322 662
redigeringer
Vannkraft: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
(bilde kraftmagasin) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (7 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Vannkraft''' som begrep omfatter all bruk av vann til kraftproduksjon, enten kraften blir utnyttet mekanisk eller transformeres til elektrisk kraft. I begge tilfelle innebærer det at man utnytter det fallenergipotensiale som vann innehar i en høyde over havet. | {{Lokalt tilsnitt}}{{thumb | Hakavik kraftverk 2012 1.jpg| [[Hakavik kraftverk]] ligger like ved innsjøen [[Eikeren]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
'''[[Vannkraft]]''' som begrep omfatter all bruk av vann til kraftproduksjon, enten kraften blir utnyttet mekanisk eller transformeres til elektrisk kraft. I begge tilfelle innebærer det at man utnytter det fallenergipotensiale som vann innehar i en høyde over havet. | |||
Fallenergi transformeres til roterende energi via et hjul med skovler, enten det er en [[kvernkall]], et [[vannhjul]] eller en [[vannturbin]]. Den roterende akslingen kan koples til tekniske innretninger som kverner, møller, sager - både [[oppgangssag]] og [[sirkelsag]], [[stampemølle]]r m.m. Men akslingen kan også koples til en dynamo eller en generator, og resultatet blir [[elektrisk strøm]]. Kvernkallen, vannhjulet og vannturbinen er ulike med hensyn til teknisk kompleksitet og har ulik rekkefølge i teknologihistorien. Dette har betydning for hvordan de er utnyttet. | Fallenergi transformeres til roterende energi via et hjul med skovler, enten det er en [[kvernkall]], et [[vannhjul]] eller en [[vannturbin]]. Den roterende akslingen kan koples til tekniske innretninger som kverner, møller, sager - både [[oppgangssag]] og [[sirkelsag]], [[stampemølle]]r m.m. Men akslingen kan også koples til en dynamo eller en generator, og resultatet blir [[elektrisk strøm]]. Kvernkallen, vannhjulet og vannturbinen er ulike med hensyn til teknisk kompleksitet og har ulik rekkefølge i teknologihistorien. Dette har betydning for hvordan de er utnyttet. | ||