Vakås (gård i Asker): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: Vakås, tidligere gård i Asker, gammelt matrikkelnr. 14. Gården strakte seg fra Oslofjorden ved Holmen og vestover 2,2 km til grensen mot Fjelken. Navnets betydning er tolket som vakt-...)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
Vakås, tidligere gård i Asker, gammelt matrikkelnr. 14. Gården strakte seg fra Oslofjorden ved Holmen og vestover 2,2 km til grensen mot Fjelken. Navnets betydning er tolket som vakt-ås.
{{Infoboks gard
| målform      = nb
| bgfarge      =
| navn          = Vakås
| bilde        =
| bildetekst    =
| altnavn      =
| førstnevnt    =
| ryddet        =
| utskilt      =
| sted          =
| sokn          =
| kommune      =
| fylke        =
| gnr          = 1
| bnr          = 4 og 25
| areal        =
| bruk          =
| type          =
| gateadr      =
| postnr        =
}}
'''[[Vakås (gård i Asker)|Vakås]]''' er en tidligere gård i [[Asker kommune|Asker]] med gammelt matrikkelnr. 14. Gården strakte seg fra [[Oslofjorden]] ved [[Holmen (Asker)|Holmen]] og vestover 2,2 km til grensen mot [[Fjelken (Asker)|Fjelken]]. Navnets betydning er tolket som vakt-ås.


Det er funnet en steinøks på gården, og det er registrert bosetting i Bjørndalen (kokegroper) fra eldre jernalder til middelalder og flere gravhauger. Over gården førte oldtidsveier både fra Holmenbukta og Leangen mot nord til Holsfjorden og vestover til Lier. I middelalderen hadde gården to bruk, østre og vestre. Begge hadde Asker kirke som hovedeier, bl.a. gjennom en gave fra abbedissen ved Nonneseter kloster, Gudrun Håkonsdotter Bolt fra Tronstad i Hurum. En mindre eierandel hadde korsbrødrene ved St. Halvardskirken i Oslo. I 1647 var Asker presteembete ført opp som eier. Vakås ble drevet som selvstendig gård i første halvdel av 1600-tallet, men siden var den til dels underbruk av prestegården. I fortegnelsene over dem som lånte såkorn av staten etter uårene 1741–42, finner vi imidlertid to oppsittere på Vakås, Knut Persøn og Halvor og en husmann Håken. I eiendomsregistre er Vakås oppført som egen gård til 1826.
Det er funnet en steinøks på gården, og det er registrert bosetting i [[Bjørndalen (Asker)|Bjørndalen]] (kokegroper) fra [[eldre jernalder]] til [[middelalder]], og flere gravhauger. Over gården førte oldtidsveier både fra [[Holmenbukta (Asker)|Holmenbukta]] og [[Leangen (bukt i Asker)|Leangen]] mot nord til [[Holsfjorden]] og vestover til [[Lier kommune|Lier]]. I middelalderen hadde gården to bruk, østre og vestre. Begge hadde [[Asker kirke]] som hovedeier, bl.a. gjennom en gave fra abbedissen ved [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]], [[Gudrun Håkonsdotter Bolt]] fra [[Tronstad (Hurum)|Tronstad]] i [[Hurum kommune|Hurum]]. En mindre eierandel hadde korsbrødrene ved [[Hallvardskatedralen]] i [[middelalderens Oslo|Oslo]]. I 1647 var [[Asker presteembete]] ført opp som eier. Vakås ble drevet som selvstendig gård i første halvdel av 1600-tallet, men siden var den til dels underbruk av prestegården. I fortegnelsene over dem som lånte såkorn av staten etter uårene 1741–42, finner vi imidlertid to oppsittere på Vakås, Knut Persøn og Halvor og en husmann Håken. I eiendomsregistre er Vakås oppført som egen gård til 1826.


