Vaterlands bru (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
(farvebilde) |
(skrivefeil) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Den første Vaterlands bru ble bygd i [[1654]], og fungerte som en hovedinngang til byen når man kom landveien sydfra. Vaterlands bru ble fornya og gitt jernrekkverk i [[1836]].<ref>«Brugata» i {{oslo byleksikon}}</ref> | Den første Vaterlands bru ble bygd i [[1654]], og fungerte som en hovedinngang til byen når man kom landveien sydfra. Vaterlands bru ble fornya og gitt jernrekkverk i [[1836]].<ref>«Brugata» i {{oslo byleksikon}}</ref> | ||
I 1885 bevilga bystyret midler til anleggelsen av ei fiskebrygge ved brua. Brygga ble skilt fra ''kutørjet'' på [[Grønlands torg]] med en murvegg og forsynt med blikktak i 1886.<ref>Hals 1958:45-46</ref> Denne fiskebrygga kan sees blant annet på [[Ivar Lund]]s maleri | I 1885 bevilga bystyret midler til anleggelsen av ei fiskebrygge ved brua. Brygga ble skilt fra ''kutørjet'' på [[Grønlands torg]] med en murvegg og forsynt med blikktak i 1886.<ref>Hals 1958:45-46</ref> Denne fiskebrygga kan sees blant annet på [[Ivar Lund]]s maleri «Akerselva ved Vaterlands bru» fra 1903.<ref>[http://digitaltmuseum.no/artifactView.do?image=&imageIndex=0&idOwner=OMU&idIdentifier=OB.01348&pageNo=1&noOnPage=12&noInResult=5&owner=&criteria=vaterlands+bru&searchObjectType=Unknown&onlyWithPictures=true&lastPageNo=&filterCriterias= Lund, Ivar. «Akserselva ved Vaterlands bru», 1903.] Oslo Bymuseum. Oppsøkt 26. februar. 2010.</ref> | ||
Området rundt Vaterlands bru var (og er) et folkerikt område, og de mange tilreisende ga grobunn for mange slags forretningsvirksomhet. Eilert Sundt refererer fra politiets opplysninger om skjenkerettigheter, at det fantes 11 ''simple skjænkesteder'' i området rundt Vaterlands bru i 1868<ref>Sundt 1870, kapittel VII</ref>. | Området rundt Vaterlands bru var (og er) et folkerikt område, og de mange tilreisende ga grobunn for mange slags forretningsvirksomhet. Eilert Sundt refererer fra politiets opplysninger om skjenkerettigheter, at det fantes 11 ''simple skjænkesteder'' i området rundt Vaterlands bru i 1868<ref>Sundt 1870, kapittel VII</ref>. | ||
Sideversjonen fra 27. feb. 2012 kl. 13:13
Vaterlands bru er den sydligste av bruene over Akerselva. Brua binder sammen bydelene Grønland og Vaterland, og utgjør slutten på Brugata. De første 25 årene etter at byen var flyttet fra Gamle Oslo til Kvadraturen, kom man inn i byen ved stedet der Lakkegata er i 2009. Den eldste avbildningen av brua er et kart fra 1685, som viser en pælebru med et lite tårn på Grønlandsiden av brua.[1]
Den første Vaterlands bru ble bygd i 1654, og fungerte som en hovedinngang til byen når man kom landveien sydfra. Vaterlands bru ble fornya og gitt jernrekkverk i 1836.[2]
I 1885 bevilga bystyret midler til anleggelsen av ei fiskebrygge ved brua. Brygga ble skilt fra kutørjet på Grønlands torg med en murvegg og forsynt med blikktak i 1886.[3] Denne fiskebrygga kan sees blant annet på Ivar Lunds maleri «Akerselva ved Vaterlands bru» fra 1903.[4]
Området rundt Vaterlands bru var (og er) et folkerikt område, og de mange tilreisende ga grobunn for mange slags forretningsvirksomhet. Eilert Sundt refererer fra politiets opplysninger om skjenkerettigheter, at det fantes 11 simple skjænkesteder i området rundt Vaterlands bru i 1868[5].
Vaterlands bru etter at den ble modernisert, ca 1860.Foto: Tegnet av W. Bergstrøm
Vaterlands bru sett fra omtrent samme vinkel i 2007.Foto: Tomoyoshi NOGUCHI
Sett fra nord i 2010.
Referanser
- ↑ Collett, A.:. Gamle Christiania-Billeder. J. W. Cappelens Forlag. Cristiania 1893.
- ↑ «Brugata» i Mal:Oslo byleksikon
- ↑ Hals 1958:45-46
- ↑ Lund, Ivar. «Akserselva ved Vaterlands bru», 1903. Oslo Bymuseum. Oppsøkt 26. februar. 2010.
- ↑ Sundt 1870, kapittel VII
Litteratur
- Hals, Harald. Den smukke nymphe azurblaa. Oslo bymuseum, Oslo 1958.
- Sundt, Eilert 1870: Om fattigforholdene i Christiania, J. Chr. Gundersens Bogtrykkeri
|
Vi på lokalhistoriewiki.no er i ferd med å skrive artikler om hus, folk og bedrifter i Brugata, og trenger din hjelp for å nå i mål. Sitter du på minnemateriale eller historisk stoff som andre vil ha glede av å lese? Del det her på lokalhistoriewiki. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten. |