Vestre Narmo (Vang gnr. 33/1): Forskjell mellom sideversjoner

| areal =  

| bruk =  

| gateadr =  

| postnr =  

| bgfarge =  

}}

Garden het lenge Nedre Narmo, men etter at Øvre Narmo fikk ny eier i 1846 ble husene etter hvert flyttet slik at de ble liggende nedenfor og østenfor Nedre Narmo. Etter dette ble navnene på gardene endret fra Nedre Narmo til Narmo vestre og fra Øvre Narmo til Narmo østre.

Narmo nedre og Narmo øvre oppsto i 1717 da daværende eier av Storhamar, Jens Hansen Grønbech, delte garden i to og solgte de nye gardpartene til henholdsvis Niels Helgesen og Peder Gulbrandsen, som begge var siste ledd i leilendingsslektene på den gamle garden Narmo.

{{thumb|Narmo-kart-østre og vestre.jpg|Narmo-gardene. Narmo vestre med bnr. 1.  ©2020 Norkart AS, Geovekst og kommunene.}}

Narmo vestre ligger ved vegkrysset mellom fylkesveg D60 og D102. Bebyggelsen  ligger på vestsiden av Narmovegen (fylkesveg D102) og syd for Bjørgedalsvegen (D60), og nær inntil begge disse ferdselsårene. Garden ligger i slakt sørhellende terreng.

{| class="wikitable"

1593. Narmou 1604.1/1. Naremou 1669. Narmoe 1723.

aker GN. 36 og 160.

|}

Opp gjennom århundrene har navnet hatt flere skrivemåter.<br>

Nærmoo ble brukt i 1520. Narmo ble brukt allerede i 1578, mens på 1600-tallet ble Narmou, Narmoe og Narmo brukt parallelt.

   

'''1782-1801'''<br>

Niels Larsen var eier fra 1782 til 1801. Hans første kone, Marte Andersdatter, var født på Bjørge, døpt 1. juni 1755, død på Narmo vestre 4.8.1816. Niels og Marte var barnløse og solgte garden i 1801 til Martes brorsønn Børre Christophersen fra Bjørge som hadde arbeidet på garden noen år.

'''1843-1875'''<br>

1. august 1843 utstedes det tre dokumenter på Narmo - jfr pantebok nr. 5a, 1839-1844  

{| class="wikitable"

«Mellem Brugeren af Dahlseng, Johannes  Larsen, og Brugeren af nedre Narmoe, Simen Larsen, angaaende et Vandspring som  i den sidstnævnte har faaet Tillatelse at udtage paa Dahlseng Eiendele paa saadane  Vilkaar:

'''1875-1911'''<br>

Anne og Simen solgte Nedre Narmo til Annes sønn '''Ole Christensen''' ved <u>[[Kjeldearkiv:Skjøte 1875 Narmo i Vang på Hedmarken|skjøte]]</u> datert 10.7., tinglyst 5.8.1875, for en samlet sum 3300 spesidaler, som inkluderer gardens verdi taksert til 1500 spd samt gardens besetning, redskaper og fjorårets avling - 1800 spd. Medregnet var også livslangt føderåd til Simen og Anne, gitt i forskrivelse samme dato, verdsatt til 120 spd årlig. I et tredje dokument s.d. undertegnet Ole Christensen en panteobligasjon hvor han låner 1200 spd av Børre Simensen Narmoe til 5 prosent årlig rente. Han forpliktet seg til å tilbakebetale lånesummen senest seks måneder etter oppsigelsesvarsel fra kreditor. Dokumentene ble  tinglyst 5.8.1875.<ref>Pantebok 5 1872-1884 folio 217b - 219a. Føderådet ble avlyst 24.4.1897.</ref>

I 1956 ble vannverket solgt til Vang kommune. Det var drift her fram til 1987. Høydebassenget er fortsatt i bruk.   

Ingrid og Ole fikk 4 barn.

Ole Narmo, bruker 1875-1911, hadde ferding (kjøring) til Trysil med høy og havre.

I '''1956''' ble det gjennomført en spørreundersøkelse på Narmo med føderådsmennene på begge Narmogardene, begge rundt 80 år. Det var Syver, f. 1873, på Narmo vestre og Jens, f. 1878, på østre. Det ble spesielt spurt om inn- og utmark. Her er det Syver fortalte om

'''1708-1750/1758'''<br>

Nils og Anbjør fikk barna:

2.    '''''Peder''''', f. 1711 Narmo, d. 1711 barn 8 dager Narmo, gravlagt 8. februar 1711 Vang krk.