Vakås ble slått sammen med Asker prestegård i 1806 og registrert sammen med gårdsnr. 1 i 1826. Vakåssletta, også kalt Leikarvollen, har lang tradisjon som festplass. Tilla og Otto Valstad kjøpte området i 1932 og forærte det til bygdas innbyggere. Gjenværende del av Vakås ble utparsellert i 1959 og bebygd med boliger i 1960-årene.
Vakås ble slått sammen med [[Asker prestegård]] i 1806 og registrert sammen med gårdsnr. 1 i 1826. [[Vakåssletta]], også kalt Leikarvollen, har lang tradisjon som festplass. [[Tilla Valstad|Tilla]] og [[Otto Valstad]] kjøpte området i 1932 og forærte det til bygdas innbyggere. Gjenværende del av Vakås ble utparsellert i 1959 og bebygd med boliger i 1960-årene.


== Vogellund ==
== Vogellund ==


Bruksnr. 1/4, utskilt fra bruksnr. 1/1 i 1887. 1793–1844 disponerte og drev en av kirkens to klokkere, Hans Petersen (død 1846, 91 år gammel), den østre del av Vakås, kalt Vogellund etter sogneprest Johan C. Vogelius. Holmen skole ble etablert på en tomt av Vogellund i 1849. Fra 1909 eide og drev Hans C. Mamen Vogellund. Han anla et sandtak på eiendommen med en liten jernbane ned til Holmenskjæret hvor sanden kunne lastes. I 1920 ga Mamen husmannsplassen Frydenberg til tomt for Holmen bedehus og solgte senere et areal til Aaleruds gartneri og Holmen idrettsanlegg. I 1990 solgte Knut G. Mamen resten til Holmensenteret, og all opprinnelig bebyggelse ble revet. Gårdstunet lå der rundkjøringen utenfor Holmensenteret (Vogellund 6) nå ligger.
[[Vogellund (Asker gnr 1/4)|Bruksnr. 1/4]], utskilt fra bruksnr. 1/1 i 1887. 1793–1844 disponerte og drev en av kirkens to klokkere, Hans Petersen (død 1846, 91 år gammel), den østre del av Vakås, kalt Vogellund etter sogneprest [[Johan C. Vogelius]]. Holmen skole ble etablert på en tomt av Vogellund i 1849. Fra 1909 eide og drev Hans C. Mamen Vogellund. Han anla et sandtak på eiendommen med en liten jernbane ned til Holmenskjæret hvor sanden kunne lastes. I 1920 ga Mamen husmannsplassen [[Frydenberg under Vakås|Frydenberg]] til tomt for [[Holmen bedehus]] og solgte senere et areal til [[Aaleruds gartneri]] og [[Holmen idrettsanlegg]]. I 1990 solgte Knut G. Mamen resten til [[Holmensenteret]], og all opprinnelig bebyggelse ble revet. Gårdstunet lå der rundkjøringen utenfor Holmensenteret (Vogellund 6) nå ligger.
 


I 1826 hadde bruket: 3 hester, 12 storfe, 10 småfe. 1939: 50 dekar dyrket jord, 2 hester, 4 storfe, 3 griser.
I 1826 hadde bruket: 3 hester, 12 storfe, 10 småfe. 1939: 50 dekar dyrket jord, 2 hester, 4 storfe, 3 griser.
Linje 14: Linje 35:
== Askum ==
== Askum ==


Bruksnr. 1/25, utskilt fra bruksnr. 1/4 til Ole Aalerud i 1932. Han etablerte et moderne grønnsakgartneri. Det ble nedlagt ca. 1980 og arealet omdisponert til forretningsbygg og utvidelse av Holmen idrettsanlegg.
[[Askum (Asker gnr 1/25)|Bruksnr. 1/25]], utskilt fra bruksnr. 1/4 til Ole Aalerud i 1932. Han etablerte et moderne grønnsakgartneri. Det ble nedlagt ca. 1980 og arealet omdisponert til forretningsbygg og utvidelse av Holmen idrettsanlegg.


I 1939 hadde bruket 57 dekar dyrket jord, 2 hester, 1 storfe.
I 1939 hadde bruket 57 dekar dyrket jord, 2 hester, 1 storfe.
Linje 20: Linje 41:
== Husmannsplasser under Vakås ==
== Husmannsplasser under Vakås ==


Holtebråten (første gang registrert 1687, Vakåsveien 12), Greverud (1762), Frydenberg (1771), Bjørndalen (1825, Bjørndalsveien 14).
[[Holtebråten under Vakås|Holtebråten]] (første gang registrert 1687, [[Vakåsveien (Asker)|Vakåsveien]] 12), [[Greverud under Vakås|Greverud]] (1762), [[Frydenberg under Vakås|Frydenberg]] (1771), [[Bjørndalen under Vakås|Bjørndalen]] (1825, [[Bjørndalsveien (Asker)|Bjørndalsveien]] 14).


