Vien (Vang gnr. 5)

Vien
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	5
Type:	Matrikkelgard
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka. Teksten er i hovedsak råtekst fra Sevald Skaares bygdebokkladd.

Vien er en matrikkelgard i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune. Garden ligger i utkanten av tettbebyggelsen på Hamar, vest for E6 og Flagstadelva. I 1903 var det bare 3 bruksnummer under Vien, men i 1950 hadde tallet steget til 27.

Vienvegen har navn etter garden.

Eiendommens beliggenhet og grenser

Garden har alltid hatt sentral beliggenhet. I dag grenser eiendommen til Kluke, Tommelstad, Smeby tettbebyggelse og Sælid. Den nye riksveg E 6 passerer rett øst for garden, og det er meget kort vei til Hamar.

Vien kjøpte Lerhushagen gnr 22/6 i 1932 og eier fortsatt denne eiendom. Dette arealet ligger nord for Vien og mellom E6 og bebyggelsen på Solvang. Arealet er idag tilnærmet det samme som gjenværende areal på Vien.

Forklaring på navn

Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne

5. Wien. Ext. ví`en, ví:n. ― Nevnt som Ødegaard under Kluke 1669 og 1723, se ovenfor. *Viðin, se Nes GN. 4.

Sevald Skaare skriver:

Navnet er sammensatt av vidr som tyder skog og viu = havnegang - altså "skogshavn" fritt oversatt.

Gardshistorie

Eiendommen tilhører noe av den eldste bosetting i Vang. Dette, bekreftes både ved beliggenhet, gravfunn i området og gjennom navnet. Kluke og Børstad med Disen er nabogarder, Sælid og Åker ligger heller ikke langt unna. Gravfunn fra disse garder både fra steinalderen og den eldre jernalder tyder på at rydningen kan dateres tilbake til disse tidsepoker.

Vien finnes (først) omtalt i Landkommisjonen for 1661 og da som ødegård under Kluge. Det samme er tilfelle i matriklene for 1668-69 og 1723.

Det berettes at sorenskriver Hans Carstensen Tanck på Kluke søndre lot Vien rydde bg satte husfolk der. Tanck overtok Kluke søndre i 1634, og ble boende der til sin død i 1676, og en gang i denne periode har altså oppdyrkingen skjedd. Senere fulgte Vien de samme eiere som Kluke søndre.

Etter den tidligste noenlunde utførlige beskrivelse av eiendommen (i matrikkelen for 1723) ligger den i sollien, er litt tungbrukt, men jordarten er god - altså en god gard.

Den hadde seter i Ruskåsen, men ingen skog eller husmannsplasser (?) og heller ikke andre herligheter.

Lerhushagen gnr 22/6

Ved skylddeling avholdt 8/11 1932 og tgl. 15/11 s.å. ble denne eiendom fraskilt Lerhus (g.nr. 22/1) og gitt i skyld 6 mark, Idag er skylden 5,39 skyldmark.

Det var Asbjørn Skraastad (eieren av Lerhus) som da hadde kjennelsen til bruket. Ifølge skjøte av 3/10 1933 tinglest 16/10 s.å. fra Asbjøpn Skraastad til Karl Vetten på denne eiendom og g.nr. 22/5 Lerhussveen. Lerhussveen ble senere i 1934 solgt videre av Karl Vetten til Anne L. Narmo.

Denne eiendommen har fortsatt samme eier som gnr 5/1. Eiendommen utgjør ifølge seeiendom 142 daa.

Oppsittere

1693 – 1707

Helge Bjørnsen

Helge Biørnsen fikk skj. 22/12 1693 mot 56-2-16 til Niels Tanck i Solør,og M. Boe Hansen i Ringsaker - med Hans Boesens mors samtykke. Helge B. hadde en sønn som overtok garden. Helge B. var gift 2. g. m. Guri Larsdtr.

Etter (1) Helge Biørnsen var det skifte 18/1 1709.

Han var g.1. g. med Kari Nielsdtr.

Barn:

1. Nils f. omkr. 1687

2. Ole f. omkr.  1691

3. Erik f.omkr   1695 gift med enken på Valum

4. Kari f omkr.  1697

2. gang gift med Guri Larsdatter

Barn:

1. Helgesdtr

2. Ragnhild  f. omkr. 1700

3. Anna        f. Omkr. 1707

Løsøret ble tatt til inntekt for 44 rdr. Vien stod til underpant for 90 rdr. Arvingene fikk 40 rdr.

