnlag og hvordan man så for seg et samisk samfunn. Denne differensierte utviklinga kan også ses i sammenheng med ei tilsvarende utvikling på nasjonalt nivå. I sammenheng med et større kulturpolitisk engasjement, ble også andre typer organisasjoner dannet og som hadde en klar samisk profil, bl.a. innen håndverk og idrett. I grunnskole og videregående skole gjorde noen få lærere en enorm innsats i undervisning av samisk språk, historie og kultur, ofte med negative reaksjoner og leserinnlegg i lokale media mot seg. Samiske bokforlag, reiselivsbedrifter, idrettslag og andre aktører ble også etablerte som et uttrykk for et samisk mangfold. Det frivillige politiske og kulturelle organisasjonsarbeidet gikk etterhvert, og særlig etter etableringen av Sametinget, over til større institusjonalisering. Dette har sammenheng med en større offentlig oppmerksomhet og anerkjennelse, hvor deler av det som tidligere var dugnadsarbeid, kom inn under offentlige støtteordninger – i likhet med det øvrige organisasjonslivet i Norge. Samtidig er det mange foreninger og andre organisasjoner som er sterkt engasjert i ei positiv og levedyktig samisk framtid.

Gjennomføring

Faglige samarbeidsparter til «Samisk ytringsfrihet og samfunnsengasjement» har vært Samisk Arkiv og Senter for samiske studier ved Universitetet i Tromsø. 23 samiske foreninger/virksomheter/organisasjoner deltok. De enkelte deltakerne hadde stor selvbestemmelse i hvilket omfang og hvilken historie som skal fortelles. De ulike organisasjoners og virksomheters arkiv ble gjennomgått og viktige hendelser løftet fram. Også sentrale tillitsvalgte og andre ressurspersoner har vært og planlegges intervjuet slik at deres forståelse og kunnskap bevares.

  • Samiske tilbud på bok- og kulturbussen i Sør-Troms

Várdobáiki har fra 2011 hatt et samarbeid med bok- og kulturbussen i Sør-Troms. Várdobáiki har ansvar for samiske tilbud knyttet til bok og kulturbussen. Eksempel på slike tilbud i 2015 var en turne med formidling av varsler i naturen ved Klemet Isaksen Hætta og samisk mat basert på vekster fra naturen ved Máret Rávdna Buljo. Disse tilbudene ble valgt med bakgrunn i at 2015 var friluftslivets år. Samarbeidet ble finansieret av Sametinget gjennom Troms fylkeskommune.

  • Samiske fagdager

Deltakelse på samiske fagdager er et tilbud som Várdobáiki har gitt til skoler med samiskelever i regionen fra 2009, annen hvert år. Målgruppen er klasser på mellomtrinnet. Innholdet i tilbudet er emner som passer for læreplanen for aldersgruppen. Innholdet omfatter språk og andre fagfelt. Gjennom dette tilbudet ønsker man å gi elevene en basis-kunnskap om samisk kultur i regionen. Tiltaket er todelt, første del er skolebesøk med utvalgte tema, og andre del er besøk på Gállogieddi hvor det settes opp arbeidsstasjoner med emner tilpasset læreplanen. Målgruppen skoler med samiskundervisning er valgt fordi vi mener at økt kunnskap om samisk språk og kultur hos alle elever vil gi en bedre forståelse for at enkeltelever har samisk som fag. Tilbudet er delfinansiert av prosjektmidler fra Nordland fylkeskommune.

  • Samtidsdokumentasjon

For å dokumentere samisk samtid har Várdobáiki brukt film som media. Flere av filmene er publisert på Youtube, men også på en egen Facebook-side; Márkomáilbmi. Det er laget film fra ulike tema som for eksempel idrett, matfestival, duodji, språksamlinger, markasamisk bryllup og flyttevalg. Enkelte av filmene følger enkeltpersoner, mens andre filmer grupper og har flere personer i fokus. Det er et mål å kunne dokumentere også andre tema, både gjennom eldre og yngre tradisjonsbærere eller ved å filme aktiviteter og tiltak i samisk sammenheng.

