Vøyen (gård i Bærum): Forskjell mellom sideversjoner

Vøyen (gård i Bærum) (vis kilde)

Sideversjonen fra 27. mar. 2021 kl. 17:13

80 byte lagt til , 27. mar. 2021

ingen redigeringsforklaring

Pål Giørtz (PaulVIF)

Skribenter

95 278

redigeringer

@@ Linje 30: / Linje 30: @@
 Det er registrert et gravfelt med sju rundhauger på husmannsplassen [[Brenne (Bærum)|Brenne]]. En steinøks fra yngre steinalder er funnet i [[Angerstveien]]. En skafthulløks fra yngre steinalder er funnet på husmannsplassen Hagen (Hestehagan). Vøiens skog var [[Gupumarka]] i [[Vestmarka (Oslomarka)|Vestmarka]]. I 1625 var Vebekk, Brenne og Vang underbruk av Vøyen. Vøyen setret på [[Vøyenseter]] (på eldre kart: Vuivollen), som lå på Bjørumsåsen, oppunder Køllen, nord for [[Brenna (gård i Bærum)|Brenna gård]]. Fra 1674 hadde Vøien tinglyst rett til laksefiske i [[Sandvikselva]]. Fiskeretten var av ikke uvesentlig betydning for gården. Allerede på 1500-tallet hadde Vøien egen sag ved Vøyenfossen i [[Lommedalselva]]. Vøyensaga fikk bevilling til fortsatt drift etter forordningene i 1688. Saga lå mellom de to møllene og ble nedlagt ca 1882. Vøien hadde i 1860 to kornmøller, beinmølle og vadmelsstampe.
-[[Vøyen bygdemølle]] i Lommedalselva var gammel og stor. Den malte korn for bøndene i vestre Bærum. Gården og mølla fikk lys fra en elektrisk motor allerede i 1899. I 1758 anla major [[Jacob Krefting]] et [[Vøyen teglverk|teglverk på Vøyen]]. Teglverket var mest kjent for sine store takstein og drensrør, og hadde lagerplass for utskipning ved [[Kadettangen]] i Sandvika. I 1826 hadde Vøien 940 mål innmark med en utsæd på 88 tønner korn og 41 tønner potet. Besetningen var da 11,5 hester, 60 kuer og 40 sauer. Det året solgte Vøien 51 tylfter sagtømmer og 230 favner ved. Teglverket ble nedlagt rundt 1895.
+[[Vøyen bygdemølle]] i Lommedalselva var gammel og stor. Den malte korn for bøndene i vestre Bærum. Gården og mølla fikk lys fra en elektrisk motor allerede i 1899. I 1758 fikk major [[Jacob Krefting]] et kongelig privilegium til å anlegge et [[Vøyen teglverk|teglverk på Vøyen]]. Teglverket var mest kjent for sine store takstein og drensrør, og hadde lagerplass for utskipning ved [[Kadettangen]] i Sandvika. Dette ble antakelig nedlagt rundt 1900.
+I 1826 hadde Vøien 940 mål innmark med en utsæd på 88 tønner korn og 41 tønner potet. Besetningen var da 11,5 hester, 60 kuer og 40 sauer. Det året solgte Vøien 51 tylfter sagtømmer og 230 favner ved. Teglverket ble nedlagt rundt 1895.
 {{thumb|Wøyen guttehjem.jpg|Fra bygningene mens det var [[Wøyen guttehjem]].|[[Narve Skarpmoen]]/[[Oslo Museum]]|1921}}
 {{thumb|Vøyern gård vinkelgården guttehjem jubileum.jpg|Fra vinkelgården på Vøyen i forbindelse med feiringen av guttehjemmets 25. årsjubileum.|[[Narve Skarpmoen]]/[[Oslo Museum]]|1921}}