1709 - 1740

Nils Helgesen

Nils Helgesen fikk odelsskj. På 1/2 skp. i Vien 22/1 1709. Skjøtet ble utstedt av hr. Hans Bossen til Ringsaker. Nils ble for anledningen forstrekt med et lån på 20 rdr. Garden ble samme år pantsatt for 90 rdr.

På tinget 6/11 1713 lot monsr. Knud Boesen lyse sin odel og pengemangel til garden som var solgt ut av slekten i hans umyndige år. 24/7 1719 ble Nils dørnt til å fravike garden mot 90 rdr. på tinget 24/3 1729 lyste hr, Christopher Tanck sin odel.

Knud Boesen(Krigsproceur) Per Berg mener det er det samme som krigsprocurator - "krigsadvokat"). Han ble 24/7 1719 tildømt garden mot 90 rdr.. Året etter solgte han garden tilbake til oppsitteren.

Nils Helgesen fikk 2. skj. 8/3 tgl. 5/4 1720 mot 115 rdr. Som Nils måtte låne mot pant i garden. I sin tid overlot Nils garden til en sønn.

1740 – 1763

Helge Nilsen

Helge Nilsen fikk skjøte 19.12.1740, tgl. 13.07.1741 mot 140 rdr. Og til de rette odelspretendentene (Mansr. Sverdrup) hva de ble forlikt om og føderåd til  foreldrene. Disse skulle bruke halve garden så lenge de fant for godt. Når de ikke lenger maktet å bruke den skulle de få føderåd Helge Nilsen betalte i 1740 25 rdr. Mer enn garden var pantsatt for. Til gjengjeld skulle faren være med på å bekoste en ny stue i garden - «til desto bekvemmeligere bolig for oss begge». Føderådsfolkene skulle beholde den ene stuen. Den nordre stue og loft og den felles stue.

Helge Nilsen var gift med Ane Olsdatter. Ved skifte etter konen 26.04.1747 ble garden tatt til inntekt for 140 rdr. Og utlagt (utlegg) til kreditorene.

Etter Helge var det skifte 26.10.1763.

1763 – 1767

Ragnhild Nilsdatter

Helge var 2. gift med Ragnhild Nilsdatter. 4 år etter mannens død overlot hun garden til en stesønn,

Ole Helgesen.

Etter Ragnhild var det skifte 03.04.1788

Barn etter Ragnhild:

1. Anne gift med Anders Nilsen Frebergseie

2. Pernille gift med Johannes

Stesønn: Ole

Marte gift med Christopher Halvorsen m/sønn Halvard. (Var sansynligvis Ragnhilds stedatter?)

1767 – 1784/86

Ole Helgesen

Ole Helgesen fikk skjøte 26/5 1767 mot 400 rdr. og føderåd til stemoren samt skikkelig underhold for sin vanføre bror Nils Helgesen. 100 rdr. skulle stå rentefritt i garden så lenge føderådskonen levde. Ole var g.m.Mari Nilsdatter f. omkr. 1735 (føderåd i 1801). Etter Ole var det skifte 27/11 1784. Løsøre 54 rdr. Gården 450 rdr. Kreditorene fikk ikke dekning. 2 år senere solgte enken garden. Ole etterlot seg disse barna:

1. Helge f. omkr 1767. var i 1790 tenkt på å løse inn garden, men solgte isteden sin odel. I 1810 på Narumseie, i 1810 også på Smeby under Sælid.

2. Nils f. omkr. 1770

3. Anders f. omkr 1774

4. Marte f. omkr 1779 – ugift 1810

Etter Mari var det skifte 30.03.1810. På barnas vegne møtte Anders Nilsen Frebergseie.

1784/1786 – 1790

Mikkel Larsen Børstad

Mikkel Larsen Børstad brukte garden i 1784 og fikk skjøte 17.03.1786 mot 799 rdr. Og forannevnte føderåd. Selgeren (føderådskonen) beholdt 6 høymåls vidde kuer, skulle ha 2 kornmål, 8 lass med ved m.m. Selgeren skulle sørge for våronna. Solgte garden i 1790.

1790 – 1809

Anders Andersen Sandvold

Anders Andersen Sandvold(vestre) Furnes f. På Hølstad, dpt. 01.10.1752 fik skjøte 01.07.1790 mot 800 rdr. (eier av Sandvold vestre 1786 – 92). 15.12.s.å. fikk han odelsskjøte mot 200 rdr. Til Helge Olsen. Anders var gift med Anne Olsdatter.