Prosjekt om Galleri

  • Galleri Várdobáiki

Som en del av Várdobáiki er det etablert et galleri hvor det settes opp utstillinger med bilder eller andre kunstuttrykk av samiske kunstnere. Fra 2007 har det vært 2 utstillinger pr år. Utstillerne har rullert ettet prinsippet om kunstner fra nærregionen og fra et annet sted i Sápmi annen hver gang. Våren 2015 ble duodjeutstillingen «Veaskkuideamet / Våre vesker» av Tove Kvernmo Gaup vist. Gjennom egne prosjektmidler fra Sametinget arbeides det med å sette opputstilling med en ung samisk kunstner. 3. september 2015 var det vernissage ved Galleri Várdobáiki med utstillingen «Tegninger av Elizaveta Amundsen», som også ble markedsført som "ung samisk kunstner". Kulturelle innslag var dessuten ved Inna Marja og Ekaterina Amundsen, samt Ante Mikkel Gaup. Bilder fra tidligere utstillinger finnes her: http://www.vardobaiki.no/?page_id=3517.

  • Utstilling med Ivar Murbergs fotografier

Ivar Murberg (1959-2002) var en markasamisk fotograf som etterlot seg mange flotte bilder. Várdobáiki initierte et prosjekt der man 1) kuratererte en fysisk utstilling av bilder, og deretter digitaliserte alle hans bilder for så å bygge opp en digital utstilling for web. Prosjektet ble finansiert av Nordland fylkeskommune, Sametinget og Evenes kommune. Første del av prosjektet er gjennomført. Denne utstillingen har blitt til gjennom et samarbeid mellom Várdobáiki samisk senter, Evenes kommune og Ivar Murbergs familie. Utstillingen ble første gang vist ved Galleri Várdobáiki i 2012. Bildene er fra markasamisk historie og miljø, først og fremst dokumentariske bilder. Utstillingen har også vært vist på Tinja Fjellgård, som har adresse Kong Olavs vei - E10, 8517 Narvik, med andre ord i hjertet av Ofoten. Sommeren 2015 ble den vist på Ájtte museum i Jokkmokk.

Posjekt om Museum

  • Samisk ytringsfrihet og samfunnsengasjement

Målet med prosjektet er å dokumentere, synliggjøre og ta vare på den nære samiske kulturpolitiske historien i Sør‐Troms og Nordre Nordland, for å skape en større forståelse og innsikt i bakgrunnen for dagens samiske samfunn.

Prosjektet vil gjennomføres i Várdobáiki samiske museums ansvarsområde i den samiske regionen i Sør-Troms/Nordre Nordland; fra Ballangen kommune i sør til Sørreisa kommune i nord. Dette omfatter også Lofoten og Vesterålen. Museet er en avdeling under Várdobáiki samisk senter, og tilhører nordsamisk språkområde med både markesamisk, reindriftssamisk og sjøsamisk kultur. Museet har ansvar for samisk museumsvirksomhet i Nordre Nordland og Sør-Troms, og samarbeider regionalt med samiske gårdstun/lokalsamlinger for å fremme samisk historie og kultur.

  • Gjennomføring

Prosjektet vil gjennomføres av Vardobaiki museum. Faglige samarbeidsparter er Samisk Arkiv og Senter for samiske studier ved Universitetet i Tromsø. De 23 deltakende samiske foreninger/virksomheter/organisasjoner har vært:

Bálák/Ballangen sameforening, Bjerkvik og omegn Sameforening, Boazovázzi, Dielddanuorguovllu Nuorak (DGN), Fjell skilag, Harstad & omegn sameforening, Hinnøy SFF, Hålogaland samiske forening, Iinna ja biras Sámi Searvi, Inga Sámi Siida, Isogaisa festival, Kystsamene, Loabagaiddie Siida, Márkomeannu, Ofoten samiske forening, Samenes Folkeforbund, Sandmark bygdeutviklingsselskap, Sáráhkká Sámemanak, Skaniid girjie, Stuornjárgga Sámi Duodje, Stuornjárgga sámenuorak, Troms Reindriftsamers Fylkeslag, Vesterålen og Omegn Sameforening.

