Verkenstugu: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|VerkenstuguFilling.jpg|Verkenstugu|Arnfinn Kjelland}} | {{thumb|VerkenstuguFilling.jpg|Verkenstugu|Arnfinn Kjelland|2007}} | ||
'''[[Verkenstugu]]''' i setergrenda [[Filling (Lesja)|Filling]] i Lesja var ei stugu som hadde vore i bruk medan gruvedrifta etter krommalm gjekk føre seg på [[Dalsida (Lesja)|Dalsida]] i 1840- og 50-åra. Stugu var nok nærast ein stall med ein hems der malmkøyrarane kunne sove. | '''[[Verkenstugu]]''' i setergrenda [[Filling (Lesja)|Filling]] i Lesja var ei stugu som hadde vore i bruk medan gruvedrifta etter krommalm gjekk føre seg på [[Dalsida (Lesja)|Dalsida]] i 1840- og 50-åra. Stugu var nok nærast ein stall med ein hems der malmkøyrarane kunne sove. Ho vart restaurer av [[Lesja historielag]] i 1983, og [http://lesjahistorielag.no/dugnad-pa-verkensstugu/ i 2019 oppgraderte laget ho med golv og rekonstruert hems]. | ||
I 2020 vart stugu så [http://lesjahistorielag.no/varhalvaret-2020-i-lesja-historielag/ inngjerda med tradisjonell skigard (sjå eit stykke nedover i lenka)]. | |||
==Kjelde== | ==Kjelde== | ||
Linje 6: | Linje 8: | ||
[[Kategori: Gruver]] | [[Kategori: Gruver]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori: Dalsida]] | ||
[[Kategori: Kulturminner | [[Kategori: Kulturminner]] | ||
[[kategori: Lesja kommune]] | |||
[[Kategori: Staller]] | [[Kategori: Staller]] | ||
{{nn}} |
Sideversjonen fra 30. jan. 2021 kl. 15:44
Verkenstugu i setergrenda Filling i Lesja var ei stugu som hadde vore i bruk medan gruvedrifta etter krommalm gjekk føre seg på Dalsida i 1840- og 50-åra. Stugu var nok nærast ein stall med ein hems der malmkøyrarane kunne sove. Ho vart restaurer av Lesja historielag i 1983, og i 2019 oppgraderte laget ho med golv og rekonstruert hems.
I 2020 vart stugu så inngjerda med tradisjonell skigard (sjå eit stykke nedover i lenka).
Kjelde
- Årsskrift for Lesja historielag 1989 s. 95.