Vestfossen Idrettsforening: Forskjell mellom sideversjoner

Den nye given på slutten av 1920-årene kan ha sammenheng med at VIF på dette tidspunktet fikk en lokal konkurrent. [[Arbeidernes Idrettsforbund]] var i framgang etter at flere idrettsforeninger hadde oppfordret medlemmene til streikebryteri, og i [[1928]] fikk også Vestfossen sitt arbeideridrettslag - [[Vestfoss AIL]]. Også her var det fotball og ski som dominerte. Ski-og Ballklubben Storms gamle bane på Smørgravsletta ble gjenopptatt, og foreningen leide [[Dokkabakken]], en mindre hoppbakke i nærheten av Skarrabakken. Dessuten sto både boksing og skogsløp på programmet. Med rundt 130 medlemmer ble AIL raskt en betydelig utfordrer til Vestfossen IF.

Mot slutten av 1930-årene ble det etter hvert en oppmykning i forholdet mellom Vestfossen IF og Vestfoss AIL. Blant annet arrangerte de to foreningene en felles pinseturnering i fotball, og en begynte å diskutere en sammenslåing. Det ble det imidlertid ikke noe av før ander verdenskrig brøt ut, og all idrettsaktivitet ble liggende i dvale i fem år. Først på generalforsamlingen i [[1945]] ble sammenslåingen gjennomført, og igjen var idretten i Vestfossen samlet i én stor forening.

Likevel var det først og fremst fotballgruppa som bidro til å gjøre Vestfossen IF kjent på 1950-tallet. De gode gutte-og juniorspillerne fra 1940-tallet utgjorde ryggraden i et A-lag som var blant landets beste. [[Knut Sandengen]], [[Frank Sending]], [[Knut Svendsen]], [[Arne Kleven]], brødrene [[Ole Ekholdt]] og [[Ingar Ekholdt]], [[Rolf Ek]], [[Leif Karlsen]], [[Karl Mortensen]] og flere andre lokale spillere utgjorde et lag som i en tiårsperiode spilte jevnt med noen av landets beste lag. Oppturen startet for alvor i [[1952]], med opprykk til 1.divisjon i Buskerud, og to år etter ble Vestfossen kretsmester i Buskerud foran sterke lag som [[Drammens Ballklubb|Drammens BK]], [[Mjøndalen Idrettsforening|Mjøndalen]], [[Drafn]], [[Strømsgodset Idrettsforening|Strømsodset]] og [[Steinberg Idrettsforening|Steinberg]]. Deretter fulgte fem sesonger i [[Landsdelsserien]], mot motstandere som [[Vålerengen Idrettsforening|Vålerenga]], [[Gjøvik/Lyn]], [[Raufoss Idrettslag|Raufoss]], [[Frigg]] og [[Hamarkameratene]]. Knut Sandengen ble tatt ut som høyreving på landslaget i 1956, debuterte mot Vest-Tyskland og scoret to mål mot Danmark i Idrætsparken. Han fikk likevel kun 4 landskamper

Askeladden fra Vestfossen kom aldri lenger enn til 3.runde i cupen. Men i 1960 hadde nedturen for fotballen i Vestfossen alt begynt. I løpet av få år rykket laget ned fra 2. til 5.divisjon. Siden har klubben pendlet mellom 3. og 6.divisjon, og Vestfossen har også levert flere gode spillere til toppklubber som Mjøndalen og Strømsgodset.

På 1970-og 80-tallet var det først og fremst turnsporten som satte Vestfossen på kartet. Foreningen hadde mange turnere på høyt nasjonalt nivå, et par stykker på internasjonalt nivå, og ikke minst en voldsom bredde, både når det gjaldt antall utøvere og variasjon i tilbudet. Mange års systematisk arbeid lå bak denne suksessen. [[Inger Marie Holte]] hadde helt siden [[1954]] hatt hovedansvaret for turninstruksjonen i foreningen, og med den nye gymnastikksalen på [[Vesfossen skole]], som ble tatt i bruk i 1961, fikk en bedre treningsforhold enn i festsalen på Idretten. Det ble satset både på bredde og topp. Turnraketten og Turnsportens dag var årlige massemønstringer, med barneturn, veteranpartier, jazzballett og aerobic. Foreningens beste turner, [[Sidsel Ekholdt]], ble tatt ut på landslaget og representerte Norge under OL i München i [[1972]], og jenter som [[Elin Woldstad]], [[Anne Lise Henriksen]], [[Frøydis Lislevatn]], [[Ingun Gislerud]] og [[Liv Marit Hansen]] sørget for en rekke triumfer i kretsmesterskap, junior NM og landsfinaler. I [[1976]] ble [[Siri Stenshorne]] tidenes yngste landslagsturner, og i årene som fulgte tok hun flere NM-titler og representerte Norge i Verdensmesterskapet i [[1978]] og [[1979]] før en skade satte en stopper for den videre karrieren. Også Vestfossens jazzballett-tropp og "gymmix" ble lagt merke til både nasjonalt og internasjonalt i denne perioden.