De enkelte deltakerne har stor selvbestemmelse med henryn til omfang og hvilken historie som skal fortelles. De ulike organisasjoners og virksomheters arkiv gjennomgås og viktige hendelser løftes fram. Også sentrale tillitsvalgte og andre ressurspersoner planlegges intervjuet slik at deres forståelse og kunnskap bevares. Prosjektleder er museumsleder Marit Myrvoll, og i tillegg er det opprettet ei prosjektgruppe ved Vardobaiki samisk senter, som vil følge opp prosjektarbeid og framdrift.

Vardobaiki samisk senter, i tillegg til museet, vil og være en sentral arena i prosjektgjennomføringen. Nødvendig utstyr til skanning, kopiering og bearbeiding av materiale vil lokaliseres hit, og vil bli stilt til rådighet for deltakerne. Formidlingen av prosjektets resultater vil skje på flere måter. Museet anser denne type dokumentasjon som særlig egnet til formidling gjennom digitale utstillinger. Videre er det gjennomført to seminar-rekker i 2017 og 2018, hvor ulike deler av det innsamlede materialet ble offentlig presentert. Det er et mål at både deltakende aktører og intervjuede ressurspersoner skal kunne bidra.

  • Kulturminneregistrering

Det finnes svært mange samiske kulturminner i regionen, og det er viktig å dokumentere dem for ettertiden. Registrering av kulturminner er tidkrevende sesongarbeid. Várdobáiki museum har gjennomført kurs i registrering for interesserte for å få tilgang på flere registratorer. Det er likevel vanskelig å få nok ressurser til å gjennomføre arbeidet. Museet har over tid dokumentert mange kulturminner med GPS koordinater og annen informasjon om kulturminnet, men det er likevel mange områder hvor det ikke er foretatt registreringer. Noen av registreringene er kommet inn i databasen [[1]], mens andre er klargjort for innlegging. Museet har også dokumentert flytteveien fra svenskegrensen til Hinnøy. Registrering av kulturminner finansieres av egne prosjektmidler fra Sametinget.

Prosjekt om Helse

Várdobáikis Helsetreff dro på to-dagers-tur til Nikkaluokta og Kiruna sommeren 2015
Foto: Várdobáiki.

Helsetreff er en del av det faste tilbudet som gis fra Várdobáiki med treff en gang i måneden. Helsetreff har en fast dagsorden med samisk lesetrening, foredrag, trim, salg av middag og til slutt loddsalg. Ved gjennomføring av lesetrening brukes i hovedsak tekster som er skrevet på lokal dialekt. De fleste brukerne av helsetreff har ikke lært å lese samisk tidligere. Helsetreff finansieres gjennom driftsmidler, mens lesetreningen finansieres over støtte til språktiltak fra Nordland fylkeskommune og Sametinget. Foredragene på disse helsetreffene - som er helsetreff i så mange betydninger har det og vært svært stor bredde i foredragene; om Henrik Kvandal i anledning markering av hans 150-års fødselsdag i 2015 såvel som lanseringen av heftet om Anders Larsen (han Larsen) i Várdobáikis skriftserie i 2010. Men bedre enda; Helsetreffet arrangerte "utflukt" til Nikkaluokta og Kiruna sommeren 2015.

Flytting

Sommeren 2018 ble Várdobáiki flyttet fra Nautå til Evenskjer i Skånland kommune.

Kilder