Av barn kjennes:

1. Anders, døpt 11.03.1787

2. Ole døpt 30.11.1788, begr. 01.03.1789

3. Ole f. omkr. 1791.

Anders ga fra seg garden i 1809 til eldste sønn.

1809 – 1849/1854

Anders Andersen

Anders Andersen fikk skjøte 11.03.1809 mot 1000 rdr. D.C. og føderød til en årlig verdi av 30 rdr.

Før Anders døde fikk sønnen Lars kjøpt garden for 1000 spdr. og føderåd til foreldrene – 24.03. 1849, det ble ikke utstedt skjøte mens Anders levde.

(Johanna g.m. Jens Flakstad vestre. Det er ikke nevnt hvem Johanne er, men hun må være datter til A.A.?)

1854 – 1868

Lars Andersen

Lars Andersen fikk skjøte 29.03.1854 mot 1000 spd. og føderåd til en verdi av 63 spd. årlig etter kontrakt av 08.06.1850.

1868 – 1884

Johannes Skjerpen

Johannes Skjerpen fikk auksjonsskjøte 05.11.1868 mot 1460 spd. Skjøte utstedt 28.11.1868. Samme år ble en seterløkke på Ruskåsen fraskilt.

1884 -

Guldbrand Halvorsen Hoelset

Guldbrand Halvorsen Hoelset kjøpte garden i 1880-årene av forrige eier – Skjerpen fra Veldre. Skjøte til Peter Hoelset 05.05.tgl. 06.05.1884 av 12.000 kroner. Skjøte fra Johs. Skjerpen. (Guldbrand og Peder Hoelseth er nevnt senere, og var da sannsynligvis samiere)

var gift med Marte Halvorsdatter Hoelseth. De hadde en sønn som var abnorm – Halvor – og som døde 1915-16, ca 50 år gammel.

Halvor Kluke

Halvor Kluke, gift med Ole Jensdatter kjøpte garden av G.H.K.

Martinus Halvorsen Kluke

Martinus Halvorsen Kluke f. 1892, bror til nedennevnte Karl Bårdsen Wetten's mor. Ungkar. Han hadde garden i ca 2 år.

1897 -

Karl Bårdsen Wetten

Karl Bårdsen Wetten f. 01.02.1866 i Furnes. Gift 26.01.1899 med Eli Mikkelsdatter Gålås nedre f. 13.09.1874. Kjøpte Vien i 1897 av Marius Halvorsen Kluke. Karls bestefar Knut Bårdsen gift 1. med Gønner Storihle.

Barn:

1. Nils som giftet seg til Nedre Gålås Eli Mikkelsdatter

2. Bård betalte sin arv for retten til Wetten, gift med Gønner Halvorsdatter Kluke

3. Sidsel gift med Per Alu født på Viker

4. Haagen gift med Marte (Roterud) født Mauset. Glassmester på Hamar. Senere gardeier i Oslo

Bård Wettens barn:

1. Knud brukte Wetten (f. 1849)

2. Halvor død ca 16 år gammel på Kluke

3. Gustav på Kveberg. Gift med Marit Lerhus.

4. Johan i Oslo. Gift med Karoline Thommasen

5. Ole. Ungkar. Var i Amerika. Senere anleggsingeniør i Norge hvor han døde.

6. Nils. Gift med Marthe Østby, Veldre. Kjøpte Gjerlu i Løten

7. Gønner. Gift med Andreas Gjes (?) øvre, Nes

8. Karl

Heretter opplysninger fra grunnboka(Stemmer ikke helt med foranstående):

1901

Karl Wetten

Skjøte av 12.09. tgl 19.09.1901 fra Petter Holseth til Karl Wetten for kr 9.350,-

1957 – 1969/1975

Birger Wetten og Arne Wetten

14.09.1957, hjemmelsovergang til avdøde Karl og Eli Wettens arvinger til

1. Birger Wetten f 27.06.1898 og

2. Arne Wetten f. 02.11.1910

på bl a denne eiendom. Eiendommens verdi er satt til kr 80.000,-

1969

Bård Wetten

Skjøte av 18.03.1969 fra Birger Wetten til sin nevø Bård Wetten f. 14.04.1944 på halvpart av denne eiendom for kr 30.000+ husrett til 5-årlig verdi kr 6000,-.

Hjemmel: Arne Wetten og Bård Wetten

1975 - dd(2023)

Skjøte av 30.01.1975 fra Mabel Wetten til sin sønn Bård Wetten f. 14.04.1944 i halvpart i bl a denne eiendom for kr 100.000,-, hvorav kr 15.000,- for løsøre.

