Vefsn kommunes våpen
| Beskrivelse/skildring |
Vefsn kommunes våpen |
|---|---|
| Avbilda person(er/ar) | |
| Tagger/-ar | |
| Kjelde | |
| Dato |
lastet opp til commons 17:03, 7 March 2005 |
| Opphavsperson |
Image from http://www.ngw.nl/int/nor/norway.htm, used by permission of Ralf Hartemink. Converted to png and made background transparent. |
| Lisens(er/ar) |
Se nedenfor. |
Lastet opp til commons av Egil 17:03, 7 March 2005
 |
Dette symbolet er et våpen. Det kan fritt benyttes til illustrasjon, men annen bruk kan være regulert ved lovgivning. Dersom bildefilen er underlagt opphavsrett må denne malen ledsages av en annen lisensangivelse. |
Vefsn kommunes våpen viser på sort bunn en sølvfarget hane med rødt nebb, kam og klør. Den står for årvåkenhet og kamplyst. Hanen var opprinnelig Mosjøen bykommunes våpen, og det ble overtatt av Vefsn kommune etter at Mosjøen i 1962 ble innlemmet i denne. Hanen har gitt navn til blant annet Haneprisen og Hanedagene, og øverst i Øyfjellet, som ruver over byen, er en større hane malt på bergveggen.
Byvåpenet blir til
De første forslag til byvåpen for Mosjøen, begynte i 1948 å strømme inn i forbindelse med en konkurranse. Arkitekt David Sandveds forslag ble i 1949 vedtatt av bystyret. Våpenet viste to elver, begge med en buet sving som symboliserte solnedgang, og på hver elveside en fisk for hver tusen innbygger i byen. Forslaget ble sendt til Riksantikvaren, som avviste det.
Arbeidet opphørte, men drømmen om eget byvåpen bestod – og knapt ti år senere engasjerte kommunen bildehugger Arthur Gustavsson, som fremla en rekke forslag. Blant disse var hanevåpenet, som med 24 av 26 stemmer ble vedtatt av bystyret.
Mosjøen bykommune fikk våpenet godkjent ved kongelig resolusjon av den 25. mars 1960. Da Mosjøen og kommunene Drevja og Elsfjord ble slått sammen med Vefsn, antok den nye storkommunen hanevåpenet i uforandret form. Det ble som sådant godkjent ved konprinsregentens resolusjon av den 13. september 1974.
Forslag til byvåpen (første runde)
David Sandveds forslag
Beskrivelse: På hver side av to elver, den øverste med en buet sving dekster og den nederste med ditto sinister, en fisk.
Forslag til byvåpen (annen runde)
Bjørnstein Nilsskogs første forslag
Beskrivelse: Mellom to mot dekster vendte skråbjelker en laks.
Bjørnstein Nilsskogs annet forslag
Beskrivelse: En sittende ugle.
Arthur Gustavssons første forslag
Beskrivelse: En laks i et garn.
Arthur Gustavssons annet forslag
Beskrivelse: På sort bunn en sølvfarget hane med rødt nebb, kam og klør.
Forskrift for bruk av kommunevåpenet
1. Definisjon
Vefsn kommunes våpen, fastsatt ved kongelig resolusjon den 25 mars 1960 og ved kronprinsregentens resolusjon av 13.09.74 er: En sølv/ hvit hane på sort bunn med rødt nebb, kam, hakeskjegg og føtter. Øye og hode er markert med sort strek.
Dersom våpnet utføres i sort/ hvit skal dyret med sin væpning framstå i hvitt på sort bunn.
Flagg sort, kvadratisk form med en hvit hane med rødt nebb, kam, hakeskjegg og føtter.
Til dekorativ bruk kan våpnet utformes og brukes som vimpel eller hengende banner.
Våpnet omfatter enhver heraldisk form.
2. Generelle bestemmelser om bruk
Som hovedregel kan våpnet bare brukes av administrasjonen og institusjoner under utøvelse av kommunal myndighet og til dekorasjon.
Bruk av våpnet på suvenirer for salg er ikke tillatt uten særskilt tillatelse.
Våpnet må ikke brukes slik at det kan oppfattes som privat kjennetegn. Private kjennetegn må heller ikke sammenstilles med våpnet.
3. Bruk av våpenskjold
Våpenskjold skal brukes med sine farger med mindre særskilt tillatelse foreligger.
Våpenskjoldet kan brukes som eiermerke på bygninger, biler og andre gjenstander.-
Våpenskjoldet kan etter nærmere bestemmelser brukes til jakkemerke m.v.
Ved spesielle behov for kommunal profilering, jubileer, landsdekkende stevner og lignende kan våpnet brukes etter nærmere godkjenning.
4. Bruk av kommuneflagg
Flagget kan heises når kommunestyret har møte og ellers etter nærmere bestemmelse.
5. Bruk av våpnet i faner, vimpler m.v.
Våpnet kan utføres som bordflagg, tverrskåret eller i vimpelform til bruk som dekorasjon ved kommunale tilstelninger.
Til dekorativ bruk kan flagget brukes som hengende banner.
6. Bruk av våpen i stempel og segl
Våpnet kan brukes uten skjoldinnfatning med etatens eller institusjonens navn i en inskribering langs kanten.
Segl kan framstilles som oblatsegl til bruk på dokumenter.
7. Våpenets utforming og utførelse
Våpnet kan gjengis i alle typer teknikker for eksempel i plastiske flatestil, malt, tegnet, vevd, brodert eller gravert.
Enhver utføring av våpnet må følge de tekniske og heraldiske kvalitetsnormer med riktige former og proposisjoner.
8. Tillatelse til bruk
Tillatelse til bruk ut over hva som direkte er fastsatt i denne forskriften kan gis av en nemnd på tre medlemmer, bestående av ordfører, administrasjonssjef og en tjenestemann oppnevnt av formannskapet.
Nemnden grunngir ikke sitt standpunkt, men avgjørelser kan innklages til formannskapet som treffer endelig avgjørelse.
9. Uhjemlet bruk
Uhjemlet bruk, det vil si bruk i strid med denne forskriften eller uten godkjennelse kan rammes av Straffelovens § 328.
10. Godkjenning av forskrifter
Denne forskriften er godkjent av Vefsn kommunestyre den 15.05.91, sak 34/91 og gjelder fra vedtaksdato.
Litteratur og kilder
- Vefsn kommune (pr. 17.10.2007): Kommunevåpen (Besøkt den 24.06.2011.)
- Generator Mosjøen AS: Hanedagene (Besøkt den 24.06.2011.)
- Klaussen, Morten: Hvor kommer HANEN fra?
- Smørvik, Per: Historia om kommunevåpenet i Vefsn Far etter fedrane 1999
