Vestre Flagstad (Vang gnr. 27)

Vestre Flagstad
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	27
Type:	Matrikkelgard

Vestre Flagstad er en matrikkelgard i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune. Nabogardene Vestre og Østre Flagstad ligger øst for Flagstadelva, som de også har gitt navn til.

Utover video laget av TV-Øst/Per-Øivind Sandberg er dette i hovedsak råtekst fra Sevald Skaares bygdebokkladd og en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som er lagt ut under lisensen cc-by-sa.

Video

TV- Øst og Per-Øivind Sandberg har laget en videopresentasjon som beskriver Flagstads historie og situasjon idag. Kari Bay Haugen er med som intervjuer.

Storgårder i Innlandet - Flagstad Østre og Vestre (YouTube).

Teksten her er Per-Øivind Sandbergs "manus" i forbindelse med TV-Øst's produksjon av video om Flakstad.

Flagstad, ryddet i merovingertid, ca. 1400 år siden, utskilt fra det gamle høvdingsetet Åker. Forstavelsen kommer trolig av det gammelnorske ordet fleki, som betyr bred stripe. En annen forklaring kan være at forstavelsen er navnet på elva som renner gjennom eiendommen I følge Hamarkrøniken fra ca. 1550 er Flagstadbrua grensen mellom Hamar by og Vang.

Flere fornfunn herfra, særlig oppsikt vakte et funn fra 1911. Under pløying kom man over en rekke arkeologiske funn og dette ble slått stort opp i lokalpressen som antydet at det kunne dreie seg om en stormannsgrav med et knippe av våpen på størrelse med Gokstadfunnet. Ved nærmere undersøkelser viste det seg at det var en kvinnegrav med et par flotte spenner og brosjer og andre pynteting, men våpnene viste seg å være kjøkkenredskaper.

Alt i middelalderen var det to gårder på Flagstad, østre og vestre, som begge betalte full skatt. Begge gårdene hadde ligget under kirken i katolsk tid og begge ble overtatt av kronen i 1537 som står som eier i skattematrikkelen i 1647, men må etter den tid ha kommet under Storhamar, trolig da Hannibal Sehested fikk Storhammargodset av sin kongelige svigerfar. I skattelistene på 1660-tallet er nemlig Flagstad eiendommene omtalt som Hammergods under Storhamar.

Storhamareieren Grønbech kom i økonomiske vansker tidlig på 1720-tallet og pantsatte Flagstad til offiseren Huitfeldt i 1726 de to Flagstadgårdene for 2000 daler, men allerede i 1727 kjøpte leilendingene på de to Flagstadeiendommene sine bruk og ble selveiere. En senere eier på Storhamar, krigskommisær Hetting forsøkte å få kjøpt tilbake begge Flagstadgårdene, bl.a. bekkekverna under Østre Flagstad og anla sak om dette i 1794, men tapte på alle punkter.

Fra Østre Flagstad er det flere kjente etterkommere av den bonden som knapt 20 gammel kjøpte eiendommen i 1756 av sin far. Det som er litt påfallende er at denne Ole Olsen drev denne eiendommen i nesten 56 år før hans eldste sønn Ole overtok. Den yngste sønnen Mikkel utdannet seg til børsemaker og flyttet inn på husmannsplassen Strandstuen under Storhamar i 1840.

Strandstuen sammen med fire andre husmannsplasser lå i det området som i 1849 ble bygrunn for den gjenreiste byen Hamar. I 1860-årene ble husmannsplassen kjøpt av Mikkel Olsens sønn, Ole Mikkelsen, også han børsemaker. Hans sønnedatter Kirsten ble født i Strandstuen sommeren 1895, og denne eiendommen er i dag omgjort til museum for den verdensberømte operastjernen.

1875 var det 4 husmenn på Flagstad østre og 5 på Flagstad vestre, til sammen var det da 70 personer som bodde på de to gårdene. Da Flagstad ligger tett opp til bygrensen fra 1849, var det mange som leide løkker på eiendommene hvor man kunne dyrke poteter og grønnsaker til sitt hushold.

Flere av familiemedlemmene på Flagstadeiendommene flyttet tidlig inn til nybyggerbyen Hamar i 1850-60-årene og satte sitt preg på dette tettsted, bl.a. gjennom oppstart av flere virksomheter og drift av Hamar bryggeri. I 1880-ÅRENE BLE DET AV HAMAR KOMMUNE ANLAGT ET VANNVERK I FLAKSTADELVA MED TINGLYST RETT FOR HAMAR KOMMUNE TIL Å FØRE VANNET OVER DE TO FLAGSTADEIENDOMMENE. I 1930-årene ble det OGSÅ etablert et skikkelig flomverk LANGS ELVA for å sikre jordene mot flomskader.

De to Flagstad gårdene har i dag samlet ca. 1000 mål innmark og det drives som vanlig er på Hedemarken med gris, poteter og korn.

Eiendommens beliggenhet og grenser

Flagstad vestre ligger nord for Vienkrysset og grenser til Flagstad østre og Store Imerslund i øst, Flakstadelva i vest og bebyggelsen i Trehørningen i nord(Med unntak av et lite belte på tvers nord for garden som tilhører Flagstad østre). I tillegg eier Flagstad vestre eiendommen Tronhusholmene som er arealet mellom Flagstadelva og E6.

Forklaring på navn

Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne

27. 28. Flakstad vestre og østre. Udt. f£a`kksta. ― Flagestadt 1520. Flachestadt (nordre) HC. Flagstadt 1578. Flagstaa 1593. Flagsta 1604.1/1, 1/1. Flagstad 1669. Flagstad vestre og østre 1723. De ældste Skriftformer tyde paa en anden Oprindelse her end ved Flakstad i Nes Rom. (Bd. II S. 341), der opr. har havt t istedetfor k og sandsynlig har lydt Flatarstaðir. Vi have endnu en Elv Flaga eller Fløga i Vaaler i Solør (skal udtales med Enstavelsestone), og af det samme Elvenavn kan ogsaa Flagestad paa Lesje og Flage paa Voss forklares. Har man ogsaa her dette Elvenavn, kan den opr. Form have været Flagarstaðir. Man kan ogsaa tænke paa samme Oprindelse som ved Flakestad i Vaaler Sml. (Bd. I S. 361).

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Vestre Flagstad: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum