Vaterlands bru (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

Vaterlands bru (Oslo) (vis kilde)

Sideversjonen fra 24. jan. 2024 kl. 12:53

1 193 byte lagt til , 24 januar

Retta og utfylt

Håvard Kongsrud (Havre)

Skribenter

1 271

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{thumb|Vaterlands_bro.jpg|Vaterlands bru i 1801|Tegnet av J. W. Edy}}'''[[Vaterlands bru (Oslo)|Vaterlands bru]]''' er den sydligste av bruene over [[Akerselva]]. Brua binder sammen bydelene Grønland og Vaterland, og utgjør slutten på [[Brugata (Oslo)|Brugata]], som på østsida av brua går over i gata [[Grønland (gate)|Grønland]].
+{{thumb|Vaterlands_bro.jpg|Vaterlands bru sett nordfra i 1801|Tegnet av J. W. Edy}}'''[[Vaterlands bru (Oslo)|Vaterlands bru]]''' var lenge den sørligste av bruene over [[Akerselva]]. Brua binder sammen bydelene Grønland og Vaterland, og utgjør slutten på [[Brugata (Oslo)|Brugata]], som på østsida av brua går over i gata [[Grønland (gate)|Grønland]].
-De første 25 årene etter at byen var flyttet fra [[Middelalderens Oslo|Gamle Oslo]] til [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]], kom man inn i byen ved området hvor [[Lakkegata (Oslo)|Lakkegata]] senere skulle gå. Den eldste avbildningen av brua er et kart fra [[1685]], som viser en pælebru med et lite tårn på Grønlandsiden av brua.<ref>Collett, A.:. ''Gamle Christiania-Billeder''. J. W. Cappelens Forlag. Cristiania 1893.</ref>
+Det heter gjerne at de første 25 årene etter at byen var flyttet fra [[Middelalderens Oslo|Gamle Oslo]] til [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]], var de som kom østfra henvist til å krysse Akerselva over brua nær [[Nedre Foss mølle|kongens mølle]] ved [[Nedre Foss (Oslo)|Nedre Foss]], der [[Grünerbrua]] går i våre dager. Imidlertid ble det allerede i 1625 satt opp ei trebru over elva ved den seinere [[Dælenenga (gård)|Lakkegården]]. Antakelig gikk veien derfra opp [[Slåmotgangen]], som fremdeles binder sammen elva med [[Christian Krohgs gate]].<ref>Collett 1909: 26f; Gjærum 1954.</ref>
-Den første Vaterlands bru ble bygd i [[1654]], og fungerte som en hovedinngang til byen når man kom landveien sydfra. Vaterlands bru ble fornya og gitt jernrekkverk i [[1836]].<ref>«Brugata» i {{oslo byleksikon 2000}}</ref>
+Den første Vaterlands bru ble bygd i [[1654]], og fungerte som en hovedinngang til byen når man kom landveien sydfra. Den eldste avbildningen av brua er et kart fra [[1685]], som viser en pælebru med en [[ravelin]] på Grønlandsiden av brua.<ref>Collett 1909: 25.</ref> I 1702 omtales brua som "brøstfældig" og byen avsatte vedlikeholdsmidler.<ref>Collet 1909: 65.</ref> Seinere kom det en steinhvelvsbru med tre spenn, første gang avbildet i 1800.
+Vaterlands bru ble fornya og gitt jernrekkverk i [[1836]].<ref>«Brugata» i {{oslo byleksikon 2000}}</ref> I 1839 ble det avsatt 11360 spd. til ombygging av brua. Med et så høyt beløp var det trolig nå den ble fullstendig gjenoppbygd med et enkelt spenn. Ved samme anledning ble veien løftet en del, og et skur for brannsprøyte inntil brua ble fjernet for å gi bedre plass.<ref>Gjærum 1954: 134f.</ref> Dermed kan vi trolig regne med at dagens bru som krysser elva i ett enkelt spenn ble bygd omkring 1840.
 Området rundt Vaterlands bru var (og er) et folkerikt område, og de mange tilreisende ga grobunn for mange slags forretningsvirksomhet. [[Eilert Sundt]] refererer fra politiets opplysninger om skjenkerettigheter, at det fantes 11 ''simple skjænkesteder'' i området rundt Vaterlands bru i 1868<ref>Sundt 1870, kapittel VII</ref>.
@@ Linje 15: / Linje 17: @@
 <gallery widths=250 heights=250>
 Fil:No-nb digibok 2010032303038 0305 1.jpg|Vaterlands bru omkring 1830. Fra ''Gamle Christiania-billeder'', utg. 1893.
-bilde:Fiskehandel-vaterland.jpg|Vaterlands bru etter at den ble modernisert, ca 1860. {{byline|Tegnet av W. Bergstrøm}}
+bilde:Fiskehandel-vaterland.jpg|Vaterlands bru etter at den ble modernisert. Alf Collett daterte bildet til 1860-tallet. {{byline|Tegnet av William Bergstrøm}}
 bilde:Vaterlands bru - Ole Tobias Olsen.jpg|Brua omkring 1865 {{byline|Ole Tobias Olsen}}
 Fil:No-nb digibok 2012101007000 0167 1.jpg|Fra Vaterlands bru. Fra Bull, E: Akers historie, 1918.
@@ Linje 30: / Linje 32: @@
 == Litteratur ==
+*Collett, Alf. ''Gamle Christiania-billeder''. Cappelen. 1909. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011050604089}}.
+*Gjærum, J.. ''Akershus fylkes veghistorie''. P. Soelberg. 1954. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014063024002}}.
 *Hals, Harald. ''Den smukke nymphe azurblaa''. Oslo bymuseum, Oslo 1958.
-*Sundt, Eilert 1870: ''[http://www.rhd.uit.no/sundt/bind11/eilert_sundt_bd11.html#VI Om fattigforholdene i Christiania]'', J. Chr. Gundersens Bogtrykkeri
+*Sundt, Eilert 1870: ''[http://www.rhd.uit.no/sundt/bind11/eilert_sundt_bd11.html#VI Om fattigforholdene i Christiania]'', J. Chr. Gundersens Bogtrykkeri.
 ==Eksterne lenker==