 

Av andre viktige hendelser, kan det nevnes at håndballgruppa kom i gang igjen i [[1975], i første omgang med damelag og etter hvert med aldersbestemte lag for både gutter og jenter. Etter at Idretten var blitt satt i stand i [[1976]], samlet foreningens ungdomsklubb mange deltakere. Det var også stor aktivitet i bordtennisgruppa i en periode på begynnelsen [[1980-tallet]], og foreningen hadde i mange år ei aktiv styrkeløftgruppe.

I stadig større grad var det anleggssituasjonen som kom i fokus. Idretten hadde gjort tjeneste gjennom snart 50 år, og selv om kjøkken og toaletter var satt i stand, var det vannlekkasjer i taket i festsalen, og i garderobene forekom ofte kuldegrader om vinteren. På fotballbanen lå det ofte speilblank is vinterstid. Om sommeren besto banen av ugrass og om høsten som oftest av søle og sagflis. En ny bane ved skolen fra slutten av 1970-årene løste det mest akutte baneproblemet, men fortsatt var det for mange fotballspillere i forhold til banekapasiteten. Gymsalen var overfylt så deler av turngruppa måtte trene i nedlagte fabrikklokaler. Verst var det kanskje likevel for håndballen, som måtte til Drammen eller Hokksund for å trene og spille kamper.   

På begynnelsen av [[1980-tallet]] startet planleggingen av en helt ny idrettspark på [[Strandajordet (Vestfossen)|Strandajordet]], med anlegg for fotball, friidrett og tennis samt klubbhus og idrettshall. Grunnarbeidet startet vinteren [[1984]], men bare et halvt år seinere ble drømmen bokstavelig talt knust. 150.000 kubikkmeter leire raste ut i Vestfosselva, og det virket helt umulig å bygge et idrettsanegg i dette området. Men den harde kjernen i foreningen nektet å gi opp. Nye planer ble lagt, og i tur og orden kom grusbane, tennisanlegg og den nye, store grassbanen på plass. Dermed fikk fotballen en av distriktets beste grassmatter å spille på. Et par år seinere brant også det nedslitte klubbhuset på Idretten, og forsikringssummen gjorde at en kunne bygge et nytt og flott klubbhus på Strandajordet. For et par år siden ble dessuten grusbanen gjort om til kunstgrass med undervarme, slik at fotballen også vinterstid har fått perfekte treningsforhold. Planene om en egen idrettshall på Strandajordet måtte imidlertid skrinlegges. Det tillot ikke grunnforholdene. Isteden ble det til at kommunen bygde en flerbrukshall ved Vestfossen barneskole, som sto ferdig i [[1998]]. Dermed fikk også håndball og turn et fast tilholdssted. Ikke minst i håndballgruppa har det ført til en kraftig økning i aktiviteten, og håndballen har for alvor etablert seg som en av de største greinene i VIF.  

Med nytt tennisanlegg blomstret også interessen for denne sporten, og det var stor aktivitet på [[1990-tallet]]. Seinere har medlemstallet gått en del tilbake, men tennisgruppa har likevel holdt det gående i 20 år. På skifronten var tredje generasjon Weman, [[Thomas Weman]], en av landets beste juniorløpere tidlig på 1990-tallet. Dessuten representerte [[Clas Brede Bråthen]] Vestfossen da han ble Norgesmester i hopp i [[1994]]. I de seinere år har foreningen blitt med i samarbeidsprosjektet [[Eiker Ski Team]], og ny lysløype i [[Ormåsen]] har gitt bra treningsforhold også for dem som driver med denne tradisjonsrike greinen. Fortsatt arrangeres Jungerløpet, både på ski og som terrengløp, begge deler med [[Roar Bjerk]] som primus motor gjennom mange år.  

Det som først og fremst har vært satsningsområdet de siste årene, er allidrett for de minste. På dette feltet regnes Vestfossen som en av foregangsklubbene i Buskerud. Dessuten er det planer om å videreutvikle Strandajordet med flere nærmiljøanlegg, som et tilbud til dem som ikke driver med organisert idrett. Det må også nevnes at Vestfossen IF var en av de foreningene som spilte en aktiv rolle for å få i gang Vestfossmarken igjen fra begynnelsen av 1990-tallet, og dette har blitt en viktig inntektskilde for klubben ved siden av mange andre. Det kan for eksempel nevnes at Vestfossen er en av de foreningene i Buskerud som får inn mest penger gjennom Norsk Tippings "grasrotandel" - bare storklubbene Strømsgodset og Mjøndalen er større.

I [[2009]] vant Vestfossen overraskende NM i beach-håndball, men eller har ikke foreningen gjort seg særlig gjeldende på toppidrettsnivå de siste tiårene. Derimot har den rekruttert en del av landets viktigste idrettsledere. [[Anders Besseberg]] har i flere år vært leder for det internasjonale skiskytterforbundet, og søstrene [[Inger Marie Holte]] og [[Tove Paule]] har hatt viktige posisjoner i det internasjonale turnforbundet. I [[2007]] ble Tove Paule også valgt til Idrettspresident slik at VIF ved hundreårsjubileet har den øverste lederen for norsk idrett blant sine medlemmer.

* Vestfossen Idrettsforening 100 år 1910-2010