Vang kirke (Hedmark): Forskjell mellom sideversjoner

satt inn bilde
Ingen redigeringsforklaring
(satt inn bilde)
 
(6 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 19: Linje 19:
| kirkegård    = [[Vang kirkegård (Hedmark)|Vang kirkegård]]
| kirkegård    = [[Vang kirkegård (Hedmark)|Vang kirkegård]]
| periode      =  
| periode      =  
| arkitekt      = [[Abraham Pihl]]
| arkitekt      = [[Abraham Pihl (1756–1821)|Abraham Pihl]]
| teknikk      = Mur
| teknikk      = Mur
| materiale    = Stein
| materiale    = Stein
Linje 37: Linje 37:
| diverse      =
| diverse      =
}}
}}
'''[[Vang kirke (Hedmark)|Vang kirke]]''' står på [[Ridabu]] i [[Hamar kommune]]. Den var tidligere hovedkirke for [[Vang prestegjeld (Hedmark)|Vang prestegjeld]], og er soknekirke for [[Vang sokn (Hedmark)|Vang sokn]]. Den åttekanta steinkirka fra 1810 er kjent som «Hedmarkskatedralen». Den kalles også «Abrahams Minde», til ære for sokneprest [[Abraham Pihl]] som også var kirkas arkitekt. Både [[Helge Karset]] og [[Carl Schnitler]] har omtalt en som en av våre vakreste og mest monumentale bygdekirker.
'''[[Vang kirke (Hedmark)|Vang kirke]]''' står på [[Ridabu]] i [[Hamar kommune]]. Den var tidligere hovedkirke for [[Vang prestegjeld (Hedmark)|Vang prestegjeld]], og er soknekirke for [[Vang sokn (Hedmark)|Vang sokn]]. Den åttekanta steinkirka fra 1810 er kjent som «Hedmarkskatedralen». Den kalles også «Abrahams Minde», til ære for sokneprest [[Abraham Pihl (1756–1821)|Abraham Pihl]] som også var kirkas arkitekt. Både [[Helge Karset]] og [[Carl Schnitler]] har omtalt den som en av våre vakreste og mest monumentale bygdekirker.


Kirka ble innvia av biskop [[Frederik Julius Bech]] den 30. november 1810. Bech var [[Oslo bispedømme|biskop av Oslo]], som området den gang tilhørte. Den ble brukt som [[valgkirke]] under [[valget til Riksforsamlinga 1814]]. Etter at [[Hamar]] ble [[kjøpstad]] i 1849 hadde ikke byen egen kirke, og sokna til Vang. Først i 1866 slapp borgerne den lange veien ut til Ridabu.  
Kirka ble innvia av biskop [[Frederik Julius Bech]] den 30. november 1810. Bech var [[Oslo bispedømme|biskop av Oslo]], som området den gang tilhørte. Den ble brukt som [[valgkirke]] under [[valget til Riksforsamlinga 1814]]. Etter at [[Hamar]] ble [[kjøpstad]] i 1849 hadde ikke byen egen kirke, og sokna til Vang. Først i 1866 slapp borgerne den lange veien ut til Ridabu.  
Linje 50: Linje 50:


==Bygningen==
==Bygningen==
 
[[Fil:No-nb digibok 2014091028002 0115 1.jpg|miniatyr|356x356pk|Vang kirke før spiret kom opp. Illustrasjon hentet fra boka "Norsk Prospect-Samling" av P. F. Wergmann, utgitt 1833-1836.]]
Byggearbeidet på den nye kirka ble starta opp i august 1805. Abraham Pihl leda selv arbeidet de første månedene, men ut i 1806 tok den 70 år gamle [[Svend Aspaas]] fra [[Røros]] over som byggmester da Pihl ville vie seg til sine oppgaver som astronomisk observatør. [[Krigen mot Sverige 1808–1809]] førte til at arbeidet ble forsinka, og da det kom skikkelig i gang igjen var Pihl tilbake og fullførte byggeprosessen sammen med Aspaas. Pihl må ha vært en dyktig arkitekt, og Aspaas en dyktig byggmester, for takkonstruksjonen på omkring 540 kvadratmeter uten støttepillarer er svært solid utført.
Byggearbeidet på den nye kirka ble starta opp i august 1805. Abraham Pihl leda selv arbeidet de første månedene, men ut i 1806 tok den 70 år gamle [[Svend Aspaas]] fra [[Røros]] over som byggmester da Pihl ville vie seg til sine oppgaver som astronomisk observatør. [[Krigen mot Sverige 1808–1809]] førte til at arbeidet ble forsinka, og da det kom skikkelig i gang igjen var Pihl tilbake og fullførte byggeprosessen sammen med Aspaas. Pihl må ha vært en dyktig arkitekt, og Aspaas en dyktig byggmester, for takkonstruksjonen på omkring 540 kvadratmeter uten støttepillarer er svært solid utført.


Linje 63: Linje 63:
Opprinnelig hadde kirka [[prekestolalter]], hvilket vil si at prekestolen er plassert sentralt over alteret. Dette ble endra under Paul Dues ombygging i 1877, da den gamle alterveggen med prekestolen ble fjerna for å åpne mot det nye koret. Den nye prekestolen ble plassert ved koråpninga, med trapp fra sakristiet.  
Opprinnelig hadde kirka [[prekestolalter]], hvilket vil si at prekestolen er plassert sentralt over alteret. Dette ble endra under Paul Dues ombygging i 1877, da den gamle alterveggen med prekestolen ble fjerna for å åpne mot det nye koret. Den nye prekestolen ble plassert ved koråpninga, med trapp fra sakristiet.  


Kirka har en rekke portretter av tidligere sokneprester, blant annet et av Abraham Pihl, malt av hans slektning [[Johannes Flintoe]]. Et annet som er spesielt verdt å nevne er [[Matthias Stoltenberg]]s portrett av onkelen [[Vincents Stoltenberg Bull]].  
Kirka har en rekke portretter av tidligere sokneprester, blant annet et av Abraham Pihl, malt av hans slektning [[Johannes Flintoe]]. Et annet som er spesielt verdt å nevne er [[Mathias Stoltenberg (1799–1871)|Matthias Stoltenberg]]s portrett av onkelen [[Vincents Stoltenberg Bull]].  


Altertavla som står i kirka i da er av [[Eilif Peterssen]], og ble laget i 1879. Før dette sto det ei altertavla av Matthias Stoltenberg der; den var en kopi av altertavla i [[Søndeled kirke]].
Altertavla som står i kirka i da er av [[Eilif Peterssen]], og ble laget i 1879. Før dette sto det ei altertavla av Matthias Stoltenberg der; den var en kopi av altertavla i [[Søndeled kirke]].
Linje 73: Linje 73:
* {{WP-lenke|Vang kirke (Ridabu)|nb}}.
* {{WP-lenke|Vang kirke (Ridabu)|nb}}.


[[kategori:Kirker]]
 
[[kategori:Åttekanta kirker]]
[[Kategori:Åttekanta kirker]]
[[kategori:Valgkirkene]]
[[Kategori:Valgkirkene]]
[[kategori:Kirker fra 1800-tallet]]
[[Kategori:Kirker fra 1800-tallet]]
[[Kategori:Hamar kommune]]
[[Kategori:Hamar kommune]]
[[Kategori:Vang på Hedmarken]]
{{bm}}
{{bm}}