{{AB-leksikon}}
{{AB-leksikon}}

Sideversjonen fra 1. jul. 2016 kl. 08:56

Vakås
Gnr.: 1
Bnr: 4 og 25

Vakås er en tidligere gård i Asker med gammelt matrikkelnr. 14. Gården strakte seg fra Oslofjorden ved Holmen og vestover 2,2 km til grensen mot Fjelken. Navnets betydning er tolket som vakt-ås.

Det er funnet en steinøks på gården, og det er registrert bosetting i Bjørndalen (kokegroper) fra eldre jernalder til middelalder, og flere gravhauger. Over gården førte oldtidsveier både fra Holmenbukta og Leangen mot nord til Holsfjorden og vestover til Lier. I middelalderen hadde gården to bruk, østre og vestre. Begge hadde Asker kirke som hovedeier, bl.a. gjennom en gave fra abbedissen ved Nonneseter kloster, Gudrun Håkonsdotter Bolt fra Tronstad i Hurum. En mindre eierandel hadde korsbrødrene ved Hallvardskatedralen i Oslo. I 1647 var Asker presteembete ført opp som eier. Vakås ble drevet som selvstendig gård i første halvdel av 1600-tallet, men siden var den til dels underbruk av prestegården. I fortegnelsene over dem som lånte såkorn av staten etter uårene 1741–42, finner vi imidlertid to oppsittere på Vakås, Knut Persøn og Halvor og en husmann Håken. I eiendomsregistre er Vakås oppført som egen gård til 1826.

Vakås ble slått sammen med Asker prestegård i 1806 og registrert sammen med gårdsnr. 1 i 1826. Vakåssletta, også kalt Leikarvollen, har lang tradisjon som festplass. Tilla og Otto Valstad kjøpte området i 1932 og forærte det til bygdas innbyggere. Gjenværende del av Vakås ble utparsellert i 1959 og bebygd med boliger i 1960-årene.

Vogellund

Bruksnr. 1/4, utskilt fra bruksnr. 1/1 i 1887. 1793–1844 disponerte og drev en av kirkens to klokkere, Hans Petersen (død 1846, 91 år gammel), den østre del av Vakås, kalt Vogellund etter sogneprest Johan C. Vogelius. Holmen skole ble etablert på en tomt av Vogellund i 1849. Fra 1909 eide og drev Hans C. Mamen Vogellund. Han anla et sandtak på eiendommen med en liten jernbane ned til Holmenskjæret hvor sanden kunne lastes. I 1920 ga Mamen husmannsplassen Frydenberg til tomt for Holmen bedehus og solgte senere et areal til Aaleruds gartneri og Holmen idrettsanlegg. I 1990 solgte Knut G. Mamen resten til Holmensenteret, og all opprinnelig bebyggelse ble revet. Gårdstunet lå der rundkjøringen utenfor Holmensenteret (Vogellund 6) nå ligger.

I 1826 hadde bruket: 3 hester, 12 storfe, 10 småfe. 1939: 50 dekar dyrket jord, 2 hester, 4 storfe, 3 griser.

Askum

Bruksnr. 1/25, utskilt fra bruksnr. 1/4 til Ole Aalerud i 1932. Han etablerte et moderne grønnsakgartneri. Det ble nedlagt ca. 1980 og arealet omdisponert til forretningsbygg og utvidelse av Holmen idrettsanlegg.

I 1939 hadde bruket 57 dekar dyrket jord, 2 hester, 1 storfe.

Husmannsplasser under Vakås

Holtebråten (første gang registrert 1687, Vakåsveien 12), Greverud (1762), Frydenberg (1771), Bjørndalen (1825, Bjørndalsveien 14).


Asker og Bærums Budstikke avishode 1899.jpg Vakås (gård i Asker) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.