Hjelp:Fotnoter

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Hjelp:Trenger fotnote)
Hopp til navigering Hopp til søk

Bruk fotnoter (referanser) er en viktig huskeregel på Lokalhistoriewiki. Det er viktig overfor leserne, som skal være sikre på at informasjonen er korrekt, og andre brukere som skal kunne følge med på at vi opprettholder et godt kvalitetsnivå. På et historieprosjekt som lokalhistoriewiki.no er dette spesielt viktig; opplysninger har ofte svært liten verdi for andre dersom de ikke belegges med kilder.

Det finnes en egen funksjon for å oppgi referanser i tekst. Denne sørger automatisk for at fotnoter kommer i rett rekkefølge, og gjør det enkelt å hoppe mellom tekst og noter.

Fotnoter i visuell redigering

Still markøren der du vil ha inn fotnota. Trykk «Sett inn» og deretter «Enkel» i verktøylinja.
Hjelp fotnoter 1.JPG
Skriv eller kopier inn fotnota, og trykk «Sett inn» øverst til høyre når du er ferdig. Du kan formatere teksten og legge inn maler om du vil.
Hjelp fotnoter 2.JPG
Skal du gjenbruke en fotnote fra et annet sted i teksten, trykk «Gjenbruk» i stedet for «Enkel» (se første bilde). «Gjenbruk» er bare aktiv når det finnes minst ei fotnote. Du får opp liste over alle noter i artikkelen; klikk på den du vil bruke for å sette den inn.
Hjelp fotnoter 3.JPG
For å redigere en eksisterende fotnote, klikk på notetallet og velg rediger.
Hjelp fotnoter 4.JPG

Fotnoter i kilderedigering

For å legge inn en referanse:

  • Skriv <ref>Referansetekst</ref>.
  • Legg inn et avsnitt for referanser under artikkelteksten:
==Referanser==
<references /> (knappen til dette finner du både over og under redigeringsvinduet, over ser den slik ut: Button ref.png og under er den skrevet i klartekst.

Dersom en referanse går igjen flere ganger i artikkelen kan den gis et unikt navn:

  • Skriv <ref name="unikt navn">Referansetekst</ref>.
  • For å bruke samme referanse igjen, skriv <ref name="unikt navn"/>.

Referanseteksten kan inneholde både interne og eksterne lenker.

Hva med ibid., op.cit. eller samme sted?

Det anbefales ikke å bruke ibid. ved flere påfølgende referanser til samme kilde. Dette fordi det er flere som redigerer artiklene, og det er ikke sikkert at andre brukere er oppmerksom på dette og derfor legger inn andre referanser mellom uten å korrigere. Op.cit. eller samme stedkan også være problematisk dersom teksten redigeres slik at rekkefølgen byttes om.

Når skal man bruke fotnoter/referanser?

Bruk av fotnoter er viktigst når artiklene begynner å få en viss lengde, men fordi artikler på Lokalhistoriewiki raskt kan vokse kan det være greit å bruke det også på korte artikler.

Det er ikke nødvendig å belegge alle opplysninger med referanser. Ofte har man noen hovedkilder, som åpenbart dokumenterer det som står i artikkelen. Generelt kan vi si at opplysninger som ikke på noen måte er kontroversielle, overraskende eller diskutable trenger man som hovedregel ikke å legge referanse på. Man sier ofte at «allmennkunnskap» trengs det ikke å refereres spesielt til – det er et vagt begrep som varierer fra person til person, men kan allikevel være en rimelig rettesnor.

Årsaken til at vi vektlegger at man ikke trenger å ha referanser på alt, er at det blir vanskeligere for lesere å forholde seg til teksten om det er flere fotnoter i hver setning, og det blir også mer uryddig for andre bidragsytere som vil redigere.

Så, når bør man bruke referanser:

  • Ved sitat: Det må alltid komme tydelig fram hvor man siterer fra. Dersom dette er helt tydelig i teksten, f.eks. «Ole Olsen Nordgarden fortalte i et intervju at...», og dette intervjuet er oppgitt i litteratur/kilde-avsnittet, trenger man ikke fotnote på det. Er opplysningen fra et lengre verk er det viktig å oppgi sidetall, og da er det gjerne mest ryddig med fotnote.
  • Ved kontroversielle eller overraskende opplysninger: Dersom man har funnet ut noe som ellers ikke er omtalt i litteraturen og gjør et poeng av det er det viktig med en tydelig referanse.
  • Ved diskutable opplysninger: Når man oppgir informasjon som del av en drøfting, er det viktig å la andre få lett tilgang til kilden.
  • Når kilden ikke er enkel å finne i litteraturlista: Ofte kommer store deler av teksten i en artikkel fra en eller flere hovedkilder, og det vil være rimelig lett for en lesere å finne igjen opplysningene i litteraturlista. Men dersom man f.eks. bruker en rekke avisklipp eller oppføringer i Digitalarkivet, kan det være greit å feste disse direkte til opplysningene. Ellers kan man ende med ei litteraturliste som oppgir en rekke kunngjøringer i aviser som kilde, uten at det er enkelt for leserne å vite hvilken man mener.

Du behøver derimot IKKE bruke fotnoter i ingressen. Formateringa lager plunder når det skal lages utdrag for at artiklene skal kunne vises på forsider. Skriv heller om, slik at kilden går fram av selve teksten: Eksempel: «Peter Steinmann skriver i boka Norske smågårder" at.....». Boka Norske smågårder vil du finne igjen i artikkelens litteraturliste.

Det aller viktigste her er at alt av kilder og litteratur er oppgitt – Lokalhistoriewiki er ikke et forskningstidsskrift eller en masteroppgave, så det er ingen helt faste regler for bruk av referanser. Tenk på leseren som skal finne fram, på andre som skal redigere og på at du selv om et års tid kanskje vil gå tilbake og trenger å minnes på hvor du fant opplysningene.

Hvordan ser en referanse ut?

Vi har ingen faste krav til hvordan en referanse skal se ut på Lokalhistoriewiki. Vi anbefaler allikevel et system som er vanlig i humaniora, og som er rimelig enkelt å forstå.

Hvis vi i litteraturlista har «Dahl, Ottar: Problemer i historiens teori. Utg. Universitetsforlaget. 1986» og skal referere til noe som står på side 40 i den boka, blir fotnoten <ref>Dahl 1986: 40.</ref>. Altså, <ref>Forfatternavn utgivelsesår : side</ref>. Dersom man har flere verk av samme forfatter fra samme år kan man bruke et system med A, B, C osv., men det kan da være like greit å skrive tittelen også. Det er ikke nødvendig å skrive s. foran sidetallet; alle forstår at det er et sidetall man viser til. Dersom opplysningene strekker seg over flere sider kan man skrive 'f.' bak tallet.

For noen verk er det nødvendig å tenke litt annerledes. Et verk mange refererer til er Diplomatarium Norvegicum. I likhet med mange standardverk har det en fast forkortelse, DN. Man må så vise til hvilket bind det gjelder, f.eks. DN 2 eller DN II (både romertall og arabertall er gangbare). Videre må man fortelle enten hvilken side eller hvilket brev det gjelder, og det er viktig å oppgi hva man velger. Her må man altså skrive 's. 189', eventuelt 'nr. 342'. Hva man velger spiller ingen rolle, så lenge man bruker samme form i alle referanser i en og samme artikkel, og så lenge man er tydelig på hva som er valgt. Liknende ting gjelder også andre slike verk.