Veggli kirke og kirkegård
Veggli kirke og Veggli kirkegård ligger ved tettstedet Veggli i Rollag kommune i Numedal i Buskerud. Dette er et gammelt kirkested, og fram til nåværende Veggli kirke sto ferdig i 1859, var det en stavkirke i bruk på stedet. Det er kirkegård ved kirken.
Veggli kirke
Veggli kirke er en langkirke i Veggli i Rollag kommune i Buskerud, innviet i 1859. Den ligger der Ligrendvegen og Kallerudvegen møtes. Kirken er oppført etter typetegninger av Christian Heinrich Grosch, og er bygget under ledelse av byggmester Ole Sjulsen Fjøslien Rostad. Kirken er i tre og tømmer, og har ca. 160 plasser.
Veggli kirke erstattet en stavkirke som lå like vest for den nåværende kirken. Stavkirken ble revet i 1861, et par år etter at den nye kirken var innviet.
Da Veggli kirke ble innviet, var Christian Bull Stoltenberg (1801-1875) sogneprest i Rollag. I Rollag bygdebok, bind II (1988), skriver Knut Hoff: Sokneprest Stoltenberg såg på reisinga av nykyrkja som det gjævaste han hadde oppnådd i sitt prestevirke.
Vest for kirken ligger gården Veggli, som har gitt navn til bygda, og som tidligere var prestegård. Mellom kirken og Ligrendvegen står et bårehus fra 1970-tallet, oppført etter tegninger av arkitekt Ljøterud, Kongsberg. Her sto tidligere en eldre kirkestue, som ble revet.
Altertavlen er utført og forært av sogneprest Sigurd Førde i 1937. Den er i tre etasjer med skåret ornamentikk, til dels inspirert av altertavlen i Rollag kirke. En altertavle i rokokko, overført fra stavkirken og restaurert 1978, er anbrakt på skipets østvegg, nord for korbuen. På tavlen står denne påskriften: «Denne Tavele Haver vi Givet Anno 1763 Knud Helgesen Wægelie Taallef Olsøn Kjemhus».
Døpefonten er fra middelalderen, en kleberstenskum uten avløpshull. Alterringen er fra 1940. Prekestolen er fra kirkens innvielse i 1859. Kirken har også en brudebenk fra 1742, skåret av Iver Gundersøn Øvstrud.
Veggli kirkegård
Veggli kirkegård ligger ved Veggli kirke. Kirkegården har to felt, et felt rett øst for kirken, anlagt rundt 1880, og et felt i sør, anlagt i 1913. En gangvei (den tidligere hovedveien forbi kirka), skiller i dag de to feltene. Begge felt er omgitt av stakittgjerde.
Arealet til den gamle kirkegården, ved stavkirken, like vest for den nåværende kirken, er bevart, og er omgitt av steinmur. Den var i bruk også flere år etter at ny kirkegård var anlagt. Flere gravminner fra andre halvdel av 1800-tallet er bevart.