Hjemmel: Bård Wetten

Fradelte eiendommer

Det er bare rimelig at Vien gard ved sin beliggenhet nær Hamar og tettbebyggelsen omkring byen, har vært sterkt utsatt for pågang etter tomter og tomtebruk, og en rekke slike er unnasolgt.

Se eiendom har registrert 35 bruksnr under gnr 5/1.

Vien nedre g.nr.5, b.nr. 7 er ett av disse.

Denne eiendom ble fraskilt Vien (5/1) ved skylddelingsforret- ning av 11/4 1914 tinglest 20/4 s.å. og fikk i skyld 25 øre. Skylden er i dag 0,25 skyldmark. Ved skjøte fra Karl Wetten av 10/10 1927 tinglest 1/11 s.å. ble eiendommen unnasolgt til byråsjef H. Kåterud for kr. 1200,-.

(Dette er en eiendom hvor husa ble fjernet i forbindelse med utbygging av Vienkrysset. I bygdebokmaterialet foreligger en takst over bygningene fra 1925 samt en vernevurdering fra 1990)

Jord, skog og husdyr

De første mer detaljerte oppgaver over areal finnes i matrikkelen for 1863. Åker og dyrket eng utgjorde da 60 mål

(1 mål = 2744 alen = 1080 kvadratmeter), naturlig eng 38 mål. Utslått på Ruskåsen,

Norske Gardsbruk 1968 er arealet dyrket jord 110 da., annet jordbruksareal 30 da. og produktiv skog 70 da. Arealet dyrket jord har altså øket ganske vesentlig siste ca. 100 år.

Det samme er tilfelle med utsæden (og avlingen) der oppgavene går lenger tilbake i tiden:

Sålede i

1668-69: 3 t. Utsæd - kornavlingen 10 tønner.

1723: 1 sk. rug, 2 t. bygg, 1 t. bl.korn, 4 sk. havre og 2 sk. erter, tils. = 3 7/8 t. Kornavlingen var d.å. 1t. og høyavlingen (var d.å.) 13 lass. I 1863 var utsæden 12 t. korn og 12 t. poteter og avlingen 80 t. korn og 55 t. potet og dessuten 50 skippund høy.

Dyreholdet de forskjellige år var:

År	Hester	Storfe	Sauer	Geiter	Svin	Høner
1709	2	6	8	9	4
1723	1	7	4	-	-
1784	2	5	3	-	1
1965	-	9	-	-	-
1968	-	7	-	-	2	30

Se eiendom oppgir et areal på 135,1 daa.

Eieren av Vien kjøpte i 1932 Lerhushagan, gnr 22/6, og denne eiendom har fortsatt samme eier som gnr 5/1. Eiendommen utgjør ifølge seeiendom 142 daa.

Brukere/eiere

Se foreløpig kapittel Gardshistorie

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Vien: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum

Husmannsplasser

Vang historielag har i samarbeid med NIKU hatt et prosjekt med registrering og kartfesting av husmannsplasser i Solvangområdet. NIKU har her laget en presentasjon av prosjektet og kartfesting av husmannsplassene for de eiendommene som har husmannsplasser her. Du finner Husmannsplasser Solvang her. Her får du ulik informasjon ved å scrolle nedover i venstre kolonne. Du kan velge hvilken eiendom du vil se husmannsplasser for og ved å klikke på plassen får du fram litt opplysninger om plassen.

Oversikt over Vien sine husmannsplasser på Solvang:

Nedre Vien/(Lille Vien?)/plass

Vienhaugen/(Lund)

Smedbakken

Vienbakken/Vienstuen

Vienhagen nedre/plass

Vienhagen øvre

I Skaarets bygdebokkladd er det gitt følgende opplysninger som også berører Lerhushagan:

1. Sandbakken utlagt for ca. 30 år siden. Dessuten i
2. Lerhushagens 1) Blankerud - bortleiet husvær (i 1965) 2)Lerhusbakken, der eieren av husvær har forpaktet at par mål jord.

Litteratur og kilder

• Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den 1 juli 1903 i Hedemarkens amt. Utg. Finans- og Tolddepartementet, J. M. Stenersen & Co.s Forlag, 1903. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 63.
• Matrikkelutkastet av 1950.
• Sandberg, Per-Øivind: Gatenavn i Hamar.
• Sevald Skaares bygdebokkladd.
• Gammel grunnbok
• Seeiendom

Videre lesing

• Norske Gardsbruk - Hedmark fylke 1, 1969. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 402.