Skribenter
95 257
redigeringer
→Diskusjon rundt ordensvesenet
(→Kilder) |
|||
| (2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
'''[[Verdslig orden]]''' er et system for tildeling av anerkjennelser som belønning for sivile eller militære fortjenester. Ordet ''[[orden]]'' ([[latin|la.]]: «klasse», «stand») brukes også som betegnelse på de ytre ordenstegn som følger med utnevnelse til en verdslig orden. | '''[[Verdslig orden]]''' er et system for tildeling av anerkjennelser som belønning for sivile eller militære fortjenester. Ordet ''[[orden]]'' ([[latin|la.]]: «klasse», «stand») brukes også som betegnelse på de ytre ordenstegn som følger med utnevnelse til en verdslig orden. | ||
== Opprinnelse == | |||
Opprinnelsen til dagens verdslige ordensvesen er middelalderens geistelige [[Religiøs_orden#Ridderordener|ridderordener]]. Verdslig ordener er et samfunn eller selskap av spesielt utvalgte medlemmer, og ledes av en stormester som er landets statsoverhode eller annen person utnevnt av statsoverhodet. Verdslige ordener blir også kalt '''fortjenstorden''' eller '''ridderorden'''. Ordensmedlemmene blir opptatt som belønning for særlige fortjenester. | Opprinnelsen til dagens verdslige ordensvesen er middelalderens geistelige [[Religiøs_orden#Ridderordener|ridderordener]]. Verdslig ordener er et samfunn eller selskap av spesielt utvalgte medlemmer, og ledes av en stormester som er landets statsoverhode eller annen person utnevnt av statsoverhodet. Verdslige ordener blir også kalt '''fortjenstorden''' eller '''ridderorden'''. Ordensmedlemmene blir opptatt som belønning for særlige fortjenester. | ||
Mange ordener er delt inn i klasser, utfra en hovedinndeling med storkors, kommandør og ridder. De to siste kan hver bli delt i to, som henholdsvis storoffiser/kommandør med stjerne på nivået over kommandør, og offiser/ridder av første klasse over ridder. | Mange ordener er delt inn i klasser, utfra en hovedinndeling med storkors, kommandør og ridder. De to siste kan hver bli delt i to, som henholdsvis storoffiser/kommandør med stjerne på nivået over kommandør, og offiser/ridder av første klasse over ridder. | ||
== Bruk av ordenstegn == | |||
Ordensmedlemmene bærer sine ordenstegn vanligvis kun til gallaantrekk, og da helst ved formelle anledninger som statsbesøk. Ordensstegnene er i ordensbånd, hvor storkors bæres ved hoften i bredt bånd over skulderen, kommandørkors om halsen, ridderkors på brystet. De høyere klasser bærer dessuten en ordensstjerne (krasjan) på brystet. Høyeste klasse kan også ofte bære ordenstegnet i en ordenskjede. Noen ordener har egne ordensdrakter som brukes ved høytidelige anledninger. På uniform bæres ofte ikke selve ordenstegnet, bare et ordensbånd på spenne, og til sivilt antrekk er ordensminiatyrer blitt vanlige. | Ordensmedlemmene bærer sine ordenstegn vanligvis kun til gallaantrekk, og da helst ved formelle anledninger som statsbesøk. Ordensstegnene er i ordensbånd, hvor storkors bæres ved hoften i bredt bånd over skulderen, kommandørkors om halsen, ridderkors på brystet. De høyere klasser bærer dessuten en ordensstjerne (krasjan) på brystet. Høyeste klasse kan også ofte bære ordenstegnet i en ordenskjede. Noen ordener har egne ordensdrakter som brukes ved høytidelige anledninger. På uniform bæres ofte ikke selve ordenstegnet, bare et ordensbånd på spenne, og til sivilt antrekk er ordensminiatyrer blitt vanlige. | ||
I nyere tid er ordensvesenet helt eller delvis avskaffet, blant annet gjennom at det ikke deles ut til | == Diskusjon rundt ordensvesenet == | ||
I nyere tid er ordensvesenet helt eller delvis avskaffet, blant annet gjennom at det ikke deles ut til landets borgere. For eksempel bestemte Sveriges rikdag gjennom den svenske ordensreformen fra 1975, hvor viktige deler av det svenske ordensvesenet ble avskaffet, blant annet kongelige ordenene som statlig belønningssystem, ikke has tildelinger til svenske statsborgere og bare i sjeldne tikfeller til utlendinger, uten at dette kan sies å ha fått negative virkninger for Sveriges forhold til andre land. | |||
I Norge har det også vært en visst politisk element rundt ordensvesenet, spesielt i unionstiden hvor ordenstildelinger hvor ordenstildelinger ble sett i en større politisk sammenheng. I nyere tid har ikke-sosialistiske regjeringer hatt tradisjon for å utnevne alle avgåtte statsråder som kommandører av St. Olavs Orden, noe sosialistiske regjeringer ikke har gjort. | |||
I motstanden mot ordensvesenet kan det ligge flere elementer, blant annet et likhetsprinsipp hvor ingen skal på slik måte framheves på bekostning av andre. Tildelingssystemet er også slik at det kan hevdes at en ordenstildeling til en person avhenger av venner og kontakter vedkommende har hatt i sitt virke, mer enn at verdien av dette virket er så mye større enn for andre uten et slikt kontaktnett. Slik vil tildelingene kunne få en sosial slagside, fremme snobberi og klasseskille. Ordenstildelinger kan sees på som et utslag av forfengelighet og ønske om å bli framhevet. Mange har ikke slike behov og foreslåtte kandidater spørres derfor før en offisiell tildeling foretas, slik at en slipper offentlige avslag på en tildeling. | |||
== Norske dekorasjoner == | |||
De norske dekorasjonene og deres innbyrdes rangering, fastsatt ved kongelig resolusjon 11. juni 1943 med senere tillegg, senest 17. januar 2016. Flere av disse deles ikke ut lenger. | De norske dekorasjonene og deres innbyrdes rangering, fastsatt ved kongelig resolusjon 11. juni 1943 med senere tillegg, senest 17. januar 2016. Flere av disse deles ikke ut lenger. | ||