Vatnås gamle kirke: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: {{Infoboks kirke | målform = nb | bgfarge = | navn = Vatnås gamle kirke | bilde = | bildetekst = | sted = | byggeår = 1300-tallet? |...) |
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla) |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
| prestegjeld = [[Sigdal prestegjeld|Sigdal]] | | prestegjeld = [[Sigdal prestegjeld|Sigdal]] | ||
| fellesråd = | | fellesråd = | ||
| sokn = | | sokn = [[Sigdal sokn|Sigdal]] | ||
| menighet = | | menighet = | ||
| viet til = | | viet til = | ||
| kirkegård = | | kirkegård = [[Vatnås kirkegård]] | ||
| periode = | | periode = | ||
| arkitekt = | | arkitekt = | ||
| Linje 39: | Linje 39: | ||
Kirka lå øde på slutten av 1500-tallet. Biskop Jens Nilssøn nevner kirken i forbindelse med sin visitasreise i 1595. Han omtaler den som «Vassaas kircke», og forteller at den er øde og at det tidligere var «meget avguderj der vdj met deris helligdom. Thj der komme de sammen 3. gangen om aarit alt der omkring.». Det ser altså ut til at historien om Olavskilden var kjent for ham, og at det tidligere hadde vært samlinger ved den tre ganger i året - noe Nilssøn regnet som katolsk avguderi. | Kirka lå øde på slutten av 1500-tallet. Biskop Jens Nilssøn nevner kirken i forbindelse med sin visitasreise i 1595. Han omtaler den som «Vassaas kircke», og forteller at den er øde og at det tidligere var «meget avguderj der vdj met deris helligdom. Thj der komme de sammen 3. gangen om aarit alt der omkring.». Det ser altså ut til at historien om Olavskilden var kjent for ham, og at det tidligere hadde vært samlinger ved den tre ganger i året - noe Nilssøn regnet som katolsk avguderi. | ||
Omkring 1660 ble nye Vatnås kirke oppført, og den gamle må ha blitt revet omtrent på den tid. | Omkring 1660 ble nye Vatnås kirke oppført, og den gamle må ha blitt revet omtrent på den tid. I forbindelse med at den nye kirka kom på plass spurte presten, herr Peder, på bygdetinget i 1663 om soknegrensene. Alle mente at Vatnås alltid hadde vært et kapell i hovedsoknet, og at det trolig var ei [[lovekirke]]. Noe [[annekssokn]] i grenda hadde ingen hørt om. | ||
Kirken var trolig via til [[Olav den hellige]], i og med at [[Olavskilden (Sigdal)|Olavskilden]] ligger rett ved siden av. | Kirken var trolig via til [[Olav den hellige]], i og med at [[Olavskilden (Sigdal)|Olavskilden]] ligger rett ved siden av. | ||
Et krusifiks, der bare Jesusfiguren er bevart, henger i den nye kirka. Det er datert til 1300-tallet. Det ble også funnet et relikvieskrin i ruinene, og dette befinner seg i Nationalmuseum i [[København]]. | Et krusifiks, der bare Jesusfiguren er bevart, henger i den nye kirka. Det er datert til 1300-tallet. Det ble også funnet et relikvieskrin i ruinene, og dette befinner seg i Nationalmuseum i [[København]]. | ||
<gallery widths=250 heights=250> | |||
Fil:København - Nationalmuseum Vatnåsskrinet.JPG|Vatnåsskrinet på Nationalmuseum i København. {{byline|Chris Nyborg|2007}} | |||
</gallery> | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* Mørch, Andreas: ''Sigdal og Eggedal. 4-5 5: Bygdehistorie''. Utg. Sigdal og Eggedal historielag. 1965. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017010348067}}. | |||
* {{Jens Nilssøn 1981}} | * {{Jens Nilssøn 1981}} | ||
[[Kategori:Stavkirker]] | [[Kategori:Stavkirker]] | ||
[[ | [[Kategori:Middelalderkirker]] | ||
[[ | [[Kategori:Sigdal kommune]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
Nåværende revisjon fra 7. mar. 2024 kl. 10:32
| Vatnås gamle kirke | |
|---|---|
| Byggeår: | 1300-tallet? |
| Endringer: | Revet før 1660 |
| Kirkegård: | Vatnås kirkegård |
| Kirkesamfunn: | Til 1537: Den katolske kirke Fra 1537: Den norske kirke |
| Prestegjeld: | Sigdal |
| Sokn: | Sigdal |
| Teknikk: | Stavbygg |
| Materiale: | Tømmer |
Vatnås gamle kirke var en stavkirke som sto på samme sted eller rett ved Vatnås kirke i Sigdal kommune. Den ble bygd før 1395. Ettersom svartedauden skal ha ramma bygda hardt er det ikke urimelig å tro at den ble bygd senest i løpet av første halvdel av 1300-tallet.
Kirka lå øde på slutten av 1500-tallet. Biskop Jens Nilssøn nevner kirken i forbindelse med sin visitasreise i 1595. Han omtaler den som «Vassaas kircke», og forteller at den er øde og at det tidligere var «meget avguderj der vdj met deris helligdom. Thj der komme de sammen 3. gangen om aarit alt der omkring.». Det ser altså ut til at historien om Olavskilden var kjent for ham, og at det tidligere hadde vært samlinger ved den tre ganger i året - noe Nilssøn regnet som katolsk avguderi.
Omkring 1660 ble nye Vatnås kirke oppført, og den gamle må ha blitt revet omtrent på den tid. I forbindelse med at den nye kirka kom på plass spurte presten, herr Peder, på bygdetinget i 1663 om soknegrensene. Alle mente at Vatnås alltid hadde vært et kapell i hovedsoknet, og at det trolig var ei lovekirke. Noe annekssokn i grenda hadde ingen hørt om.
Kirken var trolig via til Olav den hellige, i og med at Olavskilden ligger rett ved siden av.
Et krusifiks, der bare Jesusfiguren er bevart, henger i den nye kirka. Det er datert til 1300-tallet. Det ble også funnet et relikvieskrin i ruinene, og dette befinner seg i Nationalmuseum i København.
Vatnåsskrinet på Nationalmuseum i København.Foto: Chris Nyborg (2007).
Litteratur
- Mørch, Andreas: Sigdal og Eggedal. 4-5 5: Bygdehistorie. Utg. Sigdal og Eggedal historielag. 1965. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Nielsen, Yngvar (red.): Biskop Jens Nilssøns visitatsbøger og reiseoptegnelser 1574-1597. Utg. Carl Zakariasson. 1981. Digital versjon på Nettbiblioteket