Vardal Meieri: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''Vardal Meieri''' var i drift fra 1873 til 1920. Det lå i Kjerkebygda i Vardal, rett øst for Vardal kirke. Meieriet ble oppretta i 1873 som et andelslag, og erstatta et ysteri...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Vardal Meieri''' var i drift fra 1873 til 1920. Det lå i [[Kjerkebygda i Vardal]], rett øst for [[Vardal kirke]]. | {{thumb høyre|Vardal Meieri.jpg.|Butikken og meieriet i Vardal (1957). Meieriet lå i den laveste delen av bygget. Foto: Mjøsmuseet Widerøe)}}'''Vardal Meieri''' var i drift fra 1873 til 1920. Det lå i [[Kjerkebygda i Vardal]], rett øst for [[Vardal kirke]]. | ||
Meieriet ble oppretta i 1873 som et andelslag, og erstatta et ysteri som hadde ligget i kjelleren på [[Vardal prestegard]]. Andelseierne kom fra [[Mustad (gard i Vardal)|Mustad]] i vest til [[Mælum (Vardal)|Mælum]] og [[Hågå]] i øst. De oppførte et kombinert butikk- og meierilokale. Eierne skulle uten vederlag levere brensel og kjøre handelsvarer fra Gjøvik. I 1885 ble både butikken og meieriet solgt til en privatmann, men mange av de tidligere leverandørene fortsatte å levere mjølka dit. | Meieriet ble oppretta i 1873 som et andelslag, og erstatta et ysteri som hadde ligget i kjelleren på [[Vardal prestegard]]. Andelseierne kom fra [[Mustad (gard i Vardal)|Mustad]] i vest til [[Mælum (Vardal)|Mælum]] og [[Hågå]] i øst. De oppførte et kombinert butikk- og meierilokale. Eierne skulle uten vederlag levere brensel og kjøre handelsvarer fra Gjøvik. I 1885 ble både butikken og meieriet solgt til en privatmann, men mange av de tidligere leverandørene fortsatte å levere mjølka dit. | ||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Mjølka fra [[Vardal]] var lenge vanskelig å få avsetning på. Markedet for konsummjølk på Gjøvik ble dekka av [[Gjøvik Meieri]], som hadde leverandører i nedre del av bygda. Med hest og kjerre var det vanskelig å frakte mjølka langt, men i 1902 ble situasjonen noe lettere med åpningen av [[Gjøvikbanen]]. Meieriets eier på denne tida var N. Chr. Hofslien, som var en dyktig forretningsmann. Han nybygde også forretningsgården i 2 1/2 etasje. | Mjølka fra [[Vardal]] var lenge vanskelig å få avsetning på. Markedet for konsummjølk på Gjøvik ble dekka av [[Gjøvik Meieri]], som hadde leverandører i nedre del av bygda. Med hest og kjerre var det vanskelig å frakte mjølka langt, men i 1902 ble situasjonen noe lettere med åpningen av [[Gjøvikbanen]]. Meieriets eier på denne tida var N. Chr. Hofslien, som var en dyktig forretningsmann. Han nybygde også forretningsgården i 2 1/2 etasje. | ||
I 1920 ville Hofslien gi seg, og solgte meieriet til leverandørene for 100000 kr. Disse bestemte seg kort tid etter for å gå inn som andelseiere i Gjøvik Meieri, og | I 1920 ville Hofslien gi seg, og solgte meieriet til leverandørene for 100000 kr. Disse bestemte seg kort tid etter for å gå inn som andelseiere i Gjøvik Meieri, men ble tatt opp med et nødskrik. I generalforsamlinga i Gjøvik Meieri var det 13 stemmer for og 13 stemmer mot, så formannens dobbelstemme avgjorde. Mjølkeforedlinga i Vardal tok dermed slutt. | ||
Den gamle meieri- og butikkgården er revet. [[Forbrukersamvirket]] bygde nytt butikklokale der, som nå huser [[Joker Vardal]]. | Den gamle meieri- og butikkgården er revet. [[Forbrukersamvirket]] bygde nytt butikklokale der på 1970-tallet, som nå huser [[Joker Vardal]]. | ||
Sideversjonen fra 3. feb. 2009 kl. 12:58
Mal:Thumb høyreVardal Meieri var i drift fra 1873 til 1920. Det lå i Kjerkebygda i Vardal, rett øst for Vardal kirke.
Meieriet ble oppretta i 1873 som et andelslag, og erstatta et ysteri som hadde ligget i kjelleren på Vardal prestegard. Andelseierne kom fra Mustad i vest til Mælum og Hågå i øst. De oppførte et kombinert butikk- og meierilokale. Eierne skulle uten vederlag levere brensel og kjøre handelsvarer fra Gjøvik. I 1885 ble både butikken og meieriet solgt til en privatmann, men mange av de tidligere leverandørene fortsatte å levere mjølka dit.
Mjølka fra Vardal var lenge vanskelig å få avsetning på. Markedet for konsummjølk på Gjøvik ble dekka av Gjøvik Meieri, som hadde leverandører i nedre del av bygda. Med hest og kjerre var det vanskelig å frakte mjølka langt, men i 1902 ble situasjonen noe lettere med åpningen av Gjøvikbanen. Meieriets eier på denne tida var N. Chr. Hofslien, som var en dyktig forretningsmann. Han nybygde også forretningsgården i 2 1/2 etasje.
I 1920 ville Hofslien gi seg, og solgte meieriet til leverandørene for 100000 kr. Disse bestemte seg kort tid etter for å gå inn som andelseiere i Gjøvik Meieri, men ble tatt opp med et nødskrik. I generalforsamlinga i Gjøvik Meieri var det 13 stemmer for og 13 stemmer mot, så formannens dobbelstemme avgjorde. Mjølkeforedlinga i Vardal tok dermed slutt.
Den gamle meieri- og butikkgården er revet. Forbrukersamvirket bygde nytt butikklokale der på 1970-tallet, som nå huser Joker Vardal.
Kilder og litteratur
- Børstad, Johan: Gjøvik Meieri 100 år. 1870-1970, Gjøvik 1970, s. 35-37.