Vigsnes Kobberverk: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: '''Vigsnes Kobberver''', opprinnelig ''Vigsnæs Kobberværk'' var et kobberverk som ble startet av det franskeide selskapet Societe des Mines et Usines de cuivre de Vigsnaes i 1866 på nordvestsiden av Karmøy. Kobberverket omfattet Gamle Vigsnes gruve og Rødklev gruve. Samlet produserte kobberverket fire millioner tonn råmalm inntil driften ble innstilt 1972. Gamle Vigsnes gruve ble drevet i årene 1866–1894 til et dyp av 732 meter, og produserte 1,4 millioner to…)
 
Ingen redigeringsforklaring
 
(2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Viksnes - no-nb digifoto 20160311 00193 bldsa NGU0464.jpg|Bilde som skal være fra verket.|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
'''[[Vigsnes Kobberverk]]''', opprinnelig ''Vigsnæs Kobberværk'' var et kobberverk som ble startet av det franskeide selskapet [[Societe des Mines et Usines de cuivre de Vigsnaes]] i 1866 på nordvestsiden av [[Karmøy]]. Kobberverket omfattet Gamle Vigsnes gruve og Rødklev gruve. Samlet produserte kobberverket fire millioner tonn råmalm inntil driften ble innstilt 1972.


'''[[Vigsnes Kobberver]]''', opprinnelig ''Vigsnæs Kobberværk'' var et kobberverk som ble startet av det franskeide selskapet [[Societe des Mines et Usines de cuivre de Vigsnaes]] i 1866 på nordvestsiden av [[Karmøy]]. Kobberverket omfattet Gamle Vigsnes gruve og Rødklev gruve. Samlet produserte kobberverket fire millioner tonn råmalm inntil driften ble innstilt 1972.
Gamle Vigsnes gruve ble drevet i årene 1866–1894 til et dyp av 732 meter, og produserte 1,4 millioner tonn kis med 1,6 prosent kobber. I Rødklev gruve ble det produsert cirka 2,6 millioner tonn malm med 0,8 prosent kobber og 1,7 prosent sink.


Gamle Vigsnes gruve ble drevet i årene 1866–1894 til et dyp av 732 meter, og produserte 1,4 millioner tonn kis med 1,6 prosent kobber. I Rødklev gruve ble det produsert cirka 2,6 millioner tonn malm med 0,8 prosent kobber og 1,7 prosent sink.
På slutten av 1800-tallet var kobberverket landets største bergverk og blant de største kobberverkene i Nord-Europa. Verket stod for 70 % av Norges eksport og det travleste arbeidet 750 personer i gruvene mens 3000 var bosatt på Vigsnes.


Fra 1912 overtok Vigsnes Kobberverk A/S driften fram til nedleggelsen i 1972. A/S Sydvaranger drev deretter undersøkelsesarbeider fra, til 1976, men det ble ikke funnet drivverdige reserver.
Fra 1912 overtok Vigsnes Kobberverk A/S driften fram til nedleggelsen i 1972. A/S Sydvaranger drev deretter undersøkelsesarbeider fra, til 1976, men det ble ikke funnet drivverdige reserver.
Linje 12: Linje 14:
* [https://visitkarmoy.no/historiskevisnes Gruveområdet] på Opplev Karmøy
* [https://visitkarmoy.no/historiskevisnes Gruveområdet] på Opplev Karmøy


{{Artikkelkoord|59.35252,5.22282|Ø}}
{{Artikkelkoord|59.35252|N|5.22282|Ø}}
[[Kategori:Bergverk]]
[[Kategori:Bergverk]]
[[Kategori:Smelteverk]]
[[Kategori:Smelteverk]]

Nåværende revisjon fra 10. des. 2023 kl. 15:50

Bilde som skal være fra verket.

Vigsnes Kobberverk, opprinnelig Vigsnæs Kobberværk var et kobberverk som ble startet av det franskeide selskapet Societe des Mines et Usines de cuivre de Vigsnaes i 1866 på nordvestsiden av Karmøy. Kobberverket omfattet Gamle Vigsnes gruve og Rødklev gruve. Samlet produserte kobberverket fire millioner tonn råmalm inntil driften ble innstilt 1972.

Gamle Vigsnes gruve ble drevet i årene 1866–1894 til et dyp av 732 meter, og produserte 1,4 millioner tonn kis med 1,6 prosent kobber. I Rødklev gruve ble det produsert cirka 2,6 millioner tonn malm med 0,8 prosent kobber og 1,7 prosent sink.

På slutten av 1800-tallet var kobberverket landets største bergverk og blant de største kobberverkene i Nord-Europa. Verket stod for 70 % av Norges eksport og på det travleste arbeidet 750 personer i gruvene mens 3000 var bosatt på Vigsnes.

Fra 1912 overtok Vigsnes Kobberverk A/S driften fram til nedleggelsen i 1972. A/S Sydvaranger drev deretter undersøkelsesarbeider fra, til 1976, men det ble ikke funnet drivverdige reserver.

Kobber fra Vigsnes skal ha blitt brukt til Frihetsstatuen i New York.

Kildere


Koordinater: 59.35252° N 5.22282° Ø