Vestfoldbanen: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''[[Vestfoldbanen]]''', opprinnelig '''Jarlsbergbanen''' og uoffisielt '''Grevskapsbanen''', er jernbanelinja mellom [[Drammen]] og [[Skien]] over [[Eidanger]]. Den er 149 km lang, og ble åpna fra Drammen til [[Larvik]] i 1881 og videre til Skien i 1882.  
'''[[Vestfoldbanen]]''' er jernbanelinja mellom [[Drammen]] og [[Skien]] over [[Eidanger]]. Opprinnelig navn var '''Jarlsbergbanen''', men den ble også kalt '''Grevskapsbanen'''. I 1930 ble navnet endret til Vestfoldbanen. Banestrekningen er 149 km lang, og ble åpna fra Drammen til [[Larvik]] i 1881 og videre til Eidanger og Skien i 1882.  


Forut for konstruksjon av linja var det en debatt om hvor traséen skulle ligge. På den ene side ville kystbyene ha jernbaneforbindelse, mens på den andre side var det ønskelig med jernbane i innlandet siden kystbyene jo hadde gode transportmuligheter på fjorden. Det endte med et kompromiss, der traséen ble lagt langs kysten ned til [[Holmestrand]], for så å gå direkte til [[Tønsberg]] og videre til [[Sandefjord]] og Larvik. [[Horten]] og [[Åsgårdstrand]] fikk dermed ikke direkte jernbaneforbindelse, men det ble lagt ei sidelinje fra [[Skoppum]] til Horten. Denne ble nedlagt for persontrafikk i 1967 og for godstrafikk i 2002, og i 2009 ble skinnegangen fjerna. Det er også en sidelinje fra [[Eiganger]] til [[Brevik]], [[Brevikbanen]]. Den hadde persontrafikk fram til 1968, og det kjøres fortsatt kalktog der mellom kalkbruddet på Bjørntvedt og Norcem (2015).
Forut for konstruksjon av linja var det en debatt om hvor traséen skulle ligge. På den ene side ville kystbyene ha jernbaneforbindelse, mens på den andre side var det ønskelig med jernbane i innlandet siden kystbyene jo hadde gode transportmuligheter på fjorden. Det endte med et kompromiss, der traséen ble lagt langs kysten til [[Holmestrand]], for så å gå direkte til [[Tønsberg]] og videre til [[Sandefjord]] og Larvik. [[Horten]] og [[Åsgårdstrand]] fikk dermed ikke direkte jernbaneforbindelse, men det ble lagt ei sidelinje fra [[Skoppum]] til Horten. Denne ble nedlagt for persontrafikk i 1967 og for godstrafikk i 2002, og i 2009 ble skinnegangen fjerna. Det er også en sidelinje fra [[Eiganger]] til [[Brevik]]. [[Brevikbanen]] hadde persontrafikk fram til 1968, og det kjøres fortsatt «kalktog» der mellom kalkbruddet på Bjørntvedt og Norcem (2015).


[[Tønsberg-Eidsfossbanen]] og [[Holmestrand-Vittingfossbanen]] ble åpna i 1901/1902 som private, smalspora jernbaner. De ble i 1934 slått sammen til [[Vestfold Privatbaner]], og i 1938 ble begge nedlagt.  
[[Tønsberg-Eidsfossbanen]] og [[Holmestrand-Vittingfossbanen]] ble åpna i 1901/1902 som private, smalspora jernbaner. De ble slått sammen til [[Vestfold Privatbaner]] i 1934, og i 1938 ble begge nedlagt.  


Stasjonsbygningene langs Vestfoldbanen ble tegna av [[Balthazar Lange]].
Stasjonsbygningene langs Vestfoldbanen ble tegna av [[Balthazar Lange]].


Banen ble opprinnelig anlagt med smalspor. Det var stor debatt om sporvidden da den ble anlagt, og det var [[Carl Abraham Pihl]] som vant fram med sitt syn. Hensikten med å bruke smalspor var at den da lettere kunne kobles til [[Drammenbanen]] og [[Randsfjordbanen]]. Først i 1949 var Vestfoldbanen ferdig ombygd til normalspor, og i 1957 fikk den elektrisk drift.  
Banen ble opprinnelig anlagt med smalspor (1067 mm sporvidde). Det var stor debatt om sporvidden da den ble anlagt, og det var [[Carl Abraham Pihl]] som vant fram med sitt syn. Hensikten med å bruke smalspor var at den da lettere kunne kobles til [[Drammenbanen]] og [[Randsfjordbanen]]. Først i 1949 var Vestfoldbanen ferdig ombygd til normalspor, og i 1957 fikk den elektrisk drift.  


Vestfoldbanen en viktig del av InterCity-systemet på [[Østlandet]]. Det er anlagt dobbeltspor på det meste av strekningen fram til [[Tønsberg]]. Resten gjenstår, men er under planlegging (2015). Hele banen får etter hvert dobbeltpor, og strekningen er bygd for å takle fart opp til 250 km/t.  
Vestfoldbanen en viktig del av InterCity-systemet på [[Østlandet]]. Det er anlagt dobbeltspor på det meste av strekningen fram til [[Tønsberg]]. Resten gjenstår, men er under planlegging (2015). Hele banen får etter hvert dobbeltpor, og strekningen bygges for fart opp til 250 km/t.  


På [[Porsgrunn stasjon]] er det overgangsmulighet for tog til [[Nordagutu]] ([[Sørlandsbanen]]) og [[Notodden]].  
På [[Porsgrunn stasjon]] er det overgangsmulighet for tog til [[Nordagutu]], ([[Sørlandsbanen]]) og [[Notodden]].  


==Stasjoner==
==Stasjoner==


Oversikten er satt opp i geografisk rekkefølge fra Drammen til Skien. Nedlagte stasjoner er satt i kursiv.
Oversikten er satt opp i geografisk rekkefølge fra Drammen til Skien. Nedlagte stasjoner og holdeplasser er satt i kursiv.


{|class="sortable wikitable"
{|class="sortable wikitable"