Vaffel
Vaffel er et bakverk som lages av egg, mel, melk og eventuelt fløte eller rømme. Det tilsettes også ofte kardemomme for smakens skyld. Vafler stekes i jern med fordypninger som gjør det lett å dele en plate i mindre biter. Ofte er de enkelte bitene hjerteforma. Jernet har takker på begge sider, hvilket gjør stekeprosessen mer effektiv fordi man får varmen inn mot midten. Jerna ble tidligere lagt på plate på ovnen, og er nå stort sett elektriske.
Vafler er egentlig ikke noe særnorsk, men den tynne varianten som brukes her i landet er ikke så utbredt ellers. En tykkere variant kalles ofte belgisk vaffel, og denne kan minne mer ei kake ettersom den må stekes på lavere varme og blir luftigere.
Vafler er vanlig å servere til kaffen. Ved å tilsette sukker i røra får man søte vafler, men vanligvis er det svært lite eller ikke noe sukker i vaffelrøra. De kan serveres med forskjellig tilbehør, som syltetøy, rømme (gjerne kombinert med syltetøy), smør, brunost og strøsukker. Vaflene settes gjerne fram slik at hver enkelt velger tilbehør etter smak. Noen serverer også vaflene som en ferdig dessert med piska krem og syltetøy.
På møter, tilstelninger og kirkekaffe serveres det ofte vafler, som i tillegg til å være søtt og godt også er mettende.
En spesiell variant av vafler er pølse med vaffel. Kombinasjonen ble først kjent i Moss, der man ved Melløs stadion begynte å selge pølse i vaffel i forbindelse med fotballkamper. Det er uklart hvordan dette starta, men en lokal tradisjon forteller at kiosken gikk tom for lomper og at noen da fant på å legge pølsa i vaffel. Med usøta vafler er ikke dette så merkelig som det høres ut til, men tilreisende blir gjerne overraska når de ser noen ta på enten syltetøy eller ketsjup og sennep.
Kilder
- Vaffel i Store norske leksikon