Vemork kraftverk: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Vemorksporets øvre del.jpg|Øvre del av [[Rjukanbanen]]s sidespor til kraftverket. Sporet deler seg, et spor går gjennom reservekraftstasjonen til den gamle kraftstasjonen og ut på baksiden mellom hovedbygget og rørgaten, og et spor går inn i det nye kraftverket og ender inne i turbinhallen i fjellet.|Eystein M. Andersen/[[Riksantikvaren]]}}

'''[[Vemork kraftverk]]''' er et vannkraftverk vest for [[Rjukan]] i [[Tinn kommune]]. Kraftverket utnytter det rundt 306 meter høye fallet i det øvre løp av elven [[Måna (Tinn)|Måna]] i [[Skiensvassdraget]]. Kraftverket ble etablert av [[Norsk Hydro]] og produksjonsbygningen ble tegnet av arkitekt [[Olaf Nordhagen]], og satt i drift 11. mai [[1911]] med ti horisontale [[peltonturbin]]er, med en samlet ytelse på 108 MW. Opprinnelig skulle kraftstasjonen levere kraft hovedsakelig til en ny salpeterfabrikk på Rjukan.

Det første kraftverket var i sin samtid et av verdens største og inngår i [[kulturminner i norsk kraftproduksjon]].

Dagens kraftverk ble bygget i fjellet bak Gamle Vemork kraftstasjon og ble satt i drift i 1971. Kraftverket utnytter en fallhøyde på 300 meter i Månas øvre del. Dette har en effekt på 204 MW og en midlere årsproduksjon på 1233 GWh med to [[francisturbin]]er.

 

Den gamle rørgaten er ikke i bruk, vannet går nå i en tunnel inne i fjellet, hvor også det nye kraftverket er bygget innenfor den gamle.  

Produksjonsapparatene i denne ble ødelagt ved sabotasjeaksjonen [[tungtvannsaksjonen]] 27. februar 1943. Bygningen ble revet i 1977. I september/oktober 2017 ble kjelleren hvor aksjonen ble gjennomført gravd fram igjen.

Hele det gamle kraftanlegget, sammen med restene av [[Rjukanbanen]]s sidespor og restene av  hydrogenfabrikkens kjeller med tungtvannsanlegget, ble fredet i 2015 og er som en del av [[Rjukan-Notodden industriarv]] en del av [[Verdensarven]].

* [https://www.dagbladet.no/nyheter/trodde-norges-mest-beromte-kjeller-var-tapt-for-alltid---fant-den-i-god-behold/68764657 Trodde Norges mest berømte kjeller var tapt for alltid - fant den i god behold] - [[Dagbladet]]