Vardal kirke: Forskjell mellom sideversjoner
m (retta overskriftstagg) |
m (trenger referanse, liten mal) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
Det var blitt bygd en ny ''Vardal kirke'', som stod ferdig i [[1727]]. Men den 9.juni 1801<ref>Klokkerbok for Vardal, 1803. Notat ved klokker Røberg,</ref> brant den ned til grunnen, som følge av et lynnedslag på garden Haug. En brann som fort sprette seg til de nærliggende områder. Foruten [[Haug (Gård)|garden Haug]], ble kirke, kirkestaller og klokkergard lagt i aske i løpet av to timer. Men det ble ikke brukt lang tid før en hadde utsett ny en plass til gjenoppbygningen av kirka. Det skjedde oktober i 1801. Den 4.desember 1801 ble det utstedt et konglig reskript. Dette henstilte til de andre kirkene i [[Akershus Stift]] at der skulle opptas kollekt til oppføring av ny Vardal kirke. Slik gjorde solidaritetstanken seg gjeldene i stiftet den gang. | Det var blitt bygd en ny ''Vardal kirke'', som stod ferdig i [[1727]]. Men den 9.juni 1801<ref>Klokkerbok for Vardal, 1803. Notat ved klokker Røberg,</ref> brant den ned til grunnen, som følge av et lynnedslag på garden Haug. En brann som fort sprette seg til de nærliggende områder. Foruten [[Haug (Gård)|garden Haug]], ble kirke, kirkestaller og klokkergard lagt i aske i løpet av to timer. Men det ble ikke brukt lang tid før en hadde utsett ny en plass til gjenoppbygningen av kirka. Det skjedde oktober i 1801. Den 4.desember 1801 ble det utstedt et konglig reskript. Dette henstilte til de andre kirkene i [[Akershus Stift]] at der skulle opptas kollekt til oppføring av ny Vardal kirke. Slik gjorde solidaritetstanken seg gjeldene i stiftet den gang. | ||
Kirken anno [[1803]] ble bygd noen meter ovenfor der kirken anno 1727 hadde stått. I følge en undersøkelse som Gunnar Rønningen gjorde på 1980 tallet er det mye som tyder på at det er samme byggmester som står bak Biri, Seegaard og Brøttum kirke. Han het Amund Nielsen. | Kirken anno [[1803]] ble bygd noen meter ovenfor der kirken anno 1727 hadde stått. I følge en undersøkelse som Gunnar Rønningen gjorde på 1980 tallet er det mye som tyder på at det er samme byggmester som står bak Biri, Seegaard og Brøttum kirke. Han het [[Amund Nielsen]].{{Trenger referanse}} | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
==Merknad== | ==Merknad== | ||
Artiklen bygger på Tormod Grønland: Vardal | Artiklen bygger på Tormod Grønland: Vardal hjembygdens kirke 200 år. | ||
Sideversjonen fra 30. aug. 2010 kl. 11:27
Vardal kirke anno 1803
Det var blitt bygd en ny Vardal kirke, som stod ferdig i 1727. Men den 9.juni 1801[1] brant den ned til grunnen, som følge av et lynnedslag på garden Haug. En brann som fort sprette seg til de nærliggende områder. Foruten garden Haug, ble kirke, kirkestaller og klokkergard lagt i aske i løpet av to timer. Men det ble ikke brukt lang tid før en hadde utsett ny en plass til gjenoppbygningen av kirka. Det skjedde oktober i 1801. Den 4.desember 1801 ble det utstedt et konglig reskript. Dette henstilte til de andre kirkene i Akershus Stift at der skulle opptas kollekt til oppføring av ny Vardal kirke. Slik gjorde solidaritetstanken seg gjeldene i stiftet den gang.
Kirken anno 1803 ble bygd noen meter ovenfor der kirken anno 1727 hadde stått. I følge en undersøkelse som Gunnar Rønningen gjorde på 1980 tallet er det mye som tyder på at det er samme byggmester som står bak Biri, Seegaard og Brøttum kirke. Han het Amund Nielsen.[trenger fotnote]
Referanser
- ↑ Klokkerbok for Vardal, 1803. Notat ved klokker Røberg,
Merknad
Artiklen bygger på Tormod Grønland: Vardal hjembygdens kirke 200 år.