'''1750/1758 - 1782'''<br>

Lars overtok halve garden etter sin far i 1750, og den  andre halvparten i 1758.  

4.    '''''Inger''''', f. 1754 Narmo, d. Mars 1755 pige 11 uker Narmo.

6.    '''''Pernille''''', f. 1758 Narmo vestre, d. 1759, gravlagt 6. mai 1759 pige 1 år 3 uker Narmo.

7.    '''''Ole''''', f. 1760 Narmo, bruker på [[Dalby (Vang gnr. 55)|Øvre Dalby]] 1787-1820, d. 5. september 1844 føderådsmann 85 år [[Dalby (Vang gnr. 55)|Øvre Dalby]], Vang. Han giftet seg 1. g. med ''Marte Arnesdatter'', 11. mai 1787 i Vang krk, f. 1764 på Blestad i Vang (datter av Arne Olsen Blestad og Olia Johansdatter), d. februar 1812 Vang.  Han giftet seg 2. g. med ''Ragnild Kristensdatter'', 20. mai 1812 i Vang krk, f. 1771, d. 5. juni 1857 føderådskone 86 år Dalby Øvre, Vang.

9.    '''''Pernille''','' f. 1764 Narmo, d. 1773 pige 9 år 11 mdr. Narmo, gravlagt 19. september 1773 Vang krk.

'''1801-1843'''<br>

Barn:

2.    '''''Marte''''', f. 3. mai 1806 i Narmo nedre, d. 13. mars 1883 føderådskone Snarud. Hun giftet seg med ''Anders Larsen'', 21. mars 1834 Vang krk, f. 23. februar 1813 :Snarud vestre i Furnes (sønn av Lars  Andersen V Aas og Anne Larsdatter Snarud vestre), d. 24. januar 1895 føderådsmann/enkemann Snarud.

:(sønn av Herman Kristoffersen og Marte Jakobsdatter), d. 9. september 1880 føderådsmann Holstad, Furnes krk.

5.   '''Christopher [Kristoffer]''', f. 30. august 1816 i Narmo nedre, d. 20. januar 1840 gårdmanns sønn 23 år Narmo.

'''''Simen Larsen''''', f. 11. desember 1815 Gjørsli i Vang (sønn av Lars Pedersen Krogstad og Kirsti Poulsdatter Gjørsli), d. 8. januar 1897 føderådsmann Narmo vestre.  Han giftet seg med '''''Anne Børresdatter''''', 14. februar 1843 Vang krk, f. 1. oktober 1812 Narmo vestre (datter av Børre Christophersen Bjørge og Anne Andersdatter Aas Vestre), d. 5. mars 1897 føderådsenke Narmo vestre.

Annes sønn Ole blir neste bruker.

'''1875-1911'''<br>

Barn:  

4.    '''''Nils''''', f. 16. april 1878 Narmo vestre, d. 29. august 1880, barn 2 år 4 mdr. begravet Vang krk.   

6.    '''''Nils''''', f. 27. juli 1882 Narmo vestre Vang, d. 17. oktober 1942 ugift Gaustad, Stange.   

8.    '''''Anne''''', f. 2. juni 1887 Narmo vestre, konfirmert 6. april 1902 Narmo vestre.

I 1740-årene finner vi at det bodde folk i Nerstuen under Narmo vestre.<br>

1773 har vi opplysninger om folk som bodde på østre Narmoeie, men vi vet ikke hvilken plass dette var. De tidligste husmannsplassene ble ofte kalt -eie i skriftlige kilder, men disse kan likevel godt være en av de kjente plassene.<br>

På et kart fra 1820 er det plassert to stuer som kalles Narmostuer. Den nederste er godt kjent, det er Nerstuen, navnet tilsier at det også fantes en øvre Narmostue.<br>

== Andre  personer som har hatt tilknytning til Narmo vestre ==

== Sætrer ==

Sætra var i bruk til 1928. Løkka ble brukt til ungdyrhavn til 1945. Når buskapen var på sætra, ble det slått høy, og på vinteren ble det kjørt ned til garden på sleder med karm foran og bak og spesielle skier på sidene.

== Kilder og litteratur ==

*  ''Sevald Skaares bygdebokkladd.'' Han var engasjert av historielaget til å skrive bygdebok 1972-1975, men fikk ikke fullført arbeidet. Deretter ble Odd Stensrud engasjert.

* ''Anders  Andersson'' 04.06.1997. Manuskript gitt i gave til Vang historielag (Anders Anderssons slektsbeskrivelse fra Veståsen).

*[https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS37655%408535=on Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne''.]

[[Kategori:Garder]]

[[Kategori:Vang på Hedmarken]]

